Debatt ● lars olav grøvik
Lommeboka skal ikke avgjøre muligheten til faglig påfyll
Politikerne er enige om at etter- og videreutdanning er nødvendig for å oppnå omstillingen vi skal gjennom, men hvem skal plukke opp regningen?
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Universiteter og høyskoler skal sørge for relevante tilbud av høy kvalitet innen etter- og videreutdanning. Dette koster. Men hvem skal ta regningen? Den avtroppende regjeringen har foreslått at dette skal dekkes av deg som student. Det betyr at gratisprinsippet og rett til lik utdanning ved våre høyskoler og universiteter står for fall.
Tekna mener tilbud om etter- og videreutdanning må inngå som en del av samfunnsoppdraget til universitetene og høyskolene, og være gratis på linje med all annen utdanning. Vi må ikke lage et system hvor muligheten for å kunne få tilgang til nødvendig faglig påfyll er avhengig av god personlig økonomi eller en betalingsvillig arbeidsgiver.
I dag har vi et system hvor staten går inn med midler til etter- og videreutdanning gjennom ulike tilskuddsordninger som må søkes på. Det betyr at mange av underviserne ved høyskolene og universitetene må bruke av sin svært knappe undervisnings- og forskningstid til å skrive søknader om offentlige midler til å kjøre etter- og videreutdanningskurs.
Så må de sette av tid til å gjennomføre kursene på toppen av ordinær undervisning og forskning. Alternativt må de finne eksterne undervisningskrefter.
Tilbud som blir finansiert gjennom statlige tilskuddsordninger, gjelder kun for ett kurs. Settes kurset opp flere ganger, må dette betales av enten studenten selv, arbeidsgiver eller av utdanningsinstitusjonen.
Det sier seg selv at dette er et er enormt ressurskrevende system, og at kvalitet og kapasitet i den ordinære undervisningen blir kraftig berørt av dette. Et slikt system vil også kunne føre til at vi får et etter- og videreutdanningssystem hvor man baserer seg på midlertidig ansatte som holder de kursene man får finansiert, men som må slutte når finansieringen tar slutt.
Konsekvensen blir at midlertidigheten i sektoren øker, noe som er stikk i strid med alle politiske ambisjoner fra et bredt flertall på Stortinget.
Den påtroppende regjeringen bør skrinlegge forslaget til ny egenbetalingsforskrift.
Lars Olav Grøvik, president i Tekna
Tekna har heller ikke sett, hverken fra politisk hold eller hos ledelsen ved utdanningsinstitusjonene, en ambisjon om å redusere tilbudet innen de ordinære gradsstudiene for å prioritere etter- og videreutdanning. Det må derfor friske midler til for å løse dette samfunnsoppdraget.
Den påtroppende regjeringen bør skrinlegge forslaget til ny egenbetalingsforskrift. Den må finne en god løsning på hvordan etter- og videreutdanning skal bli en naturlig del av universitets- og høgskolesektorens totale oppdrag, og hvordan dette skal finansieres på en effektiv måte.
Utvalget som skal gjennomgå finansieringssystemet må se på egenbetalingsforskriften som en del av det helhetlige arbeidet. Vi i Tekna mener finansieringen av etter og videreutdanning løses enklest og best ved å gi universitetene og høyskolene en økt grunnfinansiering og et klart mandat. Med dette i bunn legger vi god grunn for livslang læring og en omstilling for fremtiden.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut