LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Medisinstudentene fra Gaza krysser fingrene:
— Jeg gråter hver dag
UDI sier nei til studietillatelse fordi det er lite sannsynlig at palestinske studenter kan dra hjem etter studiene i Norge. Men medisinstudentene sier at de vil tilbake til Gaza for å hjelpe til.
Publisert
Sist oppdatert
Razan Al-Dabous (23) har fått nei på visumsøknaden sin, og forteller til Khrono at hun gråter hver eneste dag. Manar Al Khodari (23) og Farah Miqdad (23) er blant studentene som fremdeles venter på det de tror blir avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
— Får jeg dratt til Norge, så får jeg fortsatt utdanningen som har vært på vent i ni måneder. Jeg får komme tilbake til medisinen, sier Miqdad.
Khrono har snakket med de tre studentene på telefon fra Kairo.
Universitetet i Oslo (UiO) fikk i rekordfart ordnet plass til i alt ti palestinske studenter på et utvekslingssemester på medisinstudiet i høst. Universitetet garanterer også for reise og opphold.
De siste ukene har avslagene fra UDI kommet, så langt har fem av studentene fått beskjed om at de ikke får komme til Norge.
UiO oppplyser til Khrono at de onsdag sender klage til UDI på vegne av studentene som har fått avslag.
Det begynner å haste å få en avklaring. Studiestart er 19. august.
Tror på studentene
UDI har begrunnet avslagene med at krigen gjør det lite sannsynlig at medisinstudentene vil returnere til hjemlandet etter endt semester.
— Når vi får inn klagene, vil vi behandle dem på vanlig måte. Vi er klar over datoen for studieoppstart, og vil se hen til det når vi behandler klagene, sier Karl Erik Sjøholt, fungerende direktør i UDI, til Khrono.
— Dette handler ikke om at vi ikke tror på at studentene ønsker å returnere til Gaza. Gaza er i dag så godt som umulig å returnere til. For å få innvilget en studietillatelse, er det en forutsetning at man kan returnere til hjemlandet etter at studiene i Norge er avsluttet, sier han.
— Ikke et alternativ å bli
De tre medisinstudentene Khrono snakker med, er samstemte: Det er ikke et alternativ å bli igjen i Norge etter et utvekslingssemester. Behovet i hjemlandet er så stort, og savnet av familien er enormt.
— Når man er fra Gaza, så er det viktig at man gir tilbake til folket sitt. Hvis jeg ikke gir tilbake, hva er meningen med livet mitt da? Hvorfor kjemper jeg for å fullføre medisinstudiet hvis ikke jeg skal bruke det til å hjelpe Gazas folk i nød, spør Miqdad.
Utdanner seg for å hjelpe
I Gaza har alle universitetene blitt bombet, og det er ikke mulig for noen studenter å fortsette utdannelsen sin der. Målet til de tre kvinnene er derfor å fullføre medisinstudiet andre steder for så å dra hjem og hjelpe.
Andre medisinstudenter de kjenner, skal til Pakistan i høst. Siden de fikk et tilbud fra Norge, takket studentene nei til å reise dit, og de står uten studietilbud denne høsten hvis ikke oppholdstillatelse til Norge blir innvilget.
Rozan Al-Dabous forteller at hun er alene i Egypt, mens hennes mor, far, to brødre og ene søster er i Gaza. Familien har sendt henne ut av Gaza for å gi henne sjansen til å fullføre medisinutdanningen.
— Jeg gråter hver dag. Det er et vanskelig liv her. Jeg tror det blir bedre når jeg får fullført utdanningen min, sier hun.
Hun forteller at hun bor i en leilighet med andre flyktninger fra Gaza, som hun møtte for første gang da hun flyttet inn.
— Jeg er utrolig knyttet til familien min. Jeg vet de bekymrer seg for meg, for sikkerheten min. Det er utenkelig å forlate dem. Muligheten til å fullføre utdanningen min gjør at jeg kan dra hjem igjen, sier Al-Dabous.
Farah Miqdad er sammen med faren og de to brødrene sine i Kairo. Hun fikk dra ut av Gaza med faren i februar fordi han har kreft. Kun én pårørende får dra sammen med medisinsk evakuerte flyktninger, og det har vært dyrt å få resten av familien over grensen.
Innen de fikk samlet pengene de trengte for å få mor og lillesøster til Egypt, ble grensen stengt.
— Jeg mister meg selv og meningen med hele livet mitt om jeg må bruke utdannelsen min på noen andre enn dem som trenger det mest, folket i Gaza, sier hun.
