Noen er enige, men også flere er uenige i Gunnar Bovims spissfomulerte innspill til styring og ledelse ved landets universiteter og høgskoler. Foto: Siri Øverland Eriksen
Noen er enige, men også flere er uenige i Gunnar Bovims spissfomulerte innspill til styring og ledelse ved landets universiteter og høgskoler. Foto: Siri Øverland Eriksen

Eks-rektor Bovim møter motbør

Styring og ledelse. «Synsing» og «uforstand» er to ord som blir brukt om eks-rektor Gunnar Bovims innspill om styring og ledelse i akademia.

Publisert

Eks-rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, har fått det som han ønsket etter at han sendte brannfakler inn i sine tidligere rektorkollegers kamp mot staten for mer selvstyre og autonomi.

Han kom ifølge seg selv med bevisste spissformulerte innspill i debatten om styring og ledelse av akademia - og får som bestilt.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er en av dem som reagerer:

— Dette er uforstand og en helt feil forståelse av hva et universitet er. Der er vi grunnleggende og prinsipielt uenige, sier Stølen til Khrono.

Svein Stølen (t.h.), rektor ved Universitetet i Oslo reagerer på flere av utspillene til eks-rektor ved NTNU, Gunnar Bovim. Foto: Siri Ø. Eriksen
Svein Stølen (t.h.), rektor ved Universitetet i Oslo reagerer på flere av utspillene til eks-rektor ved NTNU, Gunnar Bovim. Foto: Siri Ø. Eriksen

Brannfakkelen Stølen sikter til her er den at Bovim mener at statsråden er i sin fulle rett til å omgjøre styrevedtak ved landets universiteter, dersom hun eller han er uenig i et vedtak.

— Jeg mener forståelsen må være slik at dersom et styre tar en beslutning og statsråden ikke omgjør den, så er statsråden i prinsippet enig med styret og stiller seg bak beslutningen, sier Bovim.

Rektor Stølen sier han er svært overrasket over å lese at Bovim mener at statsråden skal stå til ansvar for ethvert styrevedtak.

— Slik kan det ikke være. Det er klart at universitetene skal være underlagt noe politisk styring, men statsråden er ikke ansvarlig for enkeltvedtak i universitetsstyret. Statsråden styrer gjennom etatsstyring og tildelingsbrev, ikke gjennom å sanksjonere hvert vedtak universitetsstyret gjør, sier Stølen.

En armlengdes avstand

UiO-rektoren er helt tydelig på at man må praktisere en styring der en armlengdes avstand er prinsippet.

— Universitetene er ikke direktorater, men må ha en fri og uavhengig stilling. Det inkluderer retten til å ta selvstendige beslutninger om sin virksomhet innenfor de styringsrammene som er satt. En slik praksis (som Bovim skisserer, journ. anm.) åpner for øvrig, i ytterste konsekvens, for en politisk innblanding som vi kan se i land som vi ikke liker å sammenligne oss med, sier Stølen.

Les også: Hele notatet fra Bovim

Dette er uforstand og en helt feil forståelse av hva et universitet er.

Svein Stølen

Rektoren ved Universitetet i Oslo har også bitt seg merke i at Bovim mener at en «fortløpende uformell dialog kan forebygge behovet for instruks på tvers av institusjonsstyrets vilje, og bør tilstrebes for alle parter.»

— Dette er helt motsatt av hva vi tenker. Dialogen med Kunnskapsdepartementet skal være formell og transparent. Det å kjøre en uformell linje på denne måten er ikke riktig av et offentlighetshensyn eller for å sikre universitetets frie og uavhengige rolle, sier Stølen.

Rektor på UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, mener at statsråden i visse tilfeller kan overstyre universitetsstyrene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor på UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, mener at statsråden i visse tilfeller kan overstyre universitetsstyrene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Husebekk mener det finnes eksempler der overstyring er greit

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, sier hun har sans for mye av det Bovim sa i Khrono-intervjuet.

Hun sier hun er enig i at departement og statsråd i visse situasjoner kan overstyre et universitetsstyre.

— Det kan finnes eksempler på saker hvor departementet, som eier, kan ha en mening som er på tvers av et styres mening, og der de faktisk har rett til å overstyre oss, sier hun.

Den forskjellsbehandlingen som finnes i dag støtter jeg, men jeg er ikke uten videre klar for å si at forskjellsbehandlingen burde øke.

Anne Husebekk

— Vil ikke det isåfall bryte med universitetenes autonomi?

— Som Gunnar Bovim og flere andre har vært inne på blandes ofte forskeres autonomi sammen med utdanningsinstitusjoners autonomi. Kunnskapsdepartementet styrer oss på mange måter, og det er ikke sånn at vi kan gjøre akkurat som vi vil, sier hun, men legger til:

— Så er det noen saker hvor departementet og statsråd har valgt å overstyre som jeg er uenig i.

