Hun ble verdenskjent som flykaprer. Femti år senere stanset Zoom universitetets nettmøte med henne

Brussel (Khrono): Er makten til å bestemme hvem som skal få snakke for studentene i ferd med å flyttes fra universitetsansatte til store teknologiselskaper? Og bør universitetene hente inspirasjon fra pornobransjen i den akademiske frihetens navn?

Det siste spørsmålet reises av Ida Aalen, teknologiekspert og forfatter av to bøker om sosiale medier, som begge er pensum ved norske universiteter.

— Det finnes en egen parallell teknologindustri i den bransjen, med egne plattformer og betalingsløsninger. De sier «ingen vil leke med oss, da gjør vi det selv». Kanskje universitetene må hente inspirasjon fra pornobransjen? Da må de isåfall bli enige om spillereglene, sier Aalen til Khrono.

Vi skal komme tilbake til hvorfor hun stiller spørsmålet. Bakteppet for både dette og det første spørsmålet er en strid som startet ved San Francisco State University i september.

To professorer ved universitetet hadde invitert til et digital møte om palestinske rettigheter under tittelen «Whose Narratives? Gender, Justice and Resistance: A Conversation with Leila Khaled». Møtet skulle etter planen ha vært på Zoom, den amerikanske teknologiganten som er blitt symbol på den nye digitale møtehverdagen ved universiteter og høgskoler.

Den planen gikk i vasken. Tre dager før møtet varslet Zoom at det ikke kunne strømmes på deres plattform. Nå anklages den amerikanske teknologigiganten for sensur og angrep på den akademiske friheten.

Så hva skjedde?

Også YouTube og Facebook grep inn

Møtet skulle være i form av en rundebordssamtale, der Leila Khaled var en av flere deltakere.

Khaled ble verdenskjent som flykaprer da hun i 1969 var en av to som sto bak kapringen av et fly på vei fra Italia til Israel. Året etter ble hun arrestert da Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) kapret fire fly. Bildet av henne med en kalashnikov ble ikonisk, avisa The Guardian har senere omtalt henne som «the international pin-up of armed struggle».

Femti år senere er den tidligere flykapreren bosatt i Jordan. Hun er fortsatt aktivt medlem av PFLP, den neste største grupperingen i PLO etter Fatah.

Da møtet ble kjent skal universitetet ifølge Inside Higher Ed ha blitt satt under hardt press for å stanse møtet. De siterer et brev til universitetet, signert av en rekke pro-israelske organisasjoner.

I brevet vises det blant annet til at PFLP er terrorlistet av USA, noe de også er av EU. Dette var også sentralt i begrunnelsen fra Zoom, da de varslet at det ikke kan strømmes på plattformen.

De går også hardt ut mot en av professorene bak invitasjonen og anklager henne blant annet for å «frata studentene tilgang til viktig informasjon om komplekse spørsmål av global betydning, samt retten deres til å bli utdannet og ikke indoktrinert». De anklager henne videre for å «oppmuntre til hat» mot jødiske og pro-israelske studenter, og for å ødelegge folks tillit til universitetet.

Det stanser forøvrig ikke med Zoom. Arrangørene bestemte seg for å flytte møtet til YouTube, men der ble det stanset etter tjue minutter. Også Facebook grep inn, og fjernet siden for arrangementet.

Ber institusjoner stille krav til Zoom

Beslutningen fra Zoom har utløst to debatter. Den ene handler om den konkrete saken, den andre om teknologigigantene og den akademiske friheten i møte med en digital universitetshverdag.

Til det siste siterer Inside Higher Ed blant annet John K. Wilson, som er redaktør for bloggen til American Association of University Professors. I en bloggpost slår han fast at saken er en påminning om hvor sårbar den digitale undervisningen er når den er under kontrollen til disse selskapene.

Han mener alle colleger som bruker Zoom burde kreve av selskapet at de på sin plattform «forplikter seg til å beskytte ytringsfriheten i undervisning og arrangementer i akademia».

Han slår også tilbake mot anklagene mot professoren.

«Med denne orwellske tilnærmingen er hun bokstavelig talt skyldig i en tankeforbrytelse. Hun 'fratar studentene tilgang til viktig informasjon' ved å la dem høre en taler», skriver han og legger til at «sensuren av arrangementet peker mot en illevarslende framtid for konservativ 'cancel culture'».

Universitetet jobbet for å unngå sensur

Universitetsledelsen har gitt de to professorene full støtte. I en uttalelse fra rektor og president Lynn Mahoney ved universitetet, heter det at de er «urokkelige» i sin støtte til de ansattes rett til å undervise som de vil uten å bli sensurert.

«Et universitet kan på en og samme tid gi studenter og ansatte frihet til å uttrykke motstridende, til og med støtende, syn og samtidig fordømme antisemittisme, islamofobi, rasisme og andre hatefulle og marginaliserende ideologier. Dette er komplekse spørsmål, men av noe sted burde universiteter være steder der komplekse spørsmål kan diskuteres», skriver Mahoney.

Universitetspresidenten skriver at de har jobbet hardt for å unngå at møtet ble stanset. De skal ha gitt Zoom garantier for at Khaled ikke snakket som medlem av PFLP og at hun ikke mottok noen form for kompensasjon for deltakelsen.

Universitetet avviser at de bryter Zooms retningslinjer, er skuffet over beslutningen fra selskapet, men «anerkjenner at Zoom er et privat selskap som har rett til å lage egne retningslinjer i sin kontrakt med brukerne».

