Debatt ● lund og karlsen
Mattilsynet blokkerer for norsk forskning
Landbruks- og matminister Sandra Borch og Mattilsynet følger ikke felleseuropeisk regelverk for forskning og hindrer forskning på svarttrost.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) måtte nylig svare i Stortinget på et spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) om norsk praksis knyttet til forskning på svarttrost. Man kunne kanskje tro at dette er et ukontroversielt tema, men svaret fra Borch er tvert imot oppsiktsvekkende av flere grunner.
Svaret gir et feil bilde av kravene som følger av forsøksdyrdirektivet, som er det sentrale regelverket på området. Det er også en erkjennelse av at Norge på nok et felt ikke oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser. Thorsviks spørsmål lød:
«Vil statsråden ta grep for at Norge samkjører praksis med øvrige europeiske land knyttet til felles regelverk for selemonterte sporingsmekanismer på fugl, hvor norsk praksis nå er strengere enn de andre lands og bryter med hensikten i EUs forsøksdyrdirektiv om like regler og vilkår mellom landene?»
Borch nøyer seg imidlertid ikke med å besvare Thorsviks spørsmål, som kunne skjedd ved å bekrefte eller avkreftet at de etterspurte grepene ville tas. I stedet gis en redegjørelse om en pågående sak i Mattilsynet, der Universitetet i Oslo (ved Karlsen) i 2020 søkte om tillatelse til å merke inntil 150 svarttrost med selemonterte, såkalte «Icarus-sendere».
Mattilsynet avslo bruk av Icarus-sendere med begrunnelsen at «selemonterte GPS-sendere på fugl utgjør en svært belastende metode».
Avslaget fra Mattilsynet er påklaget, og det er lite tillitsvekkende at statsråden driver parallell saksbehandling fra Stortingets talerstol, og endog konkluderer i saken før klageinstansen har hatt anledning til å vurdere de grunner som er anført for å godkjenne søknaden.
Innleggsforfatterne
Bakgrunnen for søknaden er at de norske fuglestasjonene Store Færder, Jomfruland og Lista samt Universitetet i Oslo i 2017 startet opp et mindre radiotelemetriprosjekt på små norske trekkfugler.
I 2020 ble disse invitert til å delta i et stort internasjonalt forskningsprosjekt, Icarus Black Bird Project, ledet av det anerkjente Max Planck - Yale Center for Biodiversity. Icarus (International Cooperation for Animal Research Using Space) innebærer at en 3-4 g datasensor festes til ryggen til en frittlevende svarttrost med en spesialtilpasset elastisk sele for en periode på 1-2 år.
GPS-data og annen informasjon sendes via den internasjonale romstasjonen ISS til en europeisk basestasjon slik at posisjonen til forsøksfuglen kan angis i sanntid med svært høy tidsoppløselighet. Teknologien er unik, og muliggjør for første gang innsamling av data om for eksempel nøyaktig hvordan norske trekkfugler passerer Skagerak og Nordsjøen på sine høst- og vårtrekk, og hvordan de eventuelt påvirkes av havvind-anlegg med mer.
Denne type data om effekter av vær- og klimaendringer og store menneskeskapte naturinngrep på dyrs atferd er sterkt etterspurt av naturforvaltningen.
I motsetning til Mattilsynets begrunnelse for avslaget, svarer Borch i Stortinget at begrunnelse var at «alternative metoder ikke var tilstrekkelig utredet». Avslaget fra Mattilsynet er påklaget, og det er lite tillitvekkende at statsråden driver parallell saksbehandling fra Stortingets talerstol, og endog konkluderer i saken før klageinstansen har hatt anledning til å vurdere de grunner som er anført for å godkjenne søknaden.
Mattilsynets belastningsgradering står i sterk kontrast til situasjonen i EU der selemonterte Icarus-sendere på svarttrost vurderes som fullt ut forsvarlig, og der forsøkstillatelse ifølge prosjektledelsen er gitt i hele 17 EU-land, herunder i Sverige, Danmark og Finland.
Dette støttes også av nyere, fagfellevurdert forskning og i anbefalinger fra europeisk forskningsekspertise innen fagfeltet. Mattilsynet ser imidlertid bort fra denne nyere forskningen, og legger i stedet til grunn en eldre og mindre relevant rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) fra 2013.
En slik forvaltningspraksis er uvitenskapelig, uakseptabel, og EØS-stridig. Det er ganske enkelt ikke et faglig vitenskapelig grunnlag for Statsrådens svar om at «GPS-ryggsekk må regnes som en belastende metode».
Som et forsvar for Mattilsynets avvikende praksis i forhold til EU-land, viser Borch til at «Forsøksdyrregelverket tolkes altså litt forskjellig i ulike land. Dette kan skyldes ulik vektlegging av hensynet til dyrevelferd opp mot formålet med forsøket.»
Icarus-prosjektet er et stort internasjonalt prosjekt med en rekke deltakerland innen og utenfor EU. Det omfatter en banebrytende, ny teknologi, og ligger i fronten av det nye og raskt utviklende forskningsfeltet Bio-logging.
Norge er eneste inviterte land som ble nektet deltagelse ved avslag på forsøkssøknad. Dette er svært spesielt da forsøksdyrforvaltningen i Norge og EU følger samme regelverk.
Dette regelverket åpner ikke for slike «strengere nasjonale tiltak», med mindre disse var i kraft 9. november 2010, og senere har blitt notifisert til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Dette er ikke tilfellet for Mattilsynets praksis i denne saken.
Norge har følgelig heller ikke adgang til å ha en slik strengere praksis. Et av hovedformålene med et felles forsøksdyrregelverk er å fremme felleseuropeisk forskningsaktivitet. Det er vanskelig å tenke seg et bedre eksempel på dette enn et prosjekt som angår trekkfugler som migrerer mellom ulike deler av EØS-området.
Når det gjelder metoden som benyttes i Icarus-prosjektet, som Borch omtaler som «belastende», er det direkte feil at regelverket tolkes forskjellig i ulike land. Samtlige deltagende EU-landene har altså vurdert metoden som fullt forsvarlig og godkjent slik merking av svarttrost.
Mattilsynet og Borch er dermed helt alene i sin tolkning, som effektivt hindrer norsk deltakelse i et høyteknologisk og viktig felleseuropeisk forskningsprosjekt, samt mulighet til å søke finansiering av denne forskningen.
Den norske praksisen er derfor klart strengere enn den som praktiseres i EU. Mattilsynet hindrer også forskere i EU bidrag fra Norge og norske forsøksfugler i sitt prosjekt.
Endelig hindrer Mattilsynets feilaktige forståelse av EØS-regelverket norsk naturforvaltning å ta i bruk en teknologi som gir svært etterspurte og avgjørende data. En slik praksis er klart i strid med forsøksdyrdirektivet og Norges EØS-rettslige forpliktelser.
To av Borchs statsrådskolleger etterlyste nylig at regjeringen måtte sende et sterkere signal om at «Norge er en del av Team Europa». Det er det på tide at Borch og Mattilsynet også tar innover seg.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe