Gjenbruk av digitalt undervisningsmateriell
Mener det haster med å få på plass gjenbruksavtale
UHR-leder Dag Rune Olsen er klokkeklar på at noe må skje snart. Han kan ikke si noe om når en avtale om gjenbruk av digitalt undervisningsmateriell vil være på plass.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen, sier til Khrono at det haster med å få på plass en nasjonal ordning rundt gjenbruk av digitalt undervisningsmateriell.
UiB-rektoren sier samtidig at en slik ordning burde ha vært på plass allerede før nedstengningen i mars.
— Så har jo situasjonen eskalert i takt med pandemien, og nå er vi der at vi er nødt til å finne en løsning på dette. Selv om vi forhåpentligvis etter hvert vil komme tilbake til en normal undervisningssituasjon, så vil gjenbruk av digitalt undervisningsmateriell fortsatt være høyaktuelt i fremtiden, sier Olsen.
På spørsmål om hvor snart en avtale bør komme på plass, svarer UHR-lederen at han ikke har noen forutsetninger for å tidfeste dette.
— Men det må skje snart. Arbeidsgivere, ansatte, fagforeninger og jurister må samles for å se hva man kan få til, sier Olsen.
— Regelverket er uklart
Spørsmålene rundt gjenbruk av digitalt undervisningsmateriell har blitt flere og mer aktuelle i takt med hvordan koronapandemien har utviklet seg de siste månedene. Som Dag Rune Olsen er inne på, vil temaet etter alt å dømme fortsette å være aktuelt i fremtiden.
I begynnelsen av september uttalte prorektor ved NTNU, Toril A. Nagelhus, til Universitetsavisa at NTNU har rett til å bruke alt undervisningsmateriell som er blitt laget ved hjelp av NTNUs ressurser.
Fagforeningene må presse på for å sørge for at de som underviser blir kompensert for den store innsatsen de legger ned
Belinda Eikås Skjøstad, leder, Forskerforbundet, Universitetet i Oslo
Uttalelsen skapte reaksjoner, og opphavsrett, åndsverkloven og eventuell kompensasjon er blant faktorene som har blitt diskutert heftig i høst.
— Jeg må understreke at jeg ikke er jurist, men for meg virker det som at opphavsretten er uomtvistelig. Jeg har oppfattet det slik at man juridisk sett ikke kan si fra seg en opphavsrett, men at man kan forhandle seg fram til at andre kan bruke det man har produsert, sier Dag Rune Olsen, og legger til:
— Regelverket er nok noe uklart når det gjelder digitalt undervisningsmateriell. Det er diskusjonene vi har sett i sektoren bevis på i seg selv.
Han minner om at det i dag kun eksisterer avtaler for skriftlig materiell når det gjelder kompensasjon for undervisningsmateriell og for eksempel lærebøker.
— Men det digitale steget har vi ikke tatt ennå. Her må det gjøres et godt stykke arbeid for å dette på plass. UHRs ønske er at vi får etablert nasjonale avtaler, og at ikke hver enkelt institusjon lager sine egne avtaler, understreker UHR-lederen.
— Aktuelt i 20 år
Ved Universitetet i Stavanger (UiS) arbeider NettOp (avdeling for utvikling av digitale læringsressurser) med utvikling av digitale læremidler og implementering av e-læring ved universitetet.
Avdelingsdirektør Atle Løkken er noe forundret at diskusjonene rundt gjenbruk av digitalt undervisningsmateriell først kommer opp nå, etter å ha vært aktuelt i rundt 20 år, men han understreker at han samtidig forstår at koronapandemien har vært med på å aktualisere temaet.
— Det er forskjell på hva som faktisk er lover og regler og hvordan dette fungerer i praksis, sier Løken til Khrono.
Han mener at det er stor forskjell på hva folk tenker på når de snakker om digitalt undervisningsmateriell.
— Er det en powerpoint-presentasjon? Eller er det en app som er utviklet av et team av ulike eksperter det er snakk om? spør Løkken, og fortsetter:
— Jeg er av den oppfatning at dersom materiell er blitt produsert og påkostet av universitetet, så er det logisk at det er opp til universitetet hvordan dette skal brukes i fremtiden.
— Dette bør ikke være kontroversielt for noen, legger Løkken til.
— Må gå i dialog
Han heller således mer mot det Nagelhus ved NTNU uttalte i september enn mot et syn som fremmer at de som produserer materiell skal kompenseres ekstra.
— Ved UiS er praksis at man alltid spør den som har produsert noe dersom det skal brukes ved en senere anledning. Dette har aldri vært et problem her. Det har aldri blitt noen konflikter av dette.
— Hva hvis vedkommende som har produsert noe sier nei?
— Dersom universitet mener at det er urimelig, må man gå i dialog. I tilfeller hvor vi i utgangspunktet også vet at vi ønsker gjenbruk, avtaler vi også dette i forkant av at utviklingsarbeidet starter, svarer Løkken.
Han understreker videre at det så vidt han vet ikke har vært tema ved UiS at undervisere skal kompenseres ekstra for å produsere digitalt undervisningsmateriell som kan gjenbrukes ved senere anledninger.
— Rent personlig mener jeg at det vil være urimelig dersom det skal være slik, og det vil tjene verken institusjonen eller underviseren. De som begynner å diskutere dette nå, har sovet litt i timen. Det blir en litt rar og kompleks diskusjon. Hvor mange skal få betalt? Hvem skal kompenseres? I de litt mer komplekse læringsverktøyene, er gjerne åtte-ti opphavsretter inne i bildet. Skal alle få ekstra betalt? kommer det fra Løkken.
— Kan ikke vente
En som derimot mener at undervisere absolutt bør kompenseres for produksjon av digitalt undervisningsmateriell, er hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Belinda Eikås Skjøstad.
— Vi vet at det legges ned mange ekstra timer med arbeid for å få digital undervisning opp å gå. Så vet vi også at mye av det som blir produsert, skal gjenbrukes. Med all den ekstra innsatsen som legges ned, kommer naturligvis behovet for ekstra kompensasjon, sier Eikås Skjøstad.
Forbundslederen forteller til Khrono at UiO har vært tydelig på at det vil utarbeides individuelle avtaler på forhånd for undervisere der det er ønskelig med gjenbruk av deres digitale materiale.
— Det betyr både avtaler om at materiell skal kunne gjenbrukes og at det skal foreligge en eller annen form for kompensasjon, presiserer Eikås Skjøstad, som oppfordrer andre institusjoner til å ta tak i dette og få på plass avtaler så snart som mulig.
— Fagforeningene må presse på for å sørge for at de som underviser blir kompensert for den store innsatsen de legger ned, sier Eikås Skjøstad.
— Forskerforbundet ønsker i likhet med UHR en nasjonal avtale, men frem til dette skjer, må hver og en institusjon gjøre sitt for at man har gode løsninger på dette allerede fra nå av. Vi kan ikke gå rundt og vente, og vi opplever at UiO har tatt situasjonen på alvor og at de tar ansvar. Nå må andre institusjoner følge etter, slutter Eikås Skjøstad.