doktorgrad

Kritiserer hemmelighold i vurdering av doktorgrad

Fakultetsstyremedlemmer hevder de har fått munnkurv, og protokollen er ennå ikke offentlig. Jussprofessor kritiserer hemmeligholdet.

Man kan ikke få en ny komite hver gang noen er misfornøyd, understreker Jan Fridthjof Bernt. Men han er opptatt av at selve argumentasjonen i en sakkyndig vurdering må være god nok.
Publisert Oppdatert

Khrono har skrevet flere saker om Camilla Wrights doktoravhandling, som måtte behandles en ekstra gang i fakultetsstyret — til tross for en enstemmig positiv innstilling fra den sakkyndige komiteen.

Dekanatet mente at innstillingen var uklar, og ønsket at to nye sakkyndige skulle vurdere om avhandlingen var god nok for disputas.

En måned etter at saken første gang var oppe i fakultetsstyret ved det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, ble den 25. november behandlet på nytt i fakultetsstyret. I forbindelse med denne behandlingen skal styremedlemmene ha fått tydelig beskjed fra dekan Camilla Brautaset om at saken er unntatt offentlighet.

Khrono har vært i kontakt med flere medlemmer i styret, som ikke ønsker å si noe som helst om saken.

— Det har blitt understreket at vi må forholde oss til taushetsplikten, sier et medlem.

Oppgitt doktorgradskandidt: Camilla Wright.

Bernt: Har ikke instruksjonsmyndighet

— Dekanen har på ingen måte myndighet til å forby medlemmene å stille til intervju i pressen, sier Jan Frithjof Bernt.

Han er professor emeritus i juss.

— Verken dekan eller fakultetsstyre har noen slik instruksjonsmyndighet overfor de enkelte medlemmene av fakultetsstyret, sier Bernt.

— Hva er det i en slik sak som gjør at den kan være unntatt offentlighet?

— Når det gjelder en doktoravhandling kan man ikke bruke unntaksbestemmelsen som gjelder for eksamensbesvarelser, sier Bernt, som er ekspert på offentleglova og har skrevet kommentarer til denne.

— En innlevert doktorgrad er en del av fagets vitenskapelige litteratur, og må være offentlig. Også refuserte avhandlinger skal man kunne kreve innsyn i. Dette er nødvendig som kvalitetssikring av de faglige vurderingene som er foretatt, slik at det er mulig å ta stilling til om bedømmelsen har vært forsvarlig etter de generelle standarder som gjelder for dette.

Bernt sier at sakspapirene til fakultetsstyret, etter oPffentlegforskriftas paragraf åtte, er offentlige. Som i andre offentlige dokument kan opplysninger om personlige forhold som det er taushetsplikt om, sladdes.

— Men man kan ikke unnta dokumentet i sin helhet.

Dekan: Norm å ikke uttale seg

Dekan Camilla Brautaset skriver i en e-post til Khrono at «jeg har selvsagt ikke pålagt noen munnkurv om denne saken».

Videre skriver hun at alle fakultetsstyremedlemmer selvsagt står helt fritt til å uttale seg om hva de måtte ønske.

— Kandidaten har vært både modig og tydelig i det offentlige rom, og hennes arbeid her vil forhåpentligvis kunne komme andre kandidater til gode, sier dekan Camilla Brautaset ved Det humanistiske fakultetet i Bergen.

— Under punktet eventuelt hadde vi imidlertid en god diskusjon knyttet hva som ligger i at saker er unntatt offentlighet. Normen her er både å unngå å uttale seg før en sak er styrebehandlet, samt å utvise skjønn og aktsomhet i forhold til personvernhensyn.

Khrono ba tirsdag om innsyn i både protokoll, stemmefordeling i fakultetsstyret, samt saksfremstillingene fra både dette og forrige møte. Da denne saken ble publisert fredag morgen hadde redaksjonen ikke fått dette. Fredag formiddag kom sakspapirene på e-post.

— Brautaset, hva er det som gjør at denne saken er unntatt offentlighet?

— Vi har fulgt det som har vært etablert praksis ved fakultetet i mange år og det er derfor saken er unntatt offentlighet. Denne praksisen er fundert på ett overordnet hensyn – å ivareta enkeltmennesker i vanskelige saker. Det er også vanlig forvaltningsmessig prosedyre å avvente offentliggjøring av vedtak til protokollen er godkjent av styremedlemmene.

Brautaset viser ikke til noen hjemmel, slik man skal dersom man vil unnta opplysninger offentlighet.

