Debatt ● Jan Heiret

Manglende forståelse for offentlig åpenhet ved HF-fakultetet i Bergen

HF-dekanatet har brukt offentlighetsloven til å beskytte sin egen saksbehandling og argumentasjon mot innsyn og offentlig debatt – altså stikk i strid med lovens formål, skriver Jan Heiret.

Universitetet i Bergen kritsieres for manglende åpenhet
Jan Heiret
Professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Jan Heiret
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dekanatet ved Det humanistiske fakultet i Bergen har ikke akseptert en enstemmig, positiv innstilling fra en doktorgradskomité, og bedt om to nye sakkyndige uttalelser. Khronos omtale av saken viser at offentlig åpenhet er avgjørende for å sikre forsvarlig saksbehandling også ved et universitet.

Sett fra sidelinjen framstår det som om HF-dekanatet har brukt offentlighetsloven til å beskytte sin egen saksbehandling og argumentasjon mot innsyn og offentlig debatt – altså stikk i strid med lovens formål, som er intet mindre enn «å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridomen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta» (§ 1.).

I følge Khrono skal dekan Camilla Brautaset ha gitt fakultetsstyrets medlemmer beskjed om at saken er unntatt offentlighet, og at de må forholde seg til taushetsplikten – ingen vil derfor si noe som helst om saken.a

Når Jan Frithjof Bernt slår fast at dekanen ikke har myndighet til å forby medlemmene å stille til intervju med pressen, svarer Brautaset at hun ikke har pålagt noen munnkurv og at alle «selvsagt står fritt til å uttale seg om hva de måtte ønske».

Brautaset mener hun har fulgt en «norm» i saker som er unntatt offentlighet som tilsier at ingen bør «uttale seg før en sak er styrebehandlet». Hva som er forskjellen på denne normen og en munnkurv, er ikke lett å se.

Konsekvensen er imidlertid klar: Hvis dekanens forståelse av offentlighetsprinsippet ikke hadde blitt utfordret, hadde klare saksbehandlingsfeil og meget tvilsomme universitetspolitiske vurderinger blitt holdt skjult ikke bare for offentligheten, men også for fakultetsstyret som altså er et styringsorgan overordnet dekanen.

Dekanen sier hun har tatt selvkritikk «på at kommunikasjonen med kandidaten burde ha vært bedre», men denne saken handler ikke om mangelfull «kommunikasjon». Den handler om brudd på grunnleggende prinsipper for innsyn: Da kandidaten i slutten av september ble informert om at fakultetet ville innhente to nye sakkyndige uttalelser, fikk hun ikke vite begrunnelsen.

Først da Forskerforbundet krevde innsyn, fikk hun tilsendt den sakkyndige komiteens innstilling. Men dekanatet forsøkte fortsatt å holde vesentlig informasjon skjult, denne gangen for de nye sakkyndige.

Med knappest mulig flertall i fakultetsstyret fikk dekanen i slutten av oktober gjennom et vedtak som slo fast at de nye sakkyndige ikke skulle ha innsyn i noe av sakens papirer (jf. sak 66/22). Først da Khrono satte kritisk søkelys på saken, og da kandidaten selv i en merknad påpekte at dette trolig var et brudd på reglementet, snudde dekanen og åpnet for at de nye sakkyndige kan opplyses om at det foreligger en enstemmig positiv innstilling (jf. sak 67/22).

Likevel hevder dekanen at hun «prinsipielt» mener at informasjon «bør deles mest – og ikke minst – mulig» - og at hun i denne saken har fulgt dette prinsippet.

Dette er en debatteknikk, eller en «kommunikasjonsstrategi», vi kjenner så alt for godt fra politikere og næringslivstopper som heller snur sakens realiteter på hodet enn å innrømme feil.

I intervjuet med Khrono slår Jan Frithjof Bernt fast at sakspapirene til fakultetsstyret er offentlige, men at opplysninger om personlige forhold kan sladdes. Ifølge Bernt kan en dermed ikke unnta hele dokumenter fra offentlighet, slik praksisen i dag er.

Dersom dekanen prinsipielt er for mest mulig åpenhet, er dette en sak hun bør ta tak i. En mer åpen saksbehandling vil legge til rette for en universitetspolitisk offentlighet om viktige vedtak og dermed gi styret et bedre beslutningsgrunnlag – samtidig vil det sikre «rettstryggleiken for den enkelte» og dermed formålet med offentlighetsloven.

(Innleggsforfatteren er biveileder for den aktuelle kandidaten).

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
meninger debatt offentlighetsloven doktorgrad
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS