Hun er innstilt som sjef for forskning i EU — i dag skal hun grilles av parlamentet

Brussel (Khrono): — Det blåser en vind over Europeisk forskningspolitikk hvor en instrumentell tenkning får økende gjennomslag; hvor man virker å tro at forskning først og fremst skal besvare dagens spørsmål og samfunnets umiddelbare utfordringer.

Ordene tilhører Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Denne tenkningen er korttenkt og farlig for en verdensdel «som har mistet både posisjon og innflytelse», mener rektoren.

Uttalelsen er svar på et spørsmål om hvorfor Stølen vil ha ordet forskning tilbake i tittelen til EU-kommisæren med ansvar for feltet. Ordet hadde forsvunnet da den nye presidenten for EU-kommisjonen, tyske Ursula von der Leyen, presenterte sine kandidater til den nye EU-kommisjonen.

Tittelen til den sittende kommissæren, Carlos Moedas, er kommisær for «forskning, vitenskap og innovasjon». Da Mariya Gabriel ble innstilt som hans etterfølger var det som «kommisær for innovasjon og ungdom».

Dette har opprørt flere, og Leyen står nå under press for å endre tittelen til den kommissæren som blant annet skal ha ansvar for EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

— Det er viktig at forskning står tydelig frem i tittelen for å reflektere at fri, sterk, kritisk og løsningsorientert forskning er fundamentet for Europas videre utvikling, mener Stølen.

Forskere med åpent brev

Opprøret mot den nye tittelen kommer blant annet i et åpent brev stilet til EU-parlamentets president David Maria Sassoli, Ursula von der Leyen og EU-kommisjonens avtroppende president Jean-Claude Juncker.

I brevet, som først ble omtalt av Universitetsavisa, heter det blant annet at den nye tittelen reduserer utdanning til noe ungdom driver med, mens det er grunnleggende for alle aldre. Brevet er signert en lang rekke forskere, også flere norske. Det er også signert av en rekke nobelprisvinnere, deriblant David Moser.

Brevet ber EU-kommisjonen om å endre tittelen, og EU-parlementet om å sikre det når den godkjenner den nye kommisjonen.

Kravet om å få forskning inn i tittelen fremmes også i et åpent brev stilet til Mariya Gabriel, fra universitetsnettvert The Guild, som består av 19 universiteter fra 14 europeiske land. Universitet i Oslo er et av de 19 universitetene, og Svein Stølen sitter i styret for The Guild.

I brevet heter det blant annet at forskning må inn i tittelen for å demonstrere viktigheten av forskning for Europa. Dette er forøvrig bare et av flere punkter i et brev der de også stiller seg bak et krav om at budsjettet for EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, må bli på minst 120 milliarder euro.

— Korttenkt

Men hvorfor vekker tittelen til kommissæren så sterkt engasjement? Har det betydning ut over det symbolske? Det viktigste er vel innholdet i porteføljen?

— Nei, svarer Stølen.

— Vi hører alt for ofte sentrale aktører i Europa hevde at vi har kunnskapen vi trenger og at vi nå må fokusere på å ta kunnskapen i bruk. Dette er korttenkt og denne tenkningen vil helt klart kunne påvirke innholdet i porteføljen.

Gabriel kan vente seg spørsmål om egen tittelen når hun i dag må møte i EU-parlamentet for å grilles om sin egen rolle. De neste dagene skal samtlige av dem som er innstilt til den nye EU-kommisjonen griller av parlamentet. Gabriel er en av de tre første når høringene starter i dag.

På spørsmål om han venter at hun skal si noe om sin egen tittel, svarer Stølen slik:

— Jeg mener det vil være klokt.

— Hva annet venter du at hun skal si noe om?

— Jeg vil gjerne høre en offensiv tale som vektlegger koplingen mellom forskning, utdanning og kunnskap i bruk og som vektlegger viktigheten av samfunnsvitenskaper og humanoria - koplingen med teknologi og realfag; og også refleksjoner knyttet til viktigheten av kultur, vår identitet og historie som fundament.

Tar over etter Moedas

— Hvilke forventninger har du ellers til Gabriel?

— Jeg er selvsagt opptatt av at den første pillaren i Horisont Europa røktes og utvikles, sier Stølen og viser til kjemiker og nobelprisvinner Ben Feringa, som under et møte i Brussel forrige uke slo fast at «not everything is predictable».

— Det må være en tydelig tanke også i Horisont Europa. ERC har vært en stor suksess til nå, og vil være det også i årene som kommer.

Bulgarske Mariya Gabriel er i dag kommisær for digitalt næringsliv og samfunn i Juncker-kommisjonen. Hun kommer fra det konservative bulgarske partiet GERB. Partiet er medlem av Det europeiske folkeparti (EPP), som samler konservative og kristendemokratiske partier i EU. Om hun blir ny kommissær overtar hun etter portugisiske Carlos Moedas, fra samme partiallianse.

På spørsmål om han tror Gabriel vil skille seg fra Moedas i forskningspolitikken svarer Stølen at han ikke kjenner henne godt nok til å spå om det, men at Universitetet i Oslo vil bruke kontoret sitt i Brussel til «å spille henne god».

I brevet der hun presenterte sine kandidater, pekte Leyen ut noen ting hun vil at Gabriel skal prioritere som kommissær:

• Sørge for en enighet og gjennomføringen av Horizon Europe.
• Sørge for nok midler til banebrytende innovasjon og forskning.
• Jobbe med EU-landene for å opprette et europeisk forskningsområde der alle land kan delta.
• Jobbe for å tredoble Erasmus+-programmene.

Harde høringer

Det kan gå mot noen tøffe uker når de 27 nominerte til den nye kommisjonen skal grilles av EU-parlementet.

Da Ursula von der Leyen ble valgt til ny president for EU-kommisjonen var det omstridt, hun fikk toppjobben med støtte fra et knapt flertall i EU-parlamentet. Nå må hun kjempe for å få banket på plass sitt ønske for den nye kommisjonen.

Avisa Financial Times skriver i dag at høringen som starter i dag, kan bli den hardeste en påtroppende kommisjon har stått i. Det vises til at flere av dem som er nominert har anklager om økonomiske interessekonflikter eller etterforskninger for bedrageri hengende over seg.

EU-parlamentet har makt til å avvise kommisærer. Før en ny kommisjon tar plass første november må den godkjennes i sin helhet av parlamentet.