Gikk mot dekanatet

Brautaset sier at regelverket for hva som skal gjøres tilgjengelig for nye sakkyndige ikke er tydelig nok. Dekanen ønsker en bredere, prinsipiell diskusjon om dette regelverket.

— Men i mellomtiden har vi ansvar for å svare ut denne konkrete saken. Vi har brukt tid etter fakultetsstyrevedtaket i slutten av oktober til å innhente råd fra ulike hold. Ett av rådene vi fikk var å kun dele den dokumentasjonen som allerede er ferdig behandlet – det vil si 2. gangs innlevering av avhandlingen samt den første komiteens rapport. Det var to hovedgrunner til at vi valgte å avvike fra dette rådet. For det første mente vi at dette ikke kom til å tjene kandidatens interesser. For det andre mener vi prinsipielt at det i slike tvilstilfeller bør deles mest - og ikke minst - mulig.

I oktober var vedtaket at de nye sakkyndige ikke skulle få noen dokumentasjon. Forslaget nå var at de nye sakkyndige skulle få tilsendt rapporten fra da avhandlingen ble levert første gang, i 2020. Avhandlingen ble da underkjent.

Forskerforbundet, der Camilla Wright er medlem, har engasjert seg sterkt i saken. Tillitsvalgt og styremedlem Helge Holgersen sa forrige uke til Khrono at det virker som om fakultetet vil vise at det har vært noe galt med avhandlingen en gang.

Han hadde en klar oppfordring til fakultetsstyret:

— Jeg håper saken vil bli diskutert bredere og at styret tar et klokere valg, nemlig å stoppe saken — før den utarter til tull med komiteer som skal vurdere uklare forhold med uklart mandat.

Men saken ble ikke stoppet. Khrono har fått tilgang til et utkast til protokoll. Der heter det at vedtaket ble at «nye sakkyndige som oppnevnes skal ha anledning til å se den reviderte innstillingen etter andre gangs innlevering». Det betyr at dekanatets forslag til vedtak ble nedstemt.

Ny behandling i januar

Dekan Brautaset skriver i e-posten at fakultetsstyret forhåpentligvis vil kunne behandle de to nye sakkyndiges uttalelser i styremøtet 31. januar.

— Denne saken har vært krevende for alle parter. Som fakultetsledelse har vi ansvar for kvaliteten i all faglig virksomhet ved fakultetet – inkludert komiteenes arbeid. Vi har tatt selvkritikk både direkte overfor kandidaten, overfor fakultetsstyret og i media på at kommunikasjonen med kandidaten burde ha vært bedre. Det vil vi ta lærdom av – vi jobber systematisk med å bli enda bedre i alt vi gjør, Brautaset.

Både Wright selv, Forskerforbundets Helge Holgersen og Wrights biveileder Jan Heiret har vært kritisk til dekanatets håndtering av saken.

— Det er ikke uvanlig at det blir peket på uklarheter i en sakkyndigrapport. Men i de sakene jeg kjenner til, har man gått i dialog og alltid klart å komme til en avklaring, sa Heiret til Khrono i oktober.

Prodekan Ole Hjortland sa da til Khrono at fakultetet gjør sitt ytterste for å ivareta stipendiatene, også i slike prosesser.

— Men det er krevende når man bruker regelverk som man ikke bruker så ofte, og dessverre er det tilfeller der saksbehandlingen tar for lang tid.

Brautaset sier at både fakultetsledelsen og instituttet nå har gått gjennom egne rutiner for håndtering av komiterapporter.

— Kandidaten har vært både modig og tydelig i det offentlige rom, og hennes arbeid her vil forhåpentligvis kunne komme andre kandidater til gode.

Men kandidaten, Wright, fortviler over hele situasjonen.

— Og når fakultetsledelsen mener at positiv tilbakemelding fra tre skal trekkes i tvil, kan de da trekke to nye i tvil også, spurte hun i et intervju i Khrono tidligere.

Wright er ansatt ved Norsk Gestaltinstitutts Høgskole.

— Så jeg har en annen jobb. Men jeg taper mye på å ikke få doktorgrad, både inntekt og muligheter for karriere. Dersom dette ikke går bra, får jeg rett og slett ingen doktorgrad, sa hun.

Dersom en avhandling blir underkjent for andre gang, har man ikke flere sjanser.

Endringslogg: Lagt inn at sakspapir er mottatt, endringen er gjort fredag kl 10.25

Powered by Labrador CMS