Curt Rice åpner teknologilab på OsloMet i juni 2018. Sammen med fem andre rektorer og en administrerende direktør poengterer han betydningen av at Norge satser på forskning og utdanning innenfor kunstig intelligens. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Curt Rice åpner teknologilab på OsloMet i juni 2018. Sammen med fem andre rektorer og en administrerende direktør poengterer han betydningen av at Norge satser på forskning og utdanning innenfor kunstig intelligens. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Seks rektorer og Simula lanserer felles innsats innenfor kunstig intelligens

Kunstig intelligens. I dag annonserer seks rektorer og Simula etableringen av Norwegian Artificial Intelligence Laboratories (NORA), en allianse av forskningsgrupper og laboratorier i kunstig intelligens.

Publisert   Sist oppdatert

Kunstig intelligens har for alvor begynt å endre livene våre. Innen helse, økonomi, kommunikasjon, transport, og underholdning kommer det stadig nye anvendelser som i stor grad påvirker oss som enkeltmennesker og som samfunn. Kunstig intelligens har eksistert helt siden den første datamaskinen, men muligheten til å samle inn og lagre enorme datamengder samt nye teknologier gjør at fagfeltet nå i stor fart kommer til anvendelse på helt nye måter.

Vi må forstå og utnytte de nye mulighetene, vi må forstå og erkjenne begrensningene og vi må forstå og forholde oss til konsekvensene – etisk og samfunnsmessig. Dette definerer store og grunnleggende forskningsutfordringer som må adresseres av de beste forskningsmiljøene vi har. Forskningen i feltet må være drevet av prinsipper som gjelder for langsiktig og fremragende forskning og ikke være styrt av kortsiktige næringsinteresser.

Norge må være i fronten av forskningen som flytter grensene til vitenskap og teknologi som former kunstig intelligens.

Kombinasjonen av store datamengder, stadig kraftigere datamaskiner, samt algoritmer for at maskiner kan lære og resonnere fra erfaring har vist seg å være kraftfullt. Programvare som er basert på denne kombinasjonen er i stand til å finne mønstre i data på helt nye måter og trekke slutninger som er langt fra de opplagte. Resultatet er at på stadig nye felt kan oppgaver tas over av maskiner eller dataprogram. Kunstig intelligens kan oppsummeres som metoder og teknologier som gjør det mulig for maskiner å lære av erfaring, tilpasse seg nye situasjoner og utføre oppgaver vi oftest tenker på som forbeholdt mennesker. Det er disse metodene og teknologiene som gjør at mobiltelefonen din forstår deg når du snakker til den, oversetter mellom fremmede språk, gjenkjenner ansiktet ditt, slår deg i sjakk og kjører bilen din.

Kunstig intelligens har potensiale til å påvirke alle sider av samfunnet. I dag kan roboter veilede kunder og pasienter, gi råd til leger, identifisere ondartede melanomer bedre enn medisinske eksperter, produsere mer pålitelige og rimeligere materialer, styre maskiner og kjøretøy, gjennomføre saksbehandling, innvilge lån og andre søknader, og ta økonomiske beslutninger.

Over alt ser vi at selskaper går sammen med forskningsmiljøene for å høste av disse fremskrittene. Med assistanse fra forskere, er det mulig å være først ute med nye forretningsmodeller, ny programvare og ny maskinvare. Fortjenestepotensialet er svært stort og kappløpet er intenst.

Selv om teknologiene skaper nye anvendelsesområder og produkter, er fagfeltets grunnleggende prinsipper veletablerte og de faglige utfordringene er langsiktige. De nye teknologiene gir både muligheter og behov for å utvikle nye metoder og algoritmer for å utnytte disse på best mulig måte. Det kreves stor innsats for å løse fagområdets langsiktige forskningsutfordringer og for at Norge skal kunne ligge i front i bruken og videreutviklingen av kunstig intelligens.

I våre organisasjoner forskes det på hvordan algoritmene, metodene og teknologiene kan bli mer effektive; det forskes på de matematiske og statistiske metodene bak algoritmene; det forskes på sammenhengen mellom programmene og maskinene; det forskes på nye måter teknologiene kan anvendes på; det forskes på samspillet mellom menneskene og applikasjonene; ikke minst forskes det på etikk og samfunnseffekter av denne teknologiske revolusjonen.

Denne ukes «The Economist» skriver at kunstig intelligens som et fagfelt ikke tar en vanlig rolle, men heller bør sees på som en ressurs, som for eksempel elektrisitet, som vil berøre alle sider av vårt samfunn. Akkurat på samme måte som informasjonsteknologi inngår i alle deler av samfunnet, vil kunstig intelligens etterhvert inngå i alle deler av informasjonsteknologi. Derfor investerer USA og Kina, og en rekke andre land, enorme summer i dette fagfeltet.

De vil påvirke hvordan ny kunnskap utvikles og forskning utføres, de vil påvirke de fleste yrkene våre studenter går til, de vil påvirke markedsmulighetene for norske produkter, de vil påvirke vår sikkerhet og vår militære motstandsdyktighet, og de vil påvirke hvordan vi lever våre liv.

Den beste måten å trygge vår fremtid på, er å bidra til å skape den. Norge og Europa bør ikke overlate dette til andre.

Den beste måten å trygge vår fremtid på, er å bidra til å skape den. Norge og Europa bør ikke overlate dette til andre. Norge må være i fronten av forskningen som flytter grensene til vitenskap og teknologi som former kunstig intelligens. Vi må være best på den grunnleggende forskningen som danner grunnlaget for videre teknologisk utvikling, vi må utføre den anvendte forskningen som kan tas til markedet av norske og europeiske bedrifter, vi må utdanne kandidatene som et sammensatt, moderne og teknologidrevet samfunn krever, og vi må bidra til det Europa alltid har vært spesielt dyktige til; sette mennesket i sentrum for teknologien.

Forfatterne av denne artikkelen leder institusjoner som, i tillegg til nesten 100.000 studenter og nesten 20.000 ansatte, har en stor samling sterke forskere og forskningsmiljøer i kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. I dag annonserer vi etableringen av Norwegian Artificial Intelligence Laboratories (NORA), en allianse av forskningsgrupper og laboratorier i kunstig intelligens. Sammen skal vi arbeide for å styrke norsk forskning i avansert informasjonsteknologi, kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. Fagmiljøene våre vil arbeide tett sammen, utveksle studenter og forskere, danne store samarbeidsprosjekter, styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv, posisjonere Norge i utlandet, og bidra til at Norge blir en tydelig aktør internasjonalt.

Fremtiden formes nå. Vi tar utfordringen. Vi er klare!