— Føler meg som en forræder
Manar Al Khodari er også i Kairo, hun er med sin mor, søster og bror.
— Jeg føler meg som en forræder. Først trodde jeg ikke at jeg ville savne Gaza, for jeg har reist mye i oppveksten og bodd i andre land. Jeg har vært i Gaza de siste fem årene, men var lei for at jeg ikke kunne reise. I det øyeblikket jeg satte foten min utenfor Gaza, ville jeg tilbake, sier hun.
Det er ikke aktuelt å bli værende i Norge, når hele hennes familie er i Egypt, sier hun. Faren hennes døde i desember. Hun har en sterk ansvarsfølelse for familien sin, og syns det var tøft å forlate Gaza.
— Moren min mistet sitt livs kjærlighet. Jeg må være der for henne. Jeg kan ikke gjøre det og samtidig starte et nytt liv i Norge. Det har jeg ikke lyst til, sier Al Khodari.
Hun påpeker også at hun ikke kan forsørge seg selv i Norge. Studieoppholdet er betalt for, og det er den eneste grunnen til at hun kan dra. For å fortsette utdannelsen sin for å bli lege og hjelpe andre.
Vil bli barnekirurg
Det gjelder også for Miqdad. Hun har lyst til å bli barnekirurg, noe som betyr at hun har ti år igjen med studier.
— Derfor får jeg håp av invitasjonen til Norge og et utvekslingssemester. Det er det neste steget, det gjør at jeg får fremdrift i utdannelsen min, sier Miqdad.
Hun sier at å bo og vokse opp i Gaza skaper et bånd, både til menneskene der og til stedet. Og det er ikke uvanlig for palestinere å få avslag på visumsøknad:
— Du er nesten ikke en ekte palestiner om du ikke har fått et par avslag. Det er vondt hver gang du får et avslag eller mister muligheter andre steder på grunn av hvem du er.
Åpner dører
Å dra til Norge betyr ikke at kvinnene blir ferdig utdannet, men det åpner mange dører.
— Får jeg dratt til Norge, så får jeg fortsatt utdanningen som har vært på vent i ni måneder. Jeg får komme tilbake til medisinen, sier Miqdad.
Al Khodari sier det samme: Å studere i Norge åpner dører. Det er prestisjefylt å studere ved Universitetet i Oslo, og det kan hjelpe henne og medstudentene med å få studieplass andre steder i framtiden.
— Du gjør det du kan. Å redde et liv betyr at det står et navn mindre på martyrlisten. En ekstra person som lever. Det er derfor jeg vil bli lege. Så ikke listen blir lenger, sier Al Khodari.
I tillegg gleder studentene seg til å se Norge. Helt hverdagslige gleder som å se snøen, hva slags bilder studentene skal ta, hvilke klær de skal ha med. Hvor kaldt det er i Norge. Faren til Al Khodari var sivilingeniør som reiste mye, og fortalte henne om reiser til Norge.
— Faren min fortalte mange historier om Norge. Jeg gledet meg til å oppleve landet gjennom hans øyne, sier Al Khodari.
Takknemlig for støtten
Miqdad er representant for kullet sitt på universitetet. Derfor følger hun med på hva som skjer med studentene så godt hun kan.
— Det er 40 studenter fra vårt kull, på femte året, som er i Egypt nå. Totalt er det rundt 200 medisinstudenter fra Al Azhar-universitetet som befinner seg i Egypt. Alle i avgangsklassen har fått tilbud om å studere videre i Sør-Afrika, og de er rundt 50 studenter, forteller Miqdad.
For hver dag som går, syns hun det bare blir tydeligere at det er ett sted hun hører hjemme: Gaza. Og de trenger hennes hjelp, mener medisinstudenten.
— Det er derfor vi vil utdanne oss, derfor vi vil lære. Vi vil gjøre det vi kan for Gazas befolkning. Det er vårt folk. Det er moren min, søsteren min, onkelen min, hans barn. Det er folk vi har vokst opp med og som vi har strevd sammen med. De menneskene du går gjennom dette med, de blir en del av deg. Det er ikke lett å si at vi aldri kan dra tilbake. For mange er ikke det et valg en gang, sier Miqdad.
Uansett hva som skjer, er hun svært takknemlig for støtten fra Norge. For studentene har fått med seg at saken engasjerer mange nordmenn.
— Jeg vil takke alle. Selv om vi ikke får dra, så vil jeg bare si at det varmer hjertet mitt å se støtten vi får, og å bli hørt. Jeg har sett artiklene, demonstrasjonene og medstudenter som kjemper for oss, sier Miqdad.
