Medisinutdanning

Norske leger er mer fornøyde med studier i Danmark enn Norge

Nyutdannede leger er mest fornøyde etter studier i Danmark. De er mindre fornøyd med lærestedene i Øst-Europa, men der er de mest fornøyd med studiemiljøet, ifølge studie.

Nær 45 prosent av legene i Norge er utdannet i andre land. Her får et barn sjekket synet av fastlege.
Espen Løkeland-Stai
Tekst: Espen Løkeland-Stai
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Av 29.729 yrkesaktive leger i Norge er nær 45 prosent utdannet i utlandet. Noen i Danmark, andre i østeuropeiske land som Polen og Ungarn.

Så hvem er mest fornøyd med studiene? De som har studert i Norge, eller de som har studert i utlandet?

Spørsmålet står i sentrum for en fersk artikkel, publisert i tidsskriftet Michael, som ser på hvor tilfredse nyutdannede norske leger er med medsinstudiene.

En av hovedkonklusjonene er at de som har studert i Danmark er mer fornøyde enn de som har studert i Norge. De som har studert i Øst-Europa er på sin side mindre fornøyde med lærestedet, i enkelte land er de også mindre fornøyde med kvaliteten på undervisningen og det faglige innholdet.

Men de som har studert i Øst-Europa er samtidig mer fornøyde med studiemiljøet.

Langt flere er «svært fornøyd» i Danmark

Forskerne har stilt spørsmål om hvor fornøyd folk har vært med ulike sider av både utdanningen og lærestedet og slår fast at Danmark peker seg ut med høy skår på alle områder. Det er enda tydeligere når de ser på hvem som har svart «svært fornøyd», enn når de ser på snittet.

Som eksempel viser de til andelen som har svart at de er «svært fornøyd» med studiekvaliteten. Andelen er på 12 prosent blant dem som studerte i Tsjekkia og Slovakia, 14 prosent i Ungarn, 22 prosent i Norge og hele 74 prosent i Danmark.

— Et veldig interessant funn, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved Senter for Profesjonsstudier, OsloMet. Hun er en av to forfattere bak artikkelen, den andre er Marte E. S. Ulvestad, ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Wiers-Jenssen mener det er interessant i lys av debatten rundt oppretting av nye studieplasser og hvordan det kan gjøres. Samtidig er hun ikke overrasket. Hun viser til en tilsvarende undersøkelse NIFU foretok for rundt 20 år siden.

— Det var et lignende mønster da, de som studerte i nordiske land var veldig fornøyde, sier hun.

Lave språklige og kulturelle barrierer

Studien sier ikke noe om hvorfor de som har studert i Danmark er mer fornøyde. Wiers-Jenssen sier at en for å svare på det må ha mer inngående kjennskap til studiemodeller og hvordan ting fungerer i Danmark.

På spørsmål om tenke høyt rundt mulige forklaringer peker hun blant annet på at de språklige og kulturelle barrierene er lave i Danmark.

— Det kan bidra til at man er mer fornøyd enn i land hvor du har mange andre ting å forholde deg til. Men det skulle ikke i seg selv være en grunn til å være mer fornøyd i Danmark enn i Norge. Så det er ikke så godt å si, sier hun og sparker ballen videre til medisinutdannerne.

Det har vært debatt rundt situasjonen for norske legestudenter i Danmark, dobbel turnus for å kunne jobbe i Norge har skapt frustrasjon, lang saksbehandlingstid for de som søker om autorisasjon har skapt problemer.

— En kunne kanskje tro det vakte misnøye hos disse studentene?

— Det kunne man tenke seg, men den problematikken gjelder ikke bare de i Danmark. Det er ikke sikkert de skylder på utdanningsinstitusjonen, dette har mer å gjøre med norske lover og regler, da tenker en kanskje at det ikke er vits i å rette frustrasjonen mot studiestedet.

Vurderer ikke kompetansen som dårligere

Mens de som har studert i Danmark er jevnt over mer fornøyd, er altså de som har studert i østeuropeiske land mindre fornøyde med lærestedet enn de som har studert i Norge.

Wiers-Jenssen peker på at et flertall av de norske som tar medisinstudier i utlandet gjør det i Øst-Europa.

— Så det er greit å være oppmerksom på, for de som søker seg ut, at det kan være litt utfordrende, sier hun.

Hun understreker samtidig at en tidligere har sett at når du spør folk som har studert i Øst-Europa om hva de tenker tre-fire år etter endt utdanning, da er det ikke sånn at de vurderer kompetansen sin som dårligere.

— Det kan være de lærer vel så mye, men de trives ikke så godt med utdanningssystemet. Dette har vi tildels også sett med folk som studerer i Tyskland, men de hadde vi få med av i den siste undersøkelsen, fordi få nordmenn studerer der nå.

Hun mener det kan handle om at studiemodellen er annerledes, at den oppfattes av norske studenter som litt gammeldagse og mer hierarkisk. Det kan bidra til at folk ikke trives så godt, tror Wiers-Jenssen.

Er fornøyde med studiemiljøet

Men det er altså et område der som studerer medisin i Øst-Europa er mer fornøyd, nemlig studiemiljøet. Wiers-Jenssen viser til at de som studerer i land som Ungarn og Polen ofte er i et stort miljø av andre norske og internasjonale studenter.

De konkluderer også med at det ser ut til at det å ha et studiemiljø rundt seg, som man oppfatter som godt, kompenserer for noe av det man ser som svakhetene ved selve utdanningen.

— Når folk reiser ut holder de sammen, det blir kanskje et tettere studiemiljø enn det du finner på et norsk lærested, der folk har andre venner og familie å forholde seg til. Her søker man støtte i det internasjonale studentmiljøet, som i veldig stor grad består av nordmenn. Når du er langt unna de du kjenner blir kanskje dine nye studievenner desto viktigere, sier Wiers-Jenssen.

espen stai polen nyheter medisinutdanning jannecke wiers-jenssen danmark
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS