Mangler fakta om Borten Moes påstander om lite synlige forskere

Oslo/Trondheim (Khrono): Det finnes ikke tall og fakta på hvor mye eller lite forskere deltar i samfunnsdebatten nå, sammenlignet med tidligere tider, mener forsker.

— Ola Borten Moes påstand om at det er relativt sett færre synlige forskere og professorer i samfunnsdebatten nå enn tidligere, lar seg rett og slett ikke belegge med forskning, sier Kristian Bjørkdahl ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.

Sammen med flere kolleger har han forsket på temaet de siste tre årene.

Og Ola Borten Moes påstander er slett ikke er av ny dato, mener Bjørkdahl.

— Dette er løsrevne påstander forskere stadig vekk møter på. Vi har prøvd å se på tall rundt dette, og selv talleksperten trekker fram at det ikke finnes tall og fakta for å kunne belegge dette over tid. Man har rett og slett ikke en verdi for hvor mye deltakelse man burde sett, og dermed ingen baseline å måle ut fra, sier Bjørkdahl.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe trakk i intervjuet med Khrono linjene tilbake helt til 1814.

— For meg fungerer en slik innramming dårlig. På den tiden var Norge styrt av professorpolitikere. Landet ble styrt av professorer, og ved å trekke opp dette som sammenligning, sager jo Borten Moe over den grena han sitter på som politiker, sier Bjørkdahl.

Lite forskning

Sammen med en rekke kolleger har undervisningsleder ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Kristian Bjørkdahl ved Universitetet i Oslo, de siste årene forsket på forskningskommunikasjon i Norge.

I disse dager leverer forskningsgruppen fra seg manuset til en bok om temaet.

— Det er forsket veldig lite på forskningskommunikasjon i Norge, sier Bjørkdahl og det var nettopp derfor SUM-forskerne søkte penger fra Forskningsrådet for å finne ut av det.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fikk kritikk fra flere hold etter hans utspill i Khrono, der han mente at det aldri, relativt sett, hadde vært mindre deltakelse i den offentlige debatt fra akademikere enn nå. Og han etterlyste mer synlige forskere.

Khrono fikk også refs fordi vi ikke samtidig spurte statsråden om hvor han hadde disse opplysningene fra.

Borten Moe «har et inntrykk av» at det er slik

Nå har vi spurt, og Borten Moe svarer at «det er et inntrykk» statsråden har, som leser av aviser og bruk av andre medier.

I går, mandag, var forsknings- og høyere utdanningsminsiteren på besøk hos NTNU i Trondheim og vi kunne følge opp.

— Jeg har ikke tenkt å initiere noe forskningsprosjekt for å finne ut av hvor synlige forskere er i norsk samfunnsdebatt. Hovedpoenget er at jeg ønsker en synligere sektor, og jeg mener det er en viktig del av samfunnsoppdraget, sier Borten Moe.

Han mener at det ikke er konstruktivt med en debatt om hvilke begreper som dekker situasjonen.

—Jeg tror den konstruktive inngangen er å akseptere at det å være tilstede i det offentlige ordskiftet rett og slett er en del av samfunnsoppdraget som universiteter og høgskoler har, og som jeg ønsker å være tydelig på bør være større fremover, sier statsråden.

NTNU kunne vært mer synlig

Ola Borten Moe viser også til den lokale debatten i Trondheim hvor synligheten til NTNU og universitetets forskere blir etterlyst av redaktør i Trønderdebatt, Snorre Valen.

Og rektor Anne Borg ved NTNU er enig med Borten Moe og sier at synlighet er en viktig del av dagsorden ved landets største universitet.

— Borten Moe etterlyser mer synlighet fra forskere og institusjoner i samfunnsdebatten?

— Han har nok rett i det, at vi kunne ha vært enda mer synlig. Vi kan bidra som kunnskapsgrunnlag i det offentlige rom for eksempel rundt hva vi vet forskningsmessig innenfor en del problemstillinger som er ute i media og i samfunnsdebatten, sier Anne Borg.

En av NTNUs mest synlige samfunnsdebattanter, Arve Hjelseth, sa i et intervju med Khrono nylig at han er i tvil om hva Borten Moe egentlig mener om synlighet i samfunnsdebatten.

— Det er jo ikke sånn at akademikere er mindre synlige i samfunnsdebatten enn før. Jeg har ikke satt meg ned og talt dette, men jeg syns det er en merkelig påstand, og hva som ligger i det relative må defineres nærmere, sa han.

les også

Reagerer på påstand fra fersk minister om mindre synlige professorer

Underrapportering i database

Inge Ramberg er forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har analysert allmenn- og brukerrettet forskningsformidling som er registrert i Cristin-databasen for perioden 2016-18 på et aggregert nivå.

Han presiserer at referansene som er oppført med flere bidragsytere i databasen, telles kun én gang.

Ramberg forteller at de finner et betydelig og relativt stabilt totalvolum gjennom treårsperioden.

Han har imidlertid ikke analysert data for tidligere eller påfølgende år. Materialet forteller derfor ikke noe om eventuelle endringer utover tre-årsperioden.

Ramberg understreker også at det er rimelig å anta at det foreligger under­rapportering av forskningsformidlingsbidrag i Cristin-databasen slik at det faktiske omfanget av aktiviteten er større.

Oppgavebyrden ved manuell registrering i databasen bidrar til underrapportering.

— Kort fortalt finner vi at mediebidragene, populærvitenskapelig formidling og faglig brukerrettede formater i Cristin-databasen utgjør nær 100.000 oppføringer i perioden 2016-2018. Til sammenligning ble det i samme periode totalt registrert vel 76.000 vitenskapelige tidsskriftpublikasjoner og vitenskapelige bøker/rapporter (etter kategoriene i Norsk vitenskapsindeks, NVI). I tillegg er det registrert nær 50.000 vitenskapelige foredrag i treårsperioden, skriver Ramberg i en e-post til Khrono.

