krise

Mediebransjen roper etter kvalifiserte kandidater

Landets medier sliter med å finne kvalifiserte journalister til ledige jobber. Nå kan studenter som Marte Hagelien (23) gå rett ut i jobb.

Marthe Hagelien er i gang med første året på bachelor i journalistikk ved Universitetet i Bergen.
Marthe Hagelien er i gang med første året på bachelor i journalistikk ved Universitetet i Bergen.
Publisert

— De siste tre årene har det vært en klar utfordring å få kvalifisert arbeidskraft til lokalavisene. Det gjør at vi må tenke nytt, se utenfor boksen, for hvis ikke forsvinner avisene, sier Thomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser.

Både journalistutdanningene, norske redaksjoner og medieorganisasjonene grubler nå på hvordan de skal sikre kvalifiserte journalister til jobbene i fremtiden.

Stadig oftere må jobber lyses ut på nytt for å få nok søkere.

Sist uke hadde de ulike medieaktørene et felles møte på Pressens Hus i Oslo, der de diskuterte rekrutteringsutfordringene til journalistikken. Initiativet til møtet kom fra Nord universitet og OsloMet.

Nå skal en egen komite med representanter fra både utdanning og bransje jobbe videre med forslagene som kom fram på møtet.

Samarbeider tettere enn noen gang

Lokalavisene sliter kanskje mest med rekrutteringen. Men også større medier har begynt å merke det.

Nylig meldte TV 2 at de lyser ut en stilling i Nord-Norge på nytt etter liten respons på førsteutlysning. Journalisten og Medier 24 har også flere ganger omtalt at det er mer journalistens enn arbeidsgiverens marked, spesielt i distriktene.

I den nye komiteen deltar Anders Grave Knutsen fra OsloMet og Birgit Røe Mathisen fra Nord universitet som representanter for utdanningene.

— Alle er enige om at det er viktig at utdanning og medieorganisasjoner samarbeider og har en dialog på rekrutteringsspørsmålet. Bransjen skriker etter journalister og det er mange spennende jobbmuligheter der ute, sier Røe Mathisen, professor og programansvarlig for journalistikk ved Nord universitet.

Selv om komiteen er relativt fersk så har de rukket å diskutere noe de vil se på. Blant annet ønsker de å se mot videregående.

— Det er en viktig målgruppe. De som begynner i tredjeklasse på videregående har allerede gjort sine valg, og det er viktig å nå unge tidligere. Så vi må se hva vi kan gjøre for å få dem til å se at journalistikk er et viktig og spennende yrke, sier Røe Mathisen.

— Har dere tenkt på hvordan dere skal gjøre det?

— Det kan være med kampanjer som når fram til ungdom. Forklare for dem hvorfor journalistikk er viktig og hvorfor det er viktig med redaktørstyrte medier, sier hun, og legger til:

— Det er en slags erkjennelse etter mange år med dårlig tider så har mediebransjen snakket seg selv ned. Nå tror jeg det er viktig å snakke opp mediebransjen igjen.

Fra krise til masse jobber

Marthe Hagelien (23) går første året på journalistikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Skal vi tolke signalene fra bransjen og møtet i Oslo vil hun kunne gå rett ut i en journalistjobb etter studiene. I hvert fall utenfor storbyene.

— Det er egentlig overraskende. Jeg føler alle sier til meg: «Åh, skal du bli journalist? Da får du ikke jobb», sier hun.

Men nå svinger pendelen andre veien. Røe Mathisen forklarer hvorfor:

— Før var det svikt i annonseinntekter. Google og Facebook tok mye, men så har bransjen funnet nye måter å tjene penger på. En del nye medier har blitt etablert og andre nysatsinger er startet opp. Nå er det mange ledige jobber, særlig i små redaksjoner, men vi hører også signaler om at større redaksjoner nære Oslo sliter med rekruttering.

Det er gode nyheter for Hagelien og andre journaliststudenter. Nå er de ettertraktet på markedet. Flere kombinerer studiene med jobber i mediene.

— Jeg var en periode i NRK Vestland, men så sluttet jeg for det ble litt mye å holde på med for en som og liker å være involvert i studentorganisasjoner, forteller Hagelien.

