Carl Eyde (bak) var en av mange potensielle lærerstudenter som strøk i forkurset i matematikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. Men han har ikke gitt opp håpet om å bli lærer. Foto: Øystein Fimland
Carl Eyde (bak) var en av mange potensielle lærerstudenter som strøk i forkurset i matematikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. Men han har ikke gitt opp håpet om å bli lærer. Foto: Øystein Fimland

75 prosent strøk på forkurs i matematikk for lærerstudenter

Skyhøy strykprosent på forkurs i matematikk for lærerstudenter. Bare 118 av de 485 som gikk opp til eksamen besto prøven.

Publisert   Sist oppdatert

118 søkere har bestått forkurset i matematikk, og kan dermed starte på en lærerutdanning i høst.

Samtidig hadde kurset en høy strykprosent, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding mandag ettermiddag.

Strykprosenten på landsbasis ligger på 75,7 prosent. 

Ved landets største lærerutdanninger, NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er strykprosenten henholdsvis 85 og 69. På NTNU var det bare fem av de 33 som gikk opp til eksamen som fikk «bestått».

Jevnt over dårlig

Det er jevnt over dårlige resultater landet rundt. Ved Universitetet i Oslo fikk 6 av 32 bestått. Ved Høgskolen i Hedmark var det bare 2 av 33 som besto prøven, det vil si en strykprosent på 93,9.

Regjeringen har skjerpet karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Fra i høst må du ha minimum karakteren fire i matematikk fra videregående skole for å starte på lærerstudiet. De som hadde karakteren 3 i matematikk og som ønsker å begynne på lærerutdanning har for første gang i år fått tilbud om forkurs for å forbedre karakteren i matematikk.

Potensielle lærerstudenter landet rundt har brukt juli måned til forkurs, men resultatet som ble kjent mandag ettermiddag viser at de aller fleste av disse ikke kommer til å starte som lærerstudenter til høsten.

Hvor mange 19 åringer vil bruke fem uker av sommerferien sin til å forbedre karakteren sin i matematikk neste år når det er så liten sjanse for å klare det?

Asle Holthe
Dekan, Høgskolen i Bergen

Det var ikke først og fremst at oppgavene var vanskelige, men fordi det var så mange oppgaver som skulle løses på fem timer.

Carl Eyde
Lærerstudent på forkurs i matte, HiOA

Årets erfaring viser at her må det gjøres noen endringer hvis tiltaket blir gjeldende også neste sommer.

Vibeke Bjarnø
Studieleder, lærerutdanninga HiOA

Kjipe oppgaveformuleringer

— Jeg er egentlig overrasket over at jeg strøk, for jeg syntes i grunnen etter eksamen at det gikk ganske bra, sier Carl Eyde (20) til Khrono. Han kommer fra Sandefjord, men tok forkurset ved Høgskolen i Oslo og Akershus i sommer. Khrono intervjuet han og to studenter til første dagen på kurset i begynnelsen av juli. 

Les også: Halvparten av de påmeldte til mattekurs falt fra før start

Han forteller at de fleste han snakket med etter eksamen var sikre på å stryke. 

— Det var ikke først og fremst fordi oppgavene var vanskelige, men fordi det var så mange oppgaver som skulle løses på fem timer. Jeg bruker vanligvis å bli ferdig på eksamen i god tid, men her var det mange oppgaver som var kjipt formulert så du måtte bruke mye tid på å forstå hva det var de faktisk spurte etter, sier han til Khrono. 

Eyde har nå 3,67 i snitt og har planer om å forbedre karakteren som privatist neste år. 

— Ble du skuffet? 

— Jeg er ikke en sånn type, jeg tar ting som de kommer. Men jeg har jobbet en del som lærervikar allerede og jeg tror jeg vil passe til den jobben. Så nå skal jeg ta et år på folkehøgskole i Kristiansand og så satse på lærerutdanning neste år igjen, sier han. 

Forventet mer undervisning

Eyde sier også at han hadde forventet mer undervisning på forkurset.

— Undervisningen var spredt tynt utover de fire ukene og vi hadde kanskje ikke mer enn fem dagers undervisning i hele sommer. Inntrykket mitt er at det var veldig ulikt hvordan de enkelte høgskolene og universitetene gjennomførte forkursene, sier han. 

Bergen bekymret for neste år

Dekan ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB), Asle Holthe, humrer oppgitt når han får presentert resultatene. Han er fornøyd med at HiB gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, men mener likevel at en strykprosent på 61,5 ikke er godt nok. Og han har to bekymringer: 

— At det bare er 118 studenter som har bestått forkurset vil ikke dekke opp nedgangen i søkertallene til lærerutdanningene, og det er bekymringsfullt, sier han. Han stiller også spørsmål ved hvordan man skal klare å motivere neste års studenter til forkurs: 

— Hvor mange 19 åringer vil bruke fem uker av sommerferien sin til å forbedre karakteren sin i matematikk neste år når det er så liten sjanse til å klare det, spør han, og legger til at det krever en stor jobb å gå fra karakteren 3-4. 

Holth har ikke sett på eksamensoppgavene som er laget at Utdanningsdirektoratet. 

— Det er ikke nødvendigvis noe galt med prøvene som er gitt eller sensuren her, det kan være at det er oppleggene våre i sommer som ikke har vært målrettede nok, sier han om forkursene. 

— Dette må evalueres grundig

Studieleder på grunnskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, Vibeke Bjarnø, er også bekymret for resultatene fra eksamen for forkursstudentene.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det er viktig at myndighetene gjennomfører en vurdering på flere nivåer nå når vi har fått forelagt de nasjonale resultatene. En må stille seg spørsmål om ressursbruken står til forventingene. En bør også vurdere om det hadde vært mer hensiktsmessig å tilføre ressursene til ekstra innsats i lærerutdanningenes første studieår, poengterer Bjarnø til Khrono.