Han legger til:

— Allmennrettet og brukerrettet forskningsformidling har med andre ord et svært betydelig omfang sett i forhold til vitenskapelig publisering og formidling som er rettet mot fagfeller, mener Ramberg.

Over 100.000 oppføringer

Blant de vel 100.000 allmenn- og brukerrettede oppføringene i tre-årsperioden, finner forskerne:

• 28.000 mediebidrag forstått som «formidling av vitenskapelige og faglige arbeider gjennom TV, radio, aviser, Internett». I tillegg til mediebidragene er det registrert:
• omkring 10.000 kronikker og leserinnlegg (3.300 årlig)
• vel 29.000 oppføringer av allmennrettet populærvitenskapelige formidlingsformater - foredrag, artikler, bøker og bokkapitler (9.000 årlig)
• vel 37.000 faglige brukerrettede bidrag i form av faglige foredrag, fagartikler og -bøker samt intervjuer i fagtidsskrifter (vel 12.000 årlig)

— Omfanget av formidlingen er så absolutt betydelig, men hvor vidt dette er høyt eller ikke vil avhenge av sammenligningsgrunnlaget, trekker Ramberg fram.

Ramberg har tatt utgangspunkt i årsverk og antall forskere og faglig ansatte ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, og brutt antall bidrag ned per ansatte og per FoU-årsverk.

Han har funnet at et enkelt anslag for gjennomsnittlig bidrag til allmenn- og brukerrettet forskningsformidling gir henholdsvis 2,8 bidrag per forsker (100.000/35.500) og 5,3 bidrag per FoU-årsverk (100.000/19.000) i løpet av treårsperioden.

Sammenlignet med vitenskapelige publikasjoner for det samme FoU-personalet i den samme treårsperioden, finner ma henholdsvis 2,1 vitenskapelige bidrag per forsker (76.000/35.500) og 4,0 vitenskapelige bidrag per FoU-årsverk (76.000/19.000).

— Medielandskapet har endret seg

Universitetet i Stavanger har satt i gang en prosess for å se på hvordan de kan utvikle gode indikatorer for å følge UiS-forskeres synlighet i nasjonale og internasjonale medier, men er ikke helt i mål, forteller prorektor for forskning og innovasjon Rune Dahl Fitjar.

— Dette er derfor en interessant problemstilling for meg, som vi har jobbet litt med. Vi ser på andre at på formidling er det en betydelig underrapportering i Cristin, samtidig som andre kilder ofte ikke er komplette, skriver Fitjar i en epost til Khrono.

Han forteller at UiS også prøver ut andre verktøy, men at det er krevende å få skilt mellom det som ulike typer medieoppslag.

Dahl trekker også fram at Norges handelshøgskole (NHH) årlig lagde en rapport som teller antall oppslag for hver enkelt forsker ved institusjonen.

Dahl trekker også fram andre feilkilder ved å studere forskeres representasjon i media før og nå.

Les også

NHH er blitt mindre synlig

— Medielandskapet ser nokså annerledes ut nå enn i 2010. Det kan for eksempel tenkes at forskere er mindre synlige i tradisjonelle medier, som papiraviser, men likevel mer synlige totalt om man også tar med i beregningen at mye forskningsformidling nå foregår i nye medier, som nettaviser, sosiale medier, podcaster og andre kilder, som utgjorde en liten del av forskningsformidlingen i 2010, trekker Fitjar fram.

Historiske studier viser det samme

Flere forskere ved tidligere Journalisthøgskolen, nå et institutt ved OsloMet, har forsket på forskeres tilstedeværelse i media. En studie Harald Hornmoen og Elisabeth Kirkeng Andersen fra 2011 så på forskere og omtale av forskning i media gjennom 40 år.

Forskernes tilstedeværelse i mediene har økt siden 1980-tallet (Andersen & Hornmoen, 2011; Eide & Ottosen, 1994; Carlsen et al., 2014), og forskere har gradvis blitt mer tilgjengelige for journalister (Armend & Secko, 2012), skriver Sigrun Wessel Svenkerud og Brit Bolken Ballangrud i en artikkel i 2019. De to forskerne legger til:

«Carlsen et al. (2014) sin studie av forskeres erfaringer med forskningsintervjuer, viser at forskere er motiverte for å delta i journalistisk forskningsformidling fordi de mener det er viktig.

Carlsen finner ikke støtte for myten om at forskere ofte unngår mediene, eller at forholdet mellom forskere og journalister er preget av misnøye.»

Kan ha rett om excellence

UiO-forsker Kristian Bjørkdahl viser til at man må se på fenomenet samlebåndsforskning, som også Dag O. Hessen snakker om.

— Borten Moe var jo også på politiske kvarter i NRK P2 forrige uke, og der snakket han blant annet om dette med desentrale utdanninger og excellence i forskningsmiljøer. Her tror jeg faktisk Borten Moe har helt rett. Man kan godt klare i vårt land å ha en god desentral utdanningsstruktur samtidig som man bygger fremragende forskningsmiljøer, mener Bjørkdahl.

Han legger til:

— Men da må vi få en langt bedre arbeidsdeling mellom institusjonene enn det vi har i dag. man var i gang med å skape en god arbeidsdeling. Høgskolene hadde sin rolle, de forskningsintensive universitetene sin rolle. Men gjennom strukturreformen har jo alt blitt sauset sammen, så her har Borten Moe en jobb å gjøre.