Hun har fra før av en bachelor i TV-produksjon, men fant ut at fiksjon ikke var det rette. Derfor sikret hun seg praksisplass i Dagsrevyen som fotoredigerer.

Bak kameraet fant hun ut at hun ville studere journalistikk.

— Jeg ble skikkelig misunnelig på reporterne som fikk stille spørsmål. Jeg sto bak kamera og var stille, men hadde egentlig lyst å spørre om ting selv. Da skjønte jeg hva jeg ville jobbe med, ler 23-åringen.

Men det er færre som velger denne studieretningen.

I 2021 var det 4683 søkere til journalistutdanningene. Året før var det 4875. Medier24 gikk gjennom søkertallene for mediefag i 2021 og viser til at OsloMet og UiB hadde alle en nedgang i søkertallene på journalistutdanningene.

Lenge et negativt bilde

Førstelektor Anders Graver Knudsen er programansvarlig for journalistikkstudiet ved OsloMet. Der ser han at flere studenter nå sikrer seg journalistjobber ved siden av studiet.

— Det har vært en omdreining. Vi ser jo at studentene våre får jobbtilbud som vikarer og den type ting, forteller han.

Han syns det er interessant å høre om studenter som ikke kjenner til hvor mange ledige jobber det er nå.

— Under tidligere nedskaleringer har vi fått tilbakemelding fra studentene som opplevde at det ble tegnet et negativt bilde av bransjen. Både av gjesteforeleser og oss som lærere. Når ting har begynt å snu har vi prøvd å snu på det, men vi kan godt bli flinkere til framsnakke det vi holder på med, sier Graver Knudsen.

Et tema som ble diskutert på møtet denne uken er når studentene får møte «ekte journalister». Ved Nord universitet har de startet en mentorordning der studentene blir fulgt opp av journalister i medier i nærheten.

— Jeg er veldig fasinert av den ordningen. Vår utfordring er at vi har en større studentgruppe som betyr et større apparat som må inn. Samtidig trenger vi bransjen inn i undervisningsrommene. Et forslag fra NRK på møtet var en idéfestival der studenter kan koble seg opp mot journalister. Sånne små konkrete møtepunkt må vi tenke på, sier førstelektoren.

Vil ha mer kontakt med utdanning

For Landslaget i Lokalaviser var møtet med utdanningene selv i Oslo ganske ny erfaring for dem. Organisasjonen som representerer 110 lokalaviser i landet vil nå se om de kan samarbeide tettere med utdanning.

— Det var nyttig for oss å hilse på folk fra utdanningsinstitusjonene. De har vi ikke vært gode nok til å ha kontakt med. Vi må absolutt ha mer kontakt med dem, sier Bruvik.

De har selv akkurat fått innovasjonsmidler til å rekruttere journalister til lokalavisene.

— Dette er en felles utfordring for alle. Vi har akkurat fått de midlene og må i tenkeboksen på hva vi skal gjøre med dem. Men vi ønsker å ha kontakt med utdanningsinstitusjoner og studenter. Vi må ut å fortelle hvor kjekt og viktig det er å jobbe i lokalavis, sier han.

— Vi har lenge snakket om behovet for bedre dialog mellom utdanningene og bransjen og ville forsøke å finne felles møtepunkter, sier Reidun KJelling Nybø..
— Vi har lenge snakket om behovet for bedre dialog mellom utdanningene og bransjen og ville forsøke å finne felles møtepunkter, sier Reidun KJelling Nybø..

Behov for bedre dialog

Nord universitet hadde i en periode ikke nok søkere til journalistutdanningen. Men den ble restartet i 2020 etter to års pause. Blant annet fordi bransjen der oppe hadde problemer med å få søkere til ledige stillinger.

— Vi har lenge snakket om behovet for bedre dialog mellom utdanningene og bransjen og ville forsøke å finne felles møtepunkter. Når rekruttering er en utfordring for bransjen og utdanningene var det naturlig at dette ble hovedtem denne gangen, i tillegg til samarbeid generelt, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø til Khrono, og hun mener det var et vellykket møte.

— I de 30 årene jeg har vært i bransjen har stillingsmarkedet aldri vært så fullt av ledige journaliststillinger som nå. Mediebransjen har et stort behov for journalister som formidler og forklarer hva som skjer i samfunnet vårt, sier Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til Nords nettsider.

Powered by Labrador CMS