Stipendiater ved Universitetet i Agder protesterte tidligere i høst mot lønnsforskjeller. Universitetet gjorde ikke noe med lønnsulikheten ved de lokale lønnsforhandlingene. Det gjorde imidlertid flere andre utdanningsinstitusjoner. Fra v.: Sinziana Rasca, Martin Holen, Darshana Abeyrathna, Ahmed Abdulrahem Othman Abouzeid, Saba Mirza Alipour, Jivitesh Sharma, og Saeed Rahimi Gorji. Foto: Privat
Stipendiater ved Universitetet i Agder protesterte tidligere i høst mot lønnsforskjeller. Universitetet gjorde ikke noe med lønnsulikheten ved de lokale lønnsforhandlingene. Det gjorde imidlertid flere