Mariya Gabriel er klar som EU-kommissær for forskning — nå også med forskning i tittelen

Det opprørte både forskere og universiteter da tyske Ursula von der Leyden tidligere i år presenterte sine kandidater til ny EU-kommisjon. Leyen, som overtar som president for kommisjonen etter Jean-Claude Juncker, pekte på Mariya Gabriel som ny kommissær med ansvar for EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Men det var ikke Gabriel forskerne reagerte på. Det var tittelen.

Gabriels forgjenger Carlos Moedas hadde tittelen «kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon». Etterkommeren ble presentert som «kommissær for innovasjon og ungdom».

Ordet forskning var borte.

I dag gjorde Leyden det klart at hun snur. Ordet forskning er tilbake.

I en tale til EU-parlamentet, i forkant av at parlamentarikerne skulle godkjenne den nye kommisjonen, slo Leyen fast at hun var «happy to announce that her portfolio will be renamed Commissioner for Innovation, Research, Culture, Education and Youth».

Godkjente ny kommisjon

Kommisjonen ble godkjent av parlamentet, med 461 stemmer for, 157 mot og 89 som avsto fra å stemme. De grønne avsto, mens venstregruppa GUE/NGL stemte mot den nye kommisjonen.

Nå må kommisjonen godkjennes av rådet før den tar plass 1. desember. Gabriel er som ventet ny kommissær for blant annet forskning. Mens Leyden snakket for EU-parlamentet la Gabriel selv ut en melding på Twitter der hun skrev dette:

«Thank you President elect @vonderleyen for the trust announcing the new name of the portfolio under my responsability “Research, Innovation, Education, Culture & Youth”. Behind these words is our present & future, the soul of EU. It’s up to all of us to deliver concrete answers».

En av dem som har svart på meldingen er direktør John-Arne Røttingen i Norges Forskningsråd, som skriver dette: «These are important signals for demonstrating that the development of Europe needs to be rooted in knowledge generation through R&I and knowledge dissemination and regeneration through education and building on the next generations».

Leyen har stått under press for å endre tittelen på kommissæren, ved å ta inn ordet forskning. Som Khrono har skrevet før kom kravet blant annet i et brev stilt til både Leyen, EU-kommisjonens avtroppende president Jean-Claude Juncker og EU-parlamentets president David Maria Sassoli.

Der het det at den nye tittelen reduserte utdanning til noe ungdom driver med, mens det er grunnleggende for alle aldre. Brevet var signert en rekke forskere, også flere norske.

Les også:

Mariya Gabriel er vår sektors nye kommisær i EU. Men hvor ble forskningen av?

— Korttenkt

Kravet kom også i et åpent brev stilt til Mariya Gabriel, fra universitetsnettverket The Guild, som består av 19 universiteter fra 14 europeiske land.

— Det blåser en vind over Europeisk forskningspolitikk hvor en instrumentell tenkning får økende gjennomslag; hvor man virker å tro at forskning først og fremst skal besvare dagens spørsmål og samfunnets umiddelbare utfordringer.

Les også:

Hun er innstilt som sjef for forskning i EU — i dag skal hun grilles av parlamentet

Slik svarte Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), den gang på spørsmål fra Khrono om hvorfor dette er viktig. UiO er et av universitetene i The Guild, og Stølen sitter i styret for nettverket.

Tenkningen var korttenkt og farlig for en verdensdel «som har mistet både posisjon og innflytelse», mente rektoren.

I brevet fra The Guild het det blant annet at forskning må inn i tittelen for å demonstrere viktigheten av forskning for Europa.

Konservativ

Gabriel har vært kommissær for digitalt næringsliv og samfunn i Juncker-kommisjonen. Hun kommer fra det konservative bulgarske partiet GERB. Partiet er medlem av Det europeiske folkeparti (EPP), som samler konservative og kristendemokratiske partier i EU.

I brevet der hun presenterte sine kandidater, pekte Leyen ut noen ting hun vil at Gabriel skal prioritere som kommissær:

• Sørge for enighet og gjennomføring av Horisont Europa.
• Sørge for nok midler til banebrytende innovasjon og forskning.
• Jobbe med EU-landene for å opprette et europeisk forskningsområde der alle land kan delta.
• Jobbe for å tredoble Erasmus+-programmene.