— Hva tenker du på?

— At departementet blandet seg inn i UiT sin tilstedeværelse på Helgeland. Det er et eksempel på en sak vi absolutt burde få bestemme selv, sier hun.

— Bovim mener og det bør være større forskjeller på finansiering mellom universitetene for at Norge skal klare å få eliteuniversiteter som er med i verdenstoppen. Er du enig i det?

— Gunnar (Bovim red.mrk) har alltid utfordret «rettferdighetsbegrepet». Jeg er enig i at det kan utfordres. Samtidig finnes det store muligheter eksternt som gjør at eksellente miljøer kan få støtte, uten at det kommer direkte fra departementet. Den forskjellsbehandlingen som finnes i dag støtter jeg, men jeg er ikke uten videre klar for å si at forskjellsbehandlingen burde øke, sier hun.

For mange universiteter?

— Bovim mener og det er for mange universiteter i dag. Er du enig med han?

— Jeg har ikke noe grunnlag for å si det.

— Kan det bli for mange da?

— Jeg tenker man kan snu litt på det. Hvorfor har vi aldri hatt en offentlig debatt om høgskolenes plass i systemet? Det er en del høgskoleutdanninger som i dag holder til på universiteter, som kanskje fortsatt burde vært på høgskoler. Den debatten er jeg gjerne med på, sier hun.

— Og så mener Bovim at mer uformell kontakt med departementet er en bra ting, stikk i strid med det Aune-utvalget foreslår. Hva tenker du om dette?

— Jeg tror han henviser til «direktoratsystemet» som har kommet mellom departementet og universitetene. Jeg tror det i dag foregår masse uformell kontakt. Man må være veldig klar på hva som bør behandles i full åpenhet og hva som bør behandles mer formelt. Jeg er ikke tilhenger av at vi nå skal ha et direktorat mellom oss og departementet i alle sammenhenger, sier hun.

— Er det ellers noe annet du har merket deg i intervjuet med Bovim?

— Jeg ser at han ikke har lagt helt vekk tanken om en foretaksmodell. Dette ble jo ganske unisont avvist. Det han sier om at universitetet skal kunne låne penger har jeg sans for. Det bør utredes, sier Husebekk.

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, mener Gunnar Bovim burde synse mindre og bruke mer kunnskapsbaserte argumenter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, mener Gunnar Bovim burde synse mindre og bruke mer kunnskapsbaserte argumenter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Aasen vil ha en kunnskapsbasert debatt

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, har også merket seg de spissformulerte uttalelsene til «rektor emeritus» Gunnar Bovim.

— Det var en prinsipiell universitetspolitisk uttalelse vi kom med som rektorgruppe. Bovim var ikke tilstede på møtet der vi diskuterte saken. Vi diskuterte ikke den konkrete studiestedssaken ved Nord universitet. Jeg mener det er prinsipielt uheldig å gripe direkte inn i styrets behandling av en konkret sak. Det mente jeg da, og det står jeg fortsatt for, sier Aasen, og legger til at han er mer på linje med UiO-rektor Svein Stølen som blogget om saken og var skarpere enn den uttalelsen rektorene klarte å enes om.

— Når universitetene er forvaltningsorgan med egne styrer, er det imidlertid viktig å ha en levende debatt rundt forholdet til statsrådens ansvar, sier Aasen.

Kunstige skiller

— Bovim mener statsråden kan gripe inn i alle vedtak, men ikke i de rent faglige, som handler om innhold i utdanningene?

— Jeg mener han trekker opp et kunstig skille der. Det aller meste som både jeg som rektor og mitt styre er i befatning med, har sammenheng med primærvirksomheten – ikke minst gjelder det forvaltningen av flercampuskonseptet. De fleste beslutninger er basert på faglige vurderinger til beste for utdanning og forskning, sier Aasen.

— Og når det gjelder finansiering så er de yngre universitetene som du representerer og de eldre som Bovim representerer, allerede uenige. Men nå ønsker han enda større forskjeller i økonomien?

— Jeg synes jo det er flott at Bovim er blitt opptatt av økonomi, sier Aasen og viser til et møte i Universitets- og høgskolerådet på Lillehammer i 2017 der flere ønsket en kritisk uttalelse om ABE-reformen (effektiviseringsreformen) som de mente førte til en vanskelig økonomisk situasjon for universiteter og høgskoler.

Det er derfor flott at Bovim nå er bekymret for finansiering av høyere utdanning, men debatten bør ikke bære preg av synsing, men være kunnskapsbasert.

Petter Aasen

— Den gang ble uttalelsen stoppet av Bovim fordi han var uenig, og mente at ABE-reformen var legitim og innebar en betimelig gjennomgang av bevilgningene til universitetene, sier han.

