Debatt ● Marika Lüders
Medieforskere: Etterlyser åpenhet om Medietilsynets rolle og oppgaver
Vi ønsker en åpnere prosess på hvor langt Medietilsynets oppgaver strekker seg ut over tilsynsoppgaven knyttet til mediepolitiske mål, skriver Marika Lüders, leder i Norsk medieforskerlag.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Statsbudsjettet for 2023 inkluderer et forslag om å avvikle tilskuddet til Medienorge (bevilgningen i 2022 var på 2,4 millioner kroner). Medienorge har siden oppstarten i 1994 samlet inn mediestatistikk for å dokumentere medieutviklingen. Kunnskapsbasen er forankret ved Universitetet i Bergen og er en aktiv partner i det nordiske statistikksamarbeidet via Nordicom.
I sin begrunnelse, viser Kultur- og likestillingsdepartementet til at «det er hensiktsmessig å samle mest mulig av oppdrag om innhenting av mediestatistikk og -analyse hos én aktør. Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på feltet og har denne oppgaven allerede. Tilskuddet til Medienorge foreslås på denne bakgrunn avviklet.»
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
En liten sak på statsbudsjettet, men en viktig sak å diskutere. Den er et eksempel på mangel på åpenhet om hva Kulturdepartementet vil med utviklingen av Medietilsynet, dets ansvar og arbeidsoppgaver.
I 2020 ble Medienorge ved Universitetet i Bergen varslet om at Medietilsynet mente Medienorges og Medietilsynets arbeidsoppgaver overlappet. I 2021 ble det satt i gang en evalueringsprosess for å utrede denne typen overlapp nærmere. Evalueringen er ikke sluttført. Det finnes ingen åpent tilgjengelig dokumentasjon. Ei heller en diskusjon om forholdet mellom tilsynsrollen versus forskning. Men med en beslutning i statsbudsjettet som overfører dokumentasjonsarbeid fra et universitet til et tilsyn.
Denne saken illustrerer en tendens til at Medietilsynet tilegner seg oppgaver de ikke tidligere har hatt i samme utstrekning. Dette reiser prinsipielle spørsmål om hva et statlig tilsyn bør være.
Medietilsynets primære oppgave er knyttet til mediepolitiske mål i Norge. Medietilsynet er statens tilsyns- og forvaltningsorgan på medieområdet. Tilsynets viktigste oppgaver er knyttet til mediepolitiske mål, inkludert å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Det er Medietilsynet som fører tilsyn med våre allmenkringkastere, og som administrerer tilskuddsordninger som for eksempel pressestøtte til aviser.
I Kulturdepartementets tildelingsbrev til Medietilsynet for 2022 står det, i likhet med tidligere års tildelingsbrev, at tilsynet skal legge til rette for et mangfoldig redaksjonelt innhold; bidra til å utvikle aktive og informerte mediebrukere; og være en relevant samfunnsaktør. Når det gjelder mer analytiske oppgaver skal Medietilsynet utvikle og tilgjengeliggjøre relevant innsikt, særlig relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse.
Medietilsynet tolker denne innsiktsoppgaven svært bredt, og informerer på sine nettsider at de har som mål å anskaffe og formidle fakta, analyser og innsikt om mediemarkedet, medieregulering og mediebruk. På innsikts- og analyseområdet er grensene mellom Medietilsynet og andre samfunnsaktører uklare.
I hvilken grad bør statens tilsynsorgan (med ansvar for mediestøtte) også utarbeide mediestatistikk og medieanalyse? Det er åpenbart at Medietilsynet må bygge på innsikt og kunnskap om mediebransjen og om medieutvikling for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Det er derimot ikke like åpenbart at det er Medietilsynet selv som skal ha ansvar for å utarbeide kunnskap og innsikt. Hvis man ser på rekrutteringen til Medietilsynet, er analyse og mer eller mindre direkte forskningsaktiviteter mer sentrale enn tidligere, på mediefeltet generelt, og på områder knyttet til barn og unges bruk av medier spesielt.
Som medieforskere ved en rekke forskningsmiljøer i Norge, ønsker vi en åpnere prosess på hvor langt Medietilsynets oppgaver strekker seg ut over tilsynsoppgaven knyttet til mediepolitiske mål. Vi finner det prinsipielt problematisk at forsknings- og dokumentasjonsaktiviteter som før var ved universitets-, høyskole- og forskningsinstitutter, og som er underlagt prinsipper om kvalitet, åpenhet og forskningsetikk, i større grad trekkes inn i forvaltningen etter initiativ fra forvaltningen selv, og at dette informeres om som forslag til statsbudsjett.
I årsrapporten for 2021 skriver Medietilsynet at deres evne til å løse sitt samfunnsoppdrag «krever god kompetanse, tett dialog med bransjeaktører og andre relevante samarbeidspartnere, og riktig prioritering av ressurser og innsats.» Kanskje riktig prioritering av ressurser og innsats er å bygge på kompetansen og kunnskapen som allerede finnes på medieområdet og å konsentrere seg om tilsynsoppgavene?
Medienorge-saken ble diskutert på Norsk medieforskerlags Generalforsamling 13. oktober 2022. Generalforsamlingen beklaget avviklingen, og flere reiste spørsmål om Medietilsynets rolle, skriver Marika Lüders.