I en uttalelse fra en talsperson fra Zoom, sitert av Inside Higher Ed, heter det at de er forpliktet til å støtte åpen utveksling av ideer, men at det er underlagt enkelte begrensninger i selskapets retningslinjer. Talspersonen viser til at Khaled er medlem av en organisasjon som står på USAs terrorliste og skriver at møtet bryter med retningslinjene.

Avisa viser også til uttalelser fra YouTube og Facebook, som begge viser til egne retningslinjer.

— Kommer ikke unna retningslinjer

Ida Aalen viser til at saken som sagt berører to diskusjoner. Hun understreker overfor Khrono at hun mener Zoom tar feil i den konkrete saken og at det er et problem når makten til å bestemme hvem som skal kunne snakke for studentene skyves fra universitetsansatte til disse selskapene.

Det er samtidig ikke bare enkelt, mener hun.

— Det er en nøtt, som hun sier.

— Jeg er usikker på hva alternativet er. Du kommer ikke unna at disse verktøyene må ha retningslinjer, og de har for mye innhold til å utøve særlig skjønn, sier hun og fortsetter:

— Så lenge vi har plattformer som skal distribuere ting bredt vil vi også forvente at de setter grenser for hva de videreformidler. Sånn sett vil det alltid vært potensiell trussel mot akademisk frihet når vi bruker andres plattform, der er du på besøk hos noen andre.

Det trengs en debatt rundt grensene for hva som skal kunne strømmes, sier hun og forteller at slike debatter mange ganger har endte med at tolkningene og retningslinjene er blitt endret.

— Må lage egne løsninger

Aalen er samtidig ikke særlig imponert over techselskapenes utforming eller håndheving av reglene.

— Jeg tenker jo regelverket deres er idiotisk utformet om det rammer noe som anses som innafor av universitetet og ville vært tillatt på campus, sier hun.

Hun mener de bruker altfor lite ressurser på moderasjon, noe som igjen muliggjør lite skjønn.

— De har jo et slags redaktøransvar, selv om de aldri vil kalle det det selv. Med dårlig definerte retningslinjer blir det mer sårbart for press, men alternativet er veldig rigide retningslinjer, som har sine ulemper igjen.

Så hvordan sikre den akademiske friheten og universitetenes autonomi i en digital undervisningshverdag uten at grensene settes av selskaper som Zoom?

— Da må de lage egne løsninger, sier Aalen. Det er her hun viser til hvordan pornobransjen har bygd opp sin egen teknologiindustri, der de selv bestemmer spillereglene. Hun spør som sagt om universitetene må hente inspirasjon fra denne bransjen om de vil unngå innblanding fra Zoom og andre.

Dette er samtidig alt annet enn enkelt, understreker hun. Hun viser til at selskaper som Zoom har flere tusen som jobber for at systemet skal være brukervennlig.

Overrasket av universitetet

Historieprofessor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo sier hun er overrasket over at PFLP fortsatt står på terrorlistene. Hun trekker samtidig linjer fra striden rundt møtet i San Francisco til det hun beskriver som en velkjent diskusjon i akademiske miljøer, som de også har hatt ved UiO.

— Hva gjør vi med politikere, ytterliggående personer eller folk med en veldig suspekt fortid? Vil vi snakke med dem, eller vil vi boikotte dem? Det er det stor diskusjon om, sier hun.

Waage forteller at hun for en del år siden inviterte en israeler fra en ytterliggående høyreorientert tenketank tilknyttet Likud-partiet for å snakke til studentene sine ved UiO.

— Jeg gjorde det fordi jeg som historiker og fagperson mener det er usedvanlig viktig at folk får komme til orde og selv forklare det de står for og hvorfor de står for det de gjør. Det vakte store reaksjoner blant mange kollegaer som jobber med Midtøsten, de mente at jeg ikke burde ta i sånne personer med en ildtang.

Hun sier videre at hun som historiker er opptatt av historiske og politiske tidsvitner, og hva de kan fortelle oss om fortida og nåtida.

Waage tror et slikt møte med Khaled ville ha ført til skarp og langt mer opphetet diskusjon ved universiteter andre steder enn San Francisco, en ganske radikal by på den amerikanske vestkysten.

— Jeg blir overrasket over at universitetet i San Francisco gjør dette. Det er ikke overraskende, men veldig beklagelig, at både Zoom og YouTube sensurerer noe slikt som dette, sier hun.

Sensurerte møte om sensur av møte

Historien stanser ikke med sensuren av det planlagte møtet i september.

Forrige uke kom det nye sensuranklager mot Zoom. Ifølge BuzzFeed News skal Zoom ha stanset flere webinarer som var planlagt som et svar på sensuren av det første møtet.

Et av de planlagte nettmøtene hadde lokalavdelingen av American Association of University Professors ved New York University som vertskap. Andrew Ross, professor ved universitetet, kaller situasjonen absurd overfor BuzzFeed News.

— Alle som jobber innen høyere utdanning nå er avhengige av Zoom, vi kan ikke være i en situasjon der vi lar en tredjepartsleverandør ta denne typen beslutninger, sier han.

I en uttalelse fra lokalavdelingen ved universitetet, beskrives det som «an act of sick comedy to censor an event about censorship». De mener det er et «klart brudd på prinsippet om akademisk frihet».