medisinutdanning

Mangler 50 millioner. — Vil gå ut over medisinsk forskning, sier dekan

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen fikk 50 millioner kroner mindre i årets budsjett. Nå snur de hver stein for å unngå stillingsstopp.

Dekan Per Bakke ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Bergen mener kuttene de står ovenfor i 2022 kan ha alvorlige konsekvenser for fakultetet.
Publisert

Før jul samlet styret ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) seg til årets siste styremøte. Økonomisk ble det ikke noen tidlig julepresang, men heller en «ny økonomisk hverdag», som de kaller budsjettet i styredokumentene. De siste månedene har de forsøkt å finne ut hvordan de skal kompensere for å ha fått 50 millioner kroner mindre i budsjettet for 2022.

— Dette er alvorlig for oss, det må jeg si. Nærmest alle økonomiske handlingsrom er borte for oss, sier dekan Per Bakke.

Den nye pensjonsordningen står for mesteparten av kuttene. Der taper fakultetet 28 millioner kroner. Den ordningen har allerede blitt kraftig kritisert av sektoren.

— Om vi ikke klarer å få inn nok penger må vi slutte å ansette folk og innføre stillingsstopp. Når 50 millioner kroner forsvinner så er det alvorlig. Det kan vil gå utover medisinsk forskning og etter hvert studiekvaliteten. Pandemien har vist oss verdien av medisinsk forskning. Regjeringen burde nå øke bevilgningene til medisinsk forskning, ikke redusere de, sier Bakke.

Må få inn flere eksterne midler

«Det er derfor behov for å gjøre betydelig tilpasninger i økonomien for å tilpasse seg en ny økonomisk hverdag», står det i styrepapirene til fakultetsstyret.

Siden de ble kjent med kuttene har ledelsen jobbet tiltak for å styrke økonomien på fakultetet. Under fakultetsstyremøtet i januar ble tre tiltak trukket frem.

  • Mulighetene for å øke inntektene til grunnbevilgningen fra bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA).
  • Mulighetene for å øke aktiviteten og inntekter fra etter- og videreutdanning (EVU).
  • Mulighetene for økt arealeffektivitet.

Samlet sett har de satt seg som mål å tjene inn ti millioner kroner på de to første punktene og ni millioner kroner på arealeffektivitet. Alt dette innen 2025.

— Et optimistisk anslag er at vi kan få inn 40 millioner kroner på dette. Utfordringen er derimot at dette ikke er noe som vil skje i år, det vil ta tid. Samtidig akkumulerer vi opp et megaunderskudd. Men det har vi sagt at vi må akseptere. Det er bedre med noen år på å få kontroll enn at vi kjører brutale kutt med en gang. Da sager vi over grenen vi sitter på, forklarer Bakke.

Å få inn eksterne midler blir ekstremt viktig for fakultetet i 2022, forklarer han videre.

— For enkelte av instituttene våre utgjør BOA-midler 60 prosent av instituttøkonomien. Når kuttene da kommer så er vi enda mer avhengig av å få inn eksterne finansierte aktiviteter. Det er en sårbar situasjon, for om man ikke får tilslag står man uten lønn til forskere, sier dekanen.

— Så det betyr mer arbeid på ansatte også for å søke på prosjekter og midler?

— Det er også er et poeng. De ansatte må bruke enda mer krefter på dette. Nåløyet er trangt for å tilslag, men vi er nødt til å gjøre det, sier han.

Samtidig som han beskriver situasjonen som alvorlig så vil han ikke svartmale situasjonen fullstendig.

— Enhver krise kan få frem noe positivt. Arealeffektivisering er for eksempel umulig i gode tider. Da vil man beholde plassen man har. Men nå er det alle mann til pumpene og folk forstår at vi er sammen om dette, sier Bakke.

Taper mye på pensjon

Som Khrono skrev i november så taper universitetet og høyskoler over 600 millioner kroner på pensjonskuttet som kom frem i statsbudsjettet. Det er en omlegging i pensjonsfinansieringen som innebærer at universitets- og høgskolesektoren ikke lenger skal betale pensjonskostnader som en fast prosentsats av lønnsmassen, men betale for faktiske pensjonskostnader gjennom året. Det medisinske fakultet ved UiB får et kutt på 28 millioner kroner på dette.

— Vi vet at dette er noe rektorene og UHR jobber med å få dette revidert. Klart det er mye for oss når 28 av 50 millioner kroner er pensjonskutt, sier Bakke.

For UiB alene har de tidligere regnet ut at pensjonskuttet vil koste de 132,7 millioner kroner i 2022.

— Vi har aldri måttet ta et så stort kutt. Ja, dette er dramatisk, sa rektor Margareth Hagen under universitetsstyremøtet i november, da de vedtok å gå inn for en innstramming fordelt på alle fakultetene i 2022.

Powered by Labrador CMS