Boklansering
Mener Arbeiderpartiet har mistet grepet om kunnskapssektoren
Tidligere statssekretær for SV og nå medlem i Arbeiderpartiet, Kyrre Lekve, refser sine egne for svakhet i kunnskapspolitikken.
«Etter de første to tiårene av 2000-tallet er venstresiden som politisk kraft svært svak i kunnskapsdebatten».
Tirsdag lanserte Kyrre Lekve boka Kunnskapsdebatt på villspor. Her slår han hardt mot venstresidens politikk for høyere utdanning og forskning de siste tjue årene.
Han omtaler perioden som en «gylden vekstperiode» for sektoren. «Nær sagt uansett hvordan man måler, så har nær sagt alt blitt bedre», skriver han.
Men den tidligere statssekretæren for Tora Aasland (SV) mener Høyre har tatt eierskap til kunnskapspolitikken, og skriver at Arbeiderpartiet «i liten grad (har) klart å utvikle en samlet, alternativ politikk til høyresidens kunnskapspolitikk».
Lekve gjentok budskapet under en boklansering tirsdag ettermiddag.
— Arbeiderpartiet har ikke klart å prege debatten nok de siste 20 årene. De har blitt sekteriske, tilbakeskuende og konservative, sa Lekve.
Lekve langer også ut mot universitetsrektorer over hele landet:
Tar ikke eierskap
Lekve har lang erfaring fra Forsknings-Norge. Han var statssekretær for Aasland da hun var forsknings- og høyere utdanningsminister i Stoltenberg-regjeringen fra 2007 til 2012. I 2014 meldte Lekve seg ut av SV, før han sju år senere, i 2021, meldte seg inn i Arbeiderpartiet. Nå er han nestleder i forskningsorganisasjonen Simula Research Laboratory.
I boka skisserer han opp hvordan Høyre «kuppet Kvalitetsreformen mens Arbeiderpartiet var opptatt med interne krangler» og «har i stor grad kunnet føre en moderat og pragmatisk kunnskapspolitikk uten å ha blitt særlig ideologisk utfordret fra venstre». Det igjen har ført til en fattigere debatt om kunnskapspolitikk, mener Lekve.
— Paradokset er at kvalitetsreformen på mange måter endret høyere utdanning fra eliteutdanning til masseutdanning. Jeg kan ikke forstå annet enn at det burde passe Arbeiderpartiet ideologisk, sier Lekve i et intervju med Aftenposten.
At SV fikk statsrådsposten under Stoltenberg-regjeringen, og Senterpartiet i den nåværende regjeringen, viser at Arbeiderpartiet ikke tar eierskap til feltet, mener Lekve.
Lekve mener også venstresiden i liten grad har klart å skapte en samlet, alternativ politikk til høyresidens reformlinje når de ikke har hatt makten, og når de har hatt makten i perioden 2005-2013 og fra 2021 har de ikke ført en fremtidsrettet kunnskapspolitikk.
Arbeiderpartiet svarer
— Det er fra sine egne man skal få høre det.
Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Lise Selnes, fikk oppgaven, på kort varsel, om å svare på kritikken Lekve har fremmet mot partiet.
Under boklanseringen la hun vekt på at det kan være vanskelig å få frem sin politikk når en regjeringspartner har den aktuelle statsrådsposten.
– Jeg kan ikke svare på hvorfor Ap ikke har valgt å ta ministerposten i denne regjeringen eller tidligere. Som utdanningspolitiker for Arbeiderpartiet ville det vært fantastisk om Arbeiderpartiet hadde den statsrådsposten. Likevel er det sånn at vi har høye ambisjoner på feltet, og så er det slik at høyere utdanningspolitikk handler om andre ting enn akkurat det som skjer i sektoren. Det handler om helheten og der har Ap troverdighet, sier Selnes til Khrono etter boklanseringen.
– Derfor bommer Lekve med kritikken?
– Nei, jeg tror Lekve har rett i noe av det han sier. Det er viktig dimensjoner han tar opp som vi tar med oss videre og helt sikkert vil diskutere videre med ham. Vi trenger debatten han drar i gang og den vil skjerpe oss. Som kunnskapspolitiker er du aldri lei deg for at det løftes debatter om temaer du er opptatt av.
Asheim sier seg enig
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er enig i påstanden om at Høyre har fått eierskap til kunnskapspolitikken, mens Arbeiderpartiet på mange måter har abdisert.
— Ja, det mener jeg nesten er et faktum, sier Asheim.
Han viser til at det var Høyre-statsråd Kristin Clemet som la fram Kvalitetsreformen, som ble innført i 2003. Så overtok de rødgrønne i 2005.
— Da var det åtte år som var preget av stillstand. Det var ikke mange politiske initiativer. Når vi kom tilbake i 2013, lagde Torbjørn Røe Isaksen strukturreformen. Og gjorde andre grep, som delvis var kontroversielle, men som handlet om å få bedre kvalitet.
— Vi har vel også følt at helt siden midten av 2000-tallet har vår hovedmotstander i utdanningspolitikken vært SV. Og ikke Arbeiderpartiet, som ikke har hatt noen egne initiativ eller forslag, sier Asheim.