NTNU

Medisinsk opprop mot hel­digitale disputaser

NTNU- og St. Olav-ansatte ber Fakultet for medisin og helsevitenskap om å åpne for fysiske disputaser. Smittevern kan ikke lenger brukes som et argument for digital løsning, mener de.

— Jeg er kjent med flere stipendiater som har utsatt innlevering av doktorgraden i pandemien fordi de ønsker å ha en fysisk disputas. Disputasen er deres største dag så langt i forskerkarrieren, sier Trond Nordseth. Her fra NTNUs doktorpromosjon i Hovedbygget på Gløshaugen i november 2021.
Publisert Oppdatert

— Det er mye som har forandret seg siden fakultetet i november bestemte at disputasene skulle være heldigitale våren 2022. Den usikkerheten som var den gang, er ikke der nå, sier overlege og førsteamanuensis Trond Nordseth.

I et opprop går han og 50 andre overleger, førsteamanuenser, klinikksjefer, stipendiater, postdoktorer og professorer ut mot Fakultetet for medisin og helsevitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

De er frustrerte over den manglende viljen hos fakultetet til å åpne opp for fysiske og hybride disputaser denne våren.

«Vedtaket ble opprinnelig besluttet den 15. november 2021 i forkant av daværende forventede smittebølge, men det har dessverre vist seg svært vanskelig å reversere tross gjenåpning av NTNU og samfunnet ellers», skriver forfatterne av oppropet.

Dekan ved fakultetet, Siri Forsmo, svarer i en e-post til Khrono at de vil forsøke å få til fysiske disputaser før sommeren 2022. Hun poengterer også at de ikke har så gode erfaringer med hybride løsninger, og derfor har det ikke vært et alternativ.

Oppropet kan du lese her.

Har dårlige erfaringer med hybride løsninger

Nordseth mener det er gode grunner til at det bør åpnes for fysiske og hybride disputaser. For det første vil det bryte med Smittevernlovens grunnleggende prinsipper å nekte. Smitteverntiltak skal kun skal brukes til å begrense smitte, mener Nordseth.

Man kan ikke bruke smittevernhensyn i lovverket for å avvike fra denne kjerneoppgaven lenger, mener overlege og førsteamanuensis Trond Nordseth og flere med han om digitale disputaser.

«Både regjeringen, FHI og NTNU-ledelsen har i det siste vært tydelige på at man ønsker seg tilbake til normaltilstanden i samfunnet i nærmeste fremtid. Man kan godt argumentere for at det er generelt krevende for fakultetet å gjennomføre planlagte disputaser, men man kan ikke bruke smittevernhensyn i lovverket for å avvike fra denne kjerneoppgaven», står det i oppropet.

— Det eneste argumentet vi får fra ledelsen er at man har dårlige erfaringer med hybride løsninger. Det er ikke godt nok. Det er fullt mulig å planlegge for både fysiske og hybride løsninger, og ha en plan A, B og C dersom det skulle oppstå komplikasjoner, sier Nordseth.

Nordseth mener at en godt planlagt fysisk disputas kan gjøres om til en hybrid eller heldigital disputas på kort tid, dersom smittevernhensyn gjør det nødvendig.

«At NTNU argumenterer for at tekniske utfordringer hindrer slike hybride løsninger, finner vi merkelig, gitt hva NTNU er forkortelse for».

Sparetiltak

Flere andre fakulteter ved NTNU har åpnet for fysiske og hybride disputaser, viser Nordseth til. Det samme har Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Det vil være en forskjellsbehandling av stipendiatene å kun ha heldigitale ved ett fakultet og ikke et annet, mener Nordseth.

Et siste argument han trekker fram er stipendiatenes frustrasjon over vedtaket.

— Jeg er kjent med flere stipendiater som har utsatt innlevering av doktorgraden i pandemien fordi de ønsker å ha en fysisk disputas. Disputasen er deres største dag så langt i forskerkarrieren. Å sitte på hjemmekontor, alene i et rom og snakke til en skjerm, er ikke det samme som det høytidelige og seremonielle ved en fysisk disputas, med kolleger og familie til stede. En uttalte at hun var mer nervøs for om det tekniske ville fungerer enn for selve disputasen, sier Nordseth.

Han mener avgjørelsen om heldigitale disputaser kan være et pengespørsmål.

— Jeg tror ikke det er mer komplisert enn at fakultetsledelsen har oppdaget at det er lettere og billigere å ha heldigitale disputaser. De slipper å legge ut for reiser og opphold for opponenter. Når det er snakk om 100 disputaser i året, vil det fort være snakk om 3–4 millioner kroner i besparelse, sier Nordseth.

Håper på endring før sommeren

Dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, Siri Forsmo og prodekan for ph.d.-utdanning og innovasjon, Brita Solveig Pukstad, har blitt forelagt oppropet.

Vi har fått gode tilbakemeldinger etter heldigitale disputaser fra både doktorander og komitemedlemmer, og fått et mye større publikum, sier Siri Forsmo, som likevel lover fysiske disputaser så raskt det lars seg gjøre i vårsemesteret.

— Hvorfor skal disputasene være heldigitale ut semesteret?

— Vi gjennomfører årlig 80–90 disputaser som krever planlegging og forutsigbarhet for å sikre god og forsvarlig gjennomføring både for doktorand og komité. Smittevernsituasjonen var usikker før jul, og vi planla da for at disputasene ville bli digitale også dette semesteret. Dette er instituttene ved Fakultet for medisin og helsevitenskap kjent med. Ettersom tiltakene rundt smittevern nå reduseres håper vi allikevel å kunne gå over til fysiske disputaser en gang før sommeren 2022, svarer Forsmo i en e-post til Khrono.

Hun skriver videre at deres erfaring med hybride disputaser ikke er god og at de oppleves som utrygt for doktorand og opponenter.

— Etter vår kunnskap åpner Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo for fysiske disputaser fra mars, men har heldigitale disputaser som oss dersom stedlig disputas ikke lar seg gjennomføre, svarer Forsmo.

Hun understreker at disputaser må planlegges langt fram i tid, kandidater og komité må ha de samme rammene.

— På tidspunkt for anmodning om bedømmelse av avhandlingen burde det være kjent for kandidat og veileder at evt. disputas ville gjennomføres digitalt. Vi vil åpne opp for fysiske disputaser så snart det praktisk lar seg gjøre, svarer Forsmo.

Spare penger?

— Nordseth mener en del av forklaringen kan være at fakultetet ønsker å spare penger, har det vært et aspekt i begrunnelsen?

— Nei, da hadde vi innført det for lengst. Hensikten med heldigitale disputaser har vært å legge til rette for at disputasene faktisk kan gjennomføres i henhold til plan, og ikke må utsettes, svarer Forsmo.

— Nordseth sier til Khrono at han har hørt om stipendiater som utsetter sin disputas til det er mulig å gjennomføre en fysisk disputas?

— Jeg er ikke kjent med utsettelse av disputas, men enkelte kandidater kan muligens ha utsatt å anmode om bedømmelse, uten at vi har oversikt over det. Vi har fått gode tilbakemeldinger etter heldigitale disputaser fra både doktorander og komitemedlemmer, og fått et mye større publikum. Vi ønsker allikevel å komme tilbake til fysiske disputaser da det gir en annen kontakt mellom deltakere og tilhørere, og oppleves av mange som mer høytidelig, svarer Forsmo og avslutter:

— Det vil komme nye føringer for disputasavvikling ved vårt fakultet for våren 2022 så snart vi har fått dette på plass.

Powered by Labrador CMS