Disputerte fra barne­rommet

Et døgn før Gabriella Ljungström skulle forsvare sin avhandling for å få doktorgrad ble hele universitetet stengt. Løsningen ble Skype, Youtube og et barnerom hos veilederen.

Gabriella Ljungström like før hun skal disputere. Veileder Christian Jørgensen tar seg av ledninger og det tekniske og låner samtidig ut sønnens rom.
Gabriella Ljungström like før hun skal disputere. Veileder Christian Jørgensen tar seg av ledninger og det tekniske og låner samtidig ut sønnens rom.
Publisert

— Det var ikke helt dette jeg forventet meg. Jeg så for meg at venner og familie ville være her, men jeg vet noen av dem følger med online, sier Gabriella Ljungström, i det hun innleder sin to timer lange disputas via Skype på fredag.

Fire års arbeid med ph.d.-en skulle forsvares fredag ved Universitetet i Bergen, men i dagene frem mot disputasen ble det store endringer i planen. Koronaviruset stoppet en av opponentene hennes fra å fly til Bergen, så ble det forbudt med store folkemengder, før hele universitetet til slutt ble stengt med under 24 timer igjen til disputasen. Krise, ville kanskje noen tenkt, men Skype ble løsningen. Slik kan det bli i lang tid fremover for dem som skal avlegge doktorgrad.

— Det var spesielt. Jeg hadde forventet en sal med hundre mennesker, og så er det bare meg og veilederen min på et barnerom. Så det var et antiklimaks etter å ha sett frem mot dagen, men nå er jeg bare glad det gikk an å gjennomføre, sier Ljungström.

Skulle gjennomføre

Universitetet i Bergen har nå sendt ut føringer for hvordan man skal løse disputaser i fremtiden. Ingenting blir avlyst, men alt går over på Microsoft Teams. I tillegg har IT-avdelingen en egen person som bistår med teknisk støtte. Men da Ljungström skulle i ilden var det ingen føringer, og kun veilederen som frivillig IT-ekspert til hjelp.

— Siden det var et barnerom så sto Luke Skywalker i Lego bak Gabriella slik at hun fikk kraften med seg, flirer Christian Jørgensen.
— Siden det var et barnerom så sto Luke Skywalker i Lego bak Gabriella slik at hun fikk kraften med seg, flirer Christian Jørgensen.

— Vi tenkte vi måtte få det til tross for begrensingene vi hadde. Folk hadde satt av dagen til å være med på dette, så da skulle vi strekke oss langt, sier veileder Christian Jørgensen, professor ved institutt for biovitenskap (BIO).

Barnerommet til sønnens han ble brukt til å holde selve disputasen. I bakgrunnen passet han på at lyd og teknikk fungerte. I samme hus satt også hans kone, som også jobber på BIO. Hun holdt forelesning i et av UiBs bærekraftkurs. Dette er den nye digitale hverdagen for ansatte ved universitetet.

— Datteren min satt fast i et tre på et punkt underveis, så det ble litt action med tre unger hjemme fra skolen samtidig, forteller Jørgensen humrende.

Allerede på torsdag er det en ny disputas som han skal være med på. Men denne gang er de forberedt på at det blir gjennom en PC-skjerm.

— Datteren min satt fast i et tre på et punkt underveis, så det ble litt action med tre unger hjemme fra skolen samtidig

Christian Jørgensen

— Det fungerer som en erstatning for det vi er vant med, selv om det er litt stusslig. Formatet i seg selv hindret ikke en god samtale og gode spørsmål, så det er mer det sosiale og oppfølgingen etterpå man mister. Etter en disputas tar man ofte opp enkelte ting med dem som er med for å høre mer om det, men det ble det naturligvis ikke noe av denne gang, sier Jørgensen.

Kjente mindre press

Ljungström disputerte for ph.d.-graden med avhandling om effekten av miljø- og klimaendringer på planktivor fisk. Og gjennom et webkamera sikret hun seg en doktorgrad.

— Jeg tror mange ville valgt å avlyse, men heldigvis ikke Kristian og dem som har hjulpet meg. Han må jeg takke for sin tekniske kompetanse, selv om han sikkert ikke vil ta så mye ære selv, humrer Ljungström.

Her kan Gabriella Ljungström feire for at disputeringen ble godkjent.
Her kan Gabriella Ljungström feire for at disputeringen ble godkjent.

Selv mener hun det gikk overraskende fint å gjennomføre det uten møte noen fysisk.

— Faktisk tror jeg det ble mindre press av å gjøre det på den måten også. Det ble helt vanlig etter hvert. Samtidig får det deg til å tenke på alle reisene man tar for møter når man gjøre det sånn, påpeker hun.