Debatt ● stokkebø og hegdal
Medisinstudium til Stavanger er både solidarisk og klokt
Mens noen tenker nytt, går andre rett i forsvarsposisjon – med angrep som det beste forsvar. Når UiB, UiO, UiT og NTNU vil trekke stigen opp etter seg, er det hverken solidarisk eller bra for norsk medisinutdanning.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi registrerer at Universitetet i Stavanger (UiS) fortsatt møter motstand fra rektorene ved de fire universitetene med medisinutdanning, med fastlåste meninger om en ny «konkurrent» og nedlatende beskrivelser av kompetanse og infrastruktur i Stavanger-regionen. Det felles debattinnlegget deres i Khrono 8. oktober er både tilbakelent og forutsigbart, og inneholder dessuten en rekke feilaktige påstander.
Argumentasjonen de fire universitetsrektorene bruker er de samme argumenter som ble brukt ved etableringen av Universitetet i Stavanger. En ny medisinutdanning skal visstnok ha vanskeligheter med å etablere sterke nok fagmiljøer til undervisning og forskning, samt bidra til å fragmentere eksisterende fagmiljø. Slik hul og lite etterrettelig argumentasjon er beviselig gjort til skamme allerede. UiS er nå det tredje mest forskningsintensive universitetet i Norge målt i forskningspublisering per vitenskapelig tilsatt. Ingen andre universiteter har fått små og sårbare fagmiljøer på grunn av etableringen i Stavanger.
Så mye som halvparten av alle legene utdannes i dag i utlandet. Det er allerede stor enighet i det politiske miljø om at flere leger skal utdannes i Norge. UiS sin studiemodell er et svar på behovet og vil bidra til en rask opptrapping av norsk utdanningskapasitet innen medisin. Det vil dermed raskere avlaste landene som i dag utdanner mange av legene for oss og være det klart mest solidariske! Videre er det godt kjent at UiS har en mer kostnadseffektiv modell, og at de vil få støtte av universitetsfondet og næringslivet til å etablere seg.
Stavanger og UiS er som kjent spesielt nevnt i Grimstad-utvalget. Bakgrunnen er at kompetanse til å drive et eget medisinstudium allerede finnes ved UiS, Stavanger universitetssjukehus og i primærhelsetjenesten i regionen. Fagmiljøet og kompetansen er bygget opp i, og tilhører, Stavangerregionen. Det gir ingen mening at fagmiljøet på den ene siden er sterkt nok for desentraliserte UiB-studenter og på den andre siden utilstrekkelig om det skal være tilknyttet UiS.
UiS sin studiemodell er bygget fra bunnen av, og er unik og nyskapende. Ikke bare vil den styrke de eksisterende medisinutdanningene. Det er svært beklagelig at de fire rektorene ikke ser at studiet også vil være til gode for hele helse- og kommune-Norge. Ingen andre UH-institusjoner har meldt interesse for å etablere et nytt medisinstudium under Grimstad-utvalgets kartlegging av dette. Ingen har heller meldt interesse for å ta utenlandsstudenter hjem. Uansett valg av endelig studiemodell, er det et tydelig behov for å tilføre en mer nytenkende aktør i medisinutdanningen.
Til våren skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om styring av universiteter og høgskoler. I tillegg skal universitets- og høyskoleloven gjennomgås. En naturlig del av dette arbeidet vil være å se på gradsforskriften. Vi mener at det er på høy tid å ha en gjennomgang av forskriften slik den nå er og oppheve «monopolet» for medisinutdanning som finnes i dagens gradsforskrift.
Norge går fra særstilling til omstilling. Høyere utdanning og forskning må spille en nøkkelrolle i dette. Hvis vi finner den beste måten å styre våre universiteter og høyskoler, er verdien høy. Det vil gi et bedre grunnlag for forskning i verdenstoppen og undervisning som bidrar til at flere fullfører og at studentene både trives og står på i studiene sine. Det er bra for landet, for universiteter og høyskoler og for studentene.
Medisinutdanning i Stavanger vil være nytenkende og innovativt alternativ i nasjonal sammenheng. Bruk av teknologi inngår som et avgjørende verktøy i den nye studiemodellen, noe som vil passersvært godt for Universitetet i Stavanger som et allerede teknologitungt universitet. Solidaritet er nettopp å anerkjenne dette.