Og Aasen legger til:

— Det er derfor flott at Bovim nå er bekymret for finansiering av høyere utdanning, men debatten bør ikke bære preg av synsing, men være kunnskapsbasert. Hvordan er for eksempel basisfinansieringen av de ulike institusjonene og hvordan er «value for money» i forhold til det vi blir målt på, for eksempel publiseringspoeng og studiepoeng?

Petter Aasen mener at man også i denne sammenheng bør vurdere hva slags høyere utdanning som møter samfunnets behov.

— Er det en enda sterkere finansiering av eliteutdanninger vi først og fremst har behov for, eller bør vi se på finansieringen av kortere og lengere høyere utdanninger som skal møte nye kompetansekrav i arbeidslivet? Er det finansiering av eliteutdanning eller bestrebelser på å styrke studietilbøyligheten i regioner med lavt utdanningsnivå som gir økt verdiskaping, spør Aasen.

— Men legger ikke Bovim opp til et A- og B-lag blant universitetene her?

— Jeg ser at han ønsker enda mer forskjellsbehandling. Det er ikke lett å forstå hvordan han mener dette skal skje. Jeg mener nasjonale myndigheter nå først og fremst bør legge bedre til rette for å innfri strukturreformens ambisjoner. Den institusjonelle flercampusmodellen skal her være et virkemiddel for å sikre et desentralisert utdanningstilbud som styrker tilgjengelighet til høyere utdanning av høy internasjonal kvalitet, institusjonens regionale rolle som relevant kunnskapsaktør og samarbeidet mellom universitet og arbeids- og samfunnsliv, sier Aasen.

Seks direktorater styrer USN

Men på ett område er Aasen - og de aller fleste andre vi har snakket med i denne saken - enige:

Detaljstyringen som praktiseres i dag vil han gjerne slippe.

— Universitetet i Sørøst-Norge må forholde seg til seks ulike tilsyn og direktorater som griper direkte inn i vår primærvirksomhet: Diku, Nokut, Unit, Helsedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Det er absolutt et poeng å gå igjennom hva alle disse holder på med og hvor effektivt en slik styringsmodell er, mener han.

Gjennomgangen vil absolutt ikke være noen kritikk av de som jobber der, men en vurdering av hvordan en slik styring står i forhold til grunnleggende verdier i høyere utdanning, sier Aasen.

— Jeg har vært rektor siden 2007 og tiltaksstyringen har vært sterkt økende de siste årene. Og nå, etter strukturreformen når vi har fått færre og tyngre institusjoner, bør vi forvente mer tillit. Jeg ser fram til en evaluering av dette, jeg ser mange uheldige konsekvenser av direktoratiseringen og departementets tiltaksstyring, sier Petter Aasen.

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, er ikke enig i at Norge har for mange universiteter. Foto: UiA
Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, er ikke enig i at Norge har for mange universiteter. Foto: UiA

Viktig med åpenhet

— Den autonomien universitetsstyrene har må vi holde på, sier rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker til Khrono.

Whittaker mener at når det gjelder styrevedtakene om nedlegging av studiesteder ved Nord universitet, ville en overstyring fra statsrådens side her handlet om regionale hensyn mer enn kunnskapspolitiske hensyn.

— En overstyring her måtte i såfall betydd at universitetet fikk tilført midler for å opprettholde studiestedet, sier Whittaker.

— Bovim mener og det bør være større forskjeller på finansiering mellom universiteter for å klare å få eliteuniversiteter som er med i verdenstoppen. Er du enig i det?

— Det er kanskje ikke så overraskende at jeg ikke er enig i dette. Det er allerede en forskjellsbehandling i dag. Eliteforskerne kan hente eksterne midler. Universitetene har et stort samfunnsoppdrag, og det finnes andre deler av oppdraget vårt som også krever midler, som å få veldig gode utdanninger. Universitetene er også viktige hjørnesteinsorganisasjoner i sine regioner. Å redusere handlingsrommet til et universitet, vil ha stor effekt på hele regionen, sier hun.

— Bovim mener det er for mange universiteter i dag. Er du enig i det?

— Nei. Universitetene representerer det vi skal leve av i framtiden. I et samfunn i endring må vi sørge for at de som tar høyere utdanning også får en forskningsbasert utdanning. Jeg ser for meg en framtid der stadig flere vil ta en doktorgrad, men ikke nødvendigvis jobbe i akademia. Da er det viktig at disse mulighetene foreligger flere steder i landet, sier hun.

— Bovim mener at mer uformell kontakt med departementet er en bra ting. Hva mener du?

— Dette handler om likebehandling. Utdanningsinstitusjonene har ulik mulighet til å drive med lobbyvirksomhet og påvirkning. Det er viktig at dette foregår på formelt grunnlag både på grunn av sporbarhet og som et rettferdighetsprinsipp, sier hun.