Man skulle kanskje tro at man én dag i året vil legge vekk viljen til å være «nokke for seg sjøl». Men den gang ei.

Historieprofessor Morten Hammerborg har lekt med tanken om at bergenserne, på dagen der Norges grunnlov skal feires, vil kunne oppføre seg som andre nordmenn.

— Én dag i året måtte vi vel kunne nøye oss med å være som alle de andre?

Erkebergenseren lar spørsmålet henge i luften.

Khrono har spurt samtlige rektorer, over 30 i tallet, ved landets offentlige og private universiteter og høgskoler om de skal holde tale på 17. mai. De aller fleste har svart nei, og lagt til at de heller ikke har blitt spurt.

Men bergensrektorene Margareth Hagen, Gunnar Yttri og Øystein Thøgersen skal så definitivt plinge i glasset på nasjonaldagen, riktignok på interne arrangementer.

— Ingen kan feire 17. mai som Bergen by, og Universitetet i Bergen er sterkt til stede i hovedprosesjonen som går gjennom byen, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono.

Hun skal holde velkomsttalen til 17. mai-frokosten i Christie cafe på Muséplass.

— Da har vi allerede sett morgenparadene og buekorpset. Studentene har lagt ned krans på Christie-statuen, og vi har sunget nasjonalsangen og Nystemten, forteller Hagen, som er tydelig på at 17. mai er en strålende anledning til å delta som universitet.

— Det er veldig fint å kunne samles til en tradisjonell 17. mai-frokost og påfølgende feiring. Vi har mange internasjonalt ansatte som ikke har familiemedlemmer eller nettverk i Bergen, og da er det ekstra artig å kunne åpne dørene til en felles feiring, sier UiB-rektoren.

Frokostarrangementer

Gunnar Yttri og Øystein Thøgersens skal i likhet med rektorkollega Margareth Hagen også holde tale på nasjonaldagen.

— Jeg skal tale på et morgenarrangement for studenter og ansatte på studentbaren Kronbar på Kronstad, forteller førstnevnte.

Programmet hans er ikke veldig ulikt det som er tilfelle ved Norges handelshøyskole, der rektor Øystein Thøgersen tradisjonen tro holder 17. mai-talen under høgskolens frokostarrangement for studenter og ansatte.

Når Khrono spør Margareth Hagen om hva hun tenker om at det kun er bergensrektorer som skal holde tale på nasjonaldagen, gjentar rektoren at ingen kan feire 17. mai som Bergen by.

— Som så mye annet, er 17. mai større i Bergen enn ellers i landet. Det er tromming og Nystemten fra morgen til kveld.

— I retningslinjene for deltagelse i 17. mai-prosesjonene i Bergen, eller 17 mai-toget som det heter ellers i landet, står det eksplisitt at prosesjonene skal være stilige, tradisjonsrike og underholdende, og at alle som deltar er forpliktet til å gjøre dem interessante å se på, sier Hagen, og legger til:

— Da skulle det bare mangle at vi varmer opp til vår deltagelse i prosesjonen med frokost og en tradisjonsrik tale.

Tradisjoner også andre steder

Selv om ingen andre rektorer har taleplaner på nasjonaldagen, mangler det ikke på tradisjoner.

Flere av rektorene skal være til stede på ulike arrangementer i regi av sin respektive utdanningsinstitusjon. I Trondheim er det tradisjon at rektor blir vekket av Trondhjems Studentersangforening hjemme klokken seks om morgenen. Etter at Ja vi elsker er unnagjort, blir sangerne invitert inn på kaffe og enkel servering.

— Det er svært hyggelig å starte grunnlovsdagen med vakker korsang. Det er noe jeg personlig setter stor pris på, og det er en veldig hyggelig del av det å være rektor ved Norges største universitet, sier Anne Borg til Khrono.

Tradisjonen i Trondheim strekker seg langt tilbake i tid, og Borg er noe usikker på når den først slo rot.

— Trondhjems Studentersangforening er landets nest eldste mannskor, og det ble grunnlagt i oktober 1910, sier Borg.

Professor ikke overrasket

Det informeres for ordens skyld om at den som er rektor ved NTNU fra tid til annen har vært hovedtaler i Trondheim.

I Stavanger var rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger hovedtaler så sent som i fjor. I år er ingen rektorer hovedtalere, og de eneste som skal holde planlagte taler, er trioen Hagen, Yttri og Thøgersen.

Historieprofessor Morten Hammerborg ler høyt når Khrono spør om han kan gjette hvilken by de tre talende rektorer holder til i.

— Ja, selvsagt er det slik, humrer forfatteren, som har sitt daglige virke ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

I 2020 ga han ut boken Bergenseren. En Historisk analyse, der han blant annet så nærmere på forholdet mellom Bergen og resten av Norge, og hvordan det har utviklet seg gjennom hundrevis av år.

At de tre eneste rektorene som skal tale har sitt hovedsete i Bergen, overrasker overhodet ikke professoren, som i 2021 faktisk selv holdt hovedtalen i byen mellom de syv fjell.

Talen handlet for det meste om Bergen og det bergenske. Ja, du leste riktig.

— Ingen feirer 17. mai som bergenserne. Ingen steder finner du den samme intensiteten og entusiasmen, og ingen by har et mer omfattende program, sier Hammerborg, og legger til:

— Man skulle kanskje tro at man én dag i året, for eksempel dagen vi skal feire Norges grunnlov, vil legge vekk viljen til å være «nokke for seg sjøl». Men den gang ei.

— En særlig begeistring for egen by

«Pompøst, karnevalsk og støyende – og samtidig med en understrøm av humor og selvironi over egen patos – det er den bergenske 17. mai.»

Slik avsluttet Hammerborg 17. mai-talen sin for bergenserne i 2021.

— Hvordan ble Bergen en annerledes-by i Norge også på nasjonaldagen? Vel, det skyldes nok en særlig begeistring for egen by og stedsidentitet, fastslår Hammerborg.

Han viser ellers til en kommentar han skrev i Bergens Tidende i forbindelse med fjorårets nasjonaldag, der det står følgende:

«For noen timer kan bergenserne få spille ut ideen om Bergen – som en evig fest av en by og universets midtpunkt. Verden innrettes slik bergenserne ser den, ikke slik den er. Den søttendes er et årlig ritual hvor det forestilte fellesskapet kalt bergensere demonstrerer for seg selv og omverdenen hvor begeistret man er for sin egen by. Det er i feiringen av oss selv at vi bergensere er verdensmestre. Byen og dens innbyggere iscenesetter seg selv på en måte som utfordrer hovedstadens selvsagte status som nasjonens midtpunkt. Med egen nasjonalsang og en nasjonaldagsfeiring man hevder langt overgår hva hovedstaden kan by på, vedlikeholder og forsterker bergenserne gang på gang ideen om Bergen som «nokke for seg sjøl». For selv på 17. mai er bergenseren først og fremst fra Bergen, ikke Norge.»

Khrono ønsker alle sine lesere en riktig god nasjonaldagsfeiring, uavhengig av hvor du måtte bo!