Debatt ● Tony Burner

Make the disputas great again!

Institusjonene bør ta veloverveide valg når det gjelder hvordan disputasene skal avvikles, skriver Tony Burner.

Rene digitale disputaser burde vært forbeholdt kun ekstraordinære tider, slik som pandemi, hvor man kan pålegges sterke restriksjoner på fysiske møter, skriver artikkelforfatteren.
Tony Burner
Professor ved USN og professor II ved UiS Tony Burner
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå har jeg overvært utallige disputaser både før, under og etter pandemi-restriksjoner og jeg tør hevde at pandemien har gjort noe med disputas-sjangeren. Noen steder avvikles fortsatt disputas slik som før pandemien: kun fysisk, formelt og ærverdig. Andre steder kjøres hybrid-versjoner, hvor folk både med ekte navn, fiktive navn, tall og symboler som navn, sitter bak svarte skjermer og følger disputasen som samtidig pågår fysisk. Og noen steder sverger de fortsatt til ren digital disputas.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Jeg mener institusjonene bør ta veloverveide valg når det gjelder hvordan disputasene skal avvikles. Hvor nøye de ulike fordelene og ulempene med fysisk, hybrid og digitale disputaser diskuteres – og ikke minst hvor mye kunnskap vi har om hvordan kandidat, opponenter og tilhørere oppfatter de ulike versjonene av disputas – tør jeg påstå vi veit for lite om.

Doktorgrad er tross alt den høyeste utdanninga man kan ta og disputasen er rosinen i pølsa: det er en gledens dag hvor kandidaten skal skinne. Avhandlinga er godkjent og funnet verdig for forsvar. Disputasen er en formalitet i Norge, i motsetning til land hvor dagen er mer som en eksamen og hvor kandidaten kan – ut fra tilbakemeldingene som gis – forbedre avhandlinga.

Noen fordeler med kun fysisk disputas er kontinuitet av disputas-sjangeren, positiv symbolikk i at kandidat, kandidatens slekt, venner, kolleger og veiledere kan se tilhørere fylle salen med den formaliteten og de ansiktsuttrykkene tilhørerne har med seg.

Noen fordeler med hybrid disputas er at man kan beholde formaliteten og ærverdigheten med opponenter, fakultetsledelse, noen kolleger og noen av de nærmeste til kandidaten som møter opp, samtidig som tilhørere kan følge disputasen uansett hvor de måtte sitte fysisk. En ulempe er digital teknologi som ikke testes godt nok i forkant eller som kan svikte underveis. Jeg har fulgt hybrid-disputaser hvor jeg nesten ikke har hørt noen ting og sågar at lenka til det digitale rommet faktisk ikke fungerte. En annen ulempe er at formaliteten, ærverdigheten og tilhører-mengden blir betydelig begrensa, som jo kan være en liten demper på en så stor dag for kandidaten og kandidatens nærmeste.

Dersom man velger formatet hybrid, er det helt avgjørende at teknologien sjekkes og dobbeltsjekkes før og på den store dagen. Man må sørge for at det er både bra bilde- og lydkvalitet, både fra der hvor kandidaten står og der hvor opponentene står.

En god løsning kan derimot være å ha fysisk disputas slik vi pleide å ha før pandemien, ta den opp med god bilde- og lydkvalitet, og legge den ut på universitetets hjemmeside umiddelbart når dagen er over. Slik kan man beholde disputasen med de fordelene fysisk disputas har og samtidig beholde fordelen med at den kan sees av personer som sitter fjernt fra der hvor disputasen ble avholdt.

Ren digital disputas kan jeg ikke se mange fordeler ved, annet enn at man sparer penger på å ikke fly inn opponenter fra utlandet. Ulempene nevnt ovenfor for hybride disputaser forsterkes betydelig ved rene digitale disputaser. Man tar en høy risiko hva gjelder lyd- og bildekvalitet; i verste fall må disputasen avbrytes og utsettes. Og ikke minst er det lite som minner kandidaten om en formell, ærverdig og gledens dag hvor man kan se kolleger og tilhørere, bli gratulert, få klemmer og bli tatt i hånda på, få blomster og spise lunsj med veiledere og opponenter – ja, i det hele tatt vil det være lite som minner om disputas og at kandidaten skinner.

Rene digitale disputaser burde vært forbeholdt kun ekstraordinære tider, slik som pandemi, hvor man kan pålegges sterke restriksjoner på fysiske møter.

Jeg slår et slag for å gjøre disputasen great again!

La salene og auditoriene fylles med tilhørere, venner og kolleger som har pynta seg. La kandidaten se alle som hører på, få mulighet til å bli gratulert av ekte mennesker av kjøtt og blod – også av alle de som ikke skal på en ev. disputasmiddag senere. La kandidaten spise lunsj med opponenter, veiledere og fakultetsledelse. Og la ikke kandidaten eller arrangørene bekymre seg noe som helst for digital teknologi på denne dagen – den største dagen for kandidaten etter tre-fire års arbeid.

Og når alt dette er sagt: skal vi snart kvitte oss med prøveforelesninga i Norge? En forholdsvis uklar sjanger som kun Norge har og som legger sten til byrden for kandidaten som fra før skal ha en lang dag med disputas.

debatt meninger tony burner disputas hybrid undervisning digitalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS