Debatt ● lund og karlsen

Mattilsynet blokkerer for norsk forskning

Landbruks- og matminister Sandra Borch og Mattilsynet følger ikke felleseuropeisk regelverk for forskning og hindrer forskning på svarttrost.

En sporingsmekanisme med GPS-sender, ment for bruk til forsknings på trekkfugler, har blitt gjenstand for konflikt.
Dag Sørlie Lund
Senioradvokat Dag Sørlie Lund
Hans Erik Karlsen
Førsteamanuensis Hans Erik Karlsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) måtte nylig svare i Stortinget på et spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) om norsk praksis knyttet til forskning på svarttrost. Man kunne kanskje tro at dette er et ukontroversielt tema, men svaret fra Borch er tvert imot oppsiktsvekkende av flere grunner.

Svaret gir et feil bilde av kravene som følger av forsøksdyrdirektivet, som er det sentrale regelverket på området. Det er også en erkjennelse av at Norge på nok et felt ikke oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser. Thorsviks spørsmål lød:

«Vil statsråden ta grep for at Norge samkjører praksis med øvrige europeiske land knyttet til felles regelverk for selemonterte sporingsmekanismer på fugl, hvor norsk praksis nå er strengere enn de andre lands og bryter med hensikten i EUs forsøksdyrdirektiv om like regler og vilkår mellom landene?»

Borch nøyer seg imidlertid ikke med å besvare Thorsviks spørsmål, som kunne skjedd ved å bekrefte eller avkreftet at de etterspurte grepene ville tas. I stedet gis en redegjørelse om en pågående sak i Mattilsynet, der Universitetet i Oslo (ved Karlsen) i 2020 søkte om tillatelse til å merke inntil 150 svarttrost med selemonterte, såkalte «Icarus-sendere».

Mattilsynet avslo bruk av Icarus-sendere med begrunnelsen at «selemonterte GPS-sendere på fugl utgjør en svært belastende metode».

Avslaget fra Mattilsynet er påklaget, og det er lite tillitsvekkende at statsråden driver parallell saksbehandling fra Stortingets talerstol, og endog konkluderer i saken før klageinstansen har hatt anledning til å vurdere de grunner som er anført for å godkjenne søknaden.

Innleggsforfatterne

Bakgrunnen for søknaden er at de norske fuglestasjonene Store Færder, Jomfruland og Lista samt Universitetet i Oslo i 2017 startet opp et mindre radiotelemetriprosjekt på små norske trekkfugler.

I 2020 ble disse invitert til å delta i et stort internasjonalt forskningsprosjekt, Icarus Black Bird Project, ledet av det anerkjente Max Planck - Yale Center for Biodiversity. Icarus (International Cooperation for Animal Research Using Space) innebærer at en 3-4 g datasensor festes til ryggen til en frittlevende svarttrost med en spesialtilpasset elastisk sele for en periode på 1-2 år.

GPS-data og annen informasjon sendes via den internasjonale romstasjonen ISS til en europeisk basestasjon slik at posisjonen til forsøksfuglen kan angis i sanntid med svært høy tidsoppløselighet. Teknologien er unik, og muliggjør for første gang innsamling av data om for eksempel nøyaktig hvordan norske trekkfugler passerer Skagerak og Nordsjøen på sine høst- og vårtrekk, og hvordan de eventuelt påvirkes av havvind-anlegg med mer.

Denne type data om effekter av vær- og klimaendringer og store menneskeskapte naturinngrep på dyrs atferd er sterkt etterspurt av naturforvaltningen.

I motsetning til Mattilsynets begrunnelse for avslaget, svarer Borch i Stortinget at begrunnelse var at «alternative metoder ikke var tilstrekkelig utredet». Avslaget fra Mattilsynet er påklaget, og det er lite tillitvekkende at statsråden driver parallell saksbehandling fra Stortingets talerstol, og endog konkluderer i saken før klageinstansen har hatt anledning til å vurdere de grunner som er anført for å godkjenne søknaden.

Mattilsynets belastningsgradering står i sterk kontrast til situasjonen i EU der selemonterte Icarus-sendere på svarttrost vurderes som fullt ut forsvarlig, og der forsøkstillatelse ifølge prosjektledelsen er gitt i hele 17 EU-land, herunder i Sverige, Danmark og Finland.

Dette støttes også av nyere, fagfellevurdert forskning og i anbefalinger fra europeisk forskningsekspertise innen fagfeltet. Mattilsynet ser imidlertid bort fra denne nyere forskningen, og legger i stedet til grunn en eldre og mindre relevant rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) fra 2013.

En slik forvaltningspraksis er uvitenskapelig, uakseptabel, og EØS-stridig. Det er ganske enkelt ikke et faglig vitenskapelig grunnlag for Statsrådens svar om at «GPS-ryggsekk må regnes som en belastende metode».

Som et forsvar for Mattilsynets avvikende praksis i forhold til EU-land, viser Borch til at «Forsøksdyrregelverket tolkes altså litt forskjellig i ulike land. Dette kan skyldes ulik vektlegging av hensynet til dyrevelferd opp mot formålet med forsøket.»

Icarus-prosjektet er et stort internasjonalt prosjekt med en rekke deltakerland innen og utenfor EU. Det omfatter en banebrytende, ny teknologi, og ligger i fronten av det nye og raskt utviklende forskningsfeltet Bio-logging.

Norge er eneste inviterte land som ble nektet deltagelse ved avslag på forsøkssøknad. Dette er svært spesielt da forsøksdyrforvaltningen i Norge og EU følger samme regelverk.

Nyeste artikler

Mest lest

Dette regelverket åpner ikke for slike «strengere nasjonale tiltak», med mindre disse var i kraft 9. november 2010, og senere har blitt notifisert til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Dette er ikke tilfellet for Mattilsynets praksis i denne saken.

Norge har følgelig heller ikke adgang til å ha en slik strengere praksis. Et av hovedformålene med et felles forsøksdyrregelverk er å fremme felleseuropeisk forskningsaktivitet. Det er vanskelig å tenke seg et bedre eksempel på dette enn et prosjekt som angår trekkfugler som migrerer mellom ulike deler av EØS-området.

Når det gjelder metoden som benyttes i Icarus-prosjektet, som Borch omtaler som «belastende», er det direkte feil at regelverket tolkes forskjellig i ulike land. Samtlige deltagende EU-landene har altså vurdert metoden som fullt forsvarlig og godkjent slik merking av svarttrost.

Mattilsynet og Borch er dermed helt alene i sin tolkning, som effektivt hindrer norsk deltakelse i et høyteknologisk og viktig felleseuropeisk forskningsprosjekt, samt mulighet til å søke finansiering av denne forskningen.

Den norske praksisen er derfor klart strengere enn den som praktiseres i EU. Mattilsynet hindrer også forskere i EU bidrag fra Norge og norske forsøksfugler i sitt prosjekt.

Endelig hindrer Mattilsynets feilaktige forståelse av EØS-regelverket norsk naturforvaltning å ta i bruk en teknologi som gir svært etterspurte og avgjørende data. En slik praksis er klart i strid med forsøksdyrdirektivet og Norges EØS-rettslige forpliktelser.

To av Borchs statsrådskolleger etterlyste nylig at regjeringen måtte sende et sterkere signal om at «Norge er en del av Team Europa». Det er det på tide at Borch og Mattilsynet også tar innover seg.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

mattilsynet icarus sandra borch hans erik karlsen forsøksdyr forskningsetikk eøs dyreetikk debatt dag sørlie lund meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS