Medisinstudent krever 380.000 kroner av universitet

«Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft», står det i Grunnlovens § 97.

Det er denne paragrafen en student mener Universitetet i Oslo (UiO) brøt da det i november 2019 endret ordlyden i sine kriterier for opptak til forskerlinjen ved Det medisinske fakultet.

Det skjedde uten en overgangsordning, hevder studenten. Han viser til den tidligere ordlyden i søknadskriteriene:

«Du bør ha god studieprogresjon og gode karakterer fra grunnstudiet når du søker opptak.»

I november 2019 ble denne setningen lagt til:

« … Du må bestå hver modul fra medisinstudiet med minimum karakter C for å være kvalifisert for å søke om opptak.»

Rettssak

NTNU mente studenten hadde fusket - studenten vant i retten

Fikk D

At endringen ble innført uten en overgangsordning for studenter som allerede hadde påbegynt studiet, rammer studentene «urimelig hardt», mener studenten.

Tirsdag 31. januar møter han regjeringsadvokaten i Oslo tingrett.

Forskerlinjen han ønsket å komme inn på, er et tilbud for forskningsinteresserte medisinstudenter som senere kan danne grunnlaget for en doktorgrad. Hvert år får 20 studenter plass på linjen ved Det medisinske fakultet som består av ett års fulltidsforskning fulgt av to år med forskning på deltid.

Et av kravene som stilles for å kunne søke, er at studentene har fullført enten modul to eller tre av medisinstudiets åtte moduler.

Studenten opplyser i sitt sluttinnlegg til tingretten at han fikk sin søknad om opptak til forskerlinjen avslått fordi han fikk karakter D på en eksamen i modul 1.

På tidspunktet han gjennomførte denne eksamenen, var ikke karakterkravet spesifisert i opptakskriteriene, hevder han, og innen han var ferdig med de påkrevde modulene for å kunne søke opptak, var det for sent å ta eksamenen på nytt, ifølge studenten.

Rettssak

Student krevde 700.000 kroner av fagskole – må selv betale 200.000

Får stort stipend

Fordi han fikk sin søknad avslått på det han mener er uriktig grunnlag, ønsker han en erstatning fra UiO.

Ved opptak til Forskerlinjen får studentene tildelt 200.000 kroner i stipend, fordelt mellom 100.000 kroner det første året som fulltidsforsker og 50.000 kroner de to påfølgende deltidsårene.

Studenten og hans advokatfullmektig Sofie Mæland Tykvenko har regnet seg fram til at bortfallet av stipendet og andre forskningsmidler har gjort at studenten har gått glipp av opp mot 380.000 kroner.

«Hvis NN hadde fått opptak på forskerlinjen ville han ha fått fordel av stipendmidler til fri disposisjon, og en skjønnsmessig del av forskningsmidler som kunne vært brukt til både forskningen og til å for eksempel delta på relevante konferanser i utlandet», skriver Tykvenko i sluttinnlegget.

Rettssak

Førstelektor dømt for hatefulle ytringer i fylla

«Presisering»

Regjeringsadvokaten er ikke enig i at studenten har krav på erstatning.

I deres sluttinnlegg påpekes det at endringen fant sted ett år før studenten søkte om opptak, og at han på dette tidspunktet ikke hadde krav på en plass på forskerlinja eller hadde rett til å bli beskyttet mot fremtidige endringer.

Advokat Knut-Fredrik Haug-Hustad poengterer at det alltid har vært et krav om god studieprogresjon og gode karakterer.

Endringen i ordlyden som kom på slutten av 2019, var ikke en skjerping av karakterkravet, argumenterer Haug-Hustad, men en «klargjøring og presisering av forståelsen av «gode karakterer»».

Haug-Hustad skriver også i sitt sluttinnlegg at studenten og hans advokat ikke har sannsynliggjort at han ville blitt tatt opp på forskerlinja hvis man ser bort fra endringen i opptaksreglene.

Til slutt poengterer Haug-Hustad at det ikke foreligger et økonomisk tap i den størrelsesorden studenten krever. «Et økonomisk tap vil uansett være begrenset til kun stipendmidler og ikke forskningsmidler».

Advokat Haug-Hustad og advokatfullmektig Tykvenko har ikke besvart Khrono henvendelse for en kommentar til saken.

Skikkethet

Utestengt student fikk ikke medhold. Lagmannsretten frykter han skal stjele fra pasienter