Hun er opptatt av at det tar tid å modnes i matematikk.

— Mange kjekke ungdommer har arbeidet hardt gjennom sommeren, men mange nådde likevel ikke opp til en firer. Hadde flere klart seg hvis de fikk komme inn på lærerutdanningene med en treer, deretter fått tid til å utvikle seg med ekstra undervisning gjennom et helt studieår istedenfor en sommermåned, spør Bjarnø.

Eksamensoppgavene må vurderes

Bjarnø mener også at oppgavesettet må vurderes. Allerede før resultatene var offentlige trakk Bjarnø fram for Khrono at selv om kanskje vanskelighetsgraden på eksamen så grei ut, så var oppgavesettet meget omfattende.

— Etter en rask titt ser det for meg ut til å være nokså omfattende på tilgjengelig tid, spesielt når det gjelder del 1. Når eksamen er todelt, går det også en del tid til å få levert inn første del før en kan finne fram det en skal bruke og komme i gang med neste del. Årets erfaring viser at her må det gjøres noen endringer hvis tiltaket blir gjeldende også neste sommer.

Bjarnø sier at man spesielt må se på om oppgavesettet var egnet til å måle om 3-er studenter hadde klart å heve seg til en 4-er.

— Det var jo nå en mer homogen gruppe som tok eksamen denne gang. Normalt lager man jo oppgaver for å skille fra topp til bunn. Denne eksamen skulle vurdere om studentene hadde et 4-nivå. var oppgavene egnet til det, spør Bjarnø, og spør i tillegg om det var for mange oppgaver mynta mot et 5-er og 6-er nivå.

Skal ikke bli matematikklærere

Bjarnø trekker også fram at det er et paradoks, og noe hun mener bør drøftes, at mange av de som søker seg til lærerutdanningene ikke skal bli lærere i matematikk men andre fag.

— Kanskje firerkravet kun burde gjelde for de som skal undervise i matematikk? Det er min erfaring at mange studenter som har hatt en treer når de begynte ved lærerutdanningene utvikler seg og kan bli gode matematikklærere. En kan også tenke at det holder med en treer når en ikke skal bli matematikklærer selv om en skal integrere den grunnleggende ferdigheten «regne» i alle fag, sier Bjarnø.

Lei seg på UiO

Førsteamanuensis Guri Nortvedt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, var ansvarlig for forkurset ved Universitetet i Oslo. Hun er ifølge Uniforum lei seg for at så få besto eksamen.

– Det er trist at stryktallet er så høyt. Det er mange som har arbeidet mye med forkurset i sommer, så vi hadde håpet på et annet resultat, Derfor vil vi nå evaluere forkurset så vi kan lære av erfaringene. sier Guri Nortvedt til avisen.  Hun opplyser at ved UiO  møtte 32 kandidater opp til eksamen.

Nortvedt viser til at 11 av kandidatene har godt oppmøte og deltagelse på forkurset  i sommer. Av disse har fem kandidater bestått prøven. De resterende 21 kandidatene har lavt oppmøte og av dem er det én kandidat som har bestått.

Flere mulige forklaringer

– Kanskje har deltagelse i organisert undervisning noe å si. Det er andre mulige forklaringer også, som vi må vurdere; Kanskje er fire uker for kort tid til å løfte seg en hel karakter, kanskje ble det for stort press på studentene i og med at opptaket kom midtveis i kurset, kanskje finnes det noe vi kan forbedre i undervisningsopplegget vårt, kanskje var prøven utfordrende. Mest sannsynlig bidrar mange ulike faktorer til resultatet, men det vet vi først etter  vi har evaluert, sier Guri Nortvedt til Uniforum.

Dekan Camilla Nereid ved NTNU hadde i  kveld ikke anledning til å kommentere de høye stryktallene ved NTNU overfor Khrono.  

— En ekstra sjanse

Det er  Elisabeth Vik Aspaker som er fungerende kunnskapsminister denne uka. I en pressemelding fra departementet uttaler hun blant annet:

— Vi jobber for en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Faglig dyktige og trygge lærere er nøkkelen for å få til dette. Da må vi heve kvaliteten på lærerutdanningen – og vi må få de aller beste studentene til å søke seg til læreryrket, sier Aspaker og legger til:

— Vi ønsket å gi motiverte søkere en ekstra sjanse til å komme inn på lærerstudiet. Alle som hadde tre i matematikk fikk derfor tilbud om å ta forkurs. Jeg hadde håpet at enda flere som tok forkurset skulle lykkes, men det er krevende å heve seg fra en treer til en firer i matematikk i løpet av noen få uker.

Aspaker sier også i følge pressemeldingen at departementet nå skal evaluere gjennomføringen av forkursene.

— Vi vil også se på forskjellene mellom studiestedene, når det gjelder andelen som har bestått og ikke, sier Vik Aspaker.

Resultatene

LærestedBeståttIkke-beståttTotaltall per lærested% ikke bestått% bestått
HiB15243961,538,5
HiHm2313393,96,1
HiOA22497169,031,0
HiSF491369,230,8
HiØ5182378,321,7
HSH5162176,223,8
HSN-BV8273577,122,9
HSN-T4151978,921,1
HVO4111573,326,7
NLA591464,335,7
Nord-Bodø1101190,99,1
Nord-Levanger4192382,617,4
Nord-Nesna033100,0-
NTNU5283384,815,2
UiA12223464,735,3
UiO6263281,318,8
UiS13314470,529,5
UiT-Alta11250,050,0
UiT-Tromsø2182090,010,0
Totalt11836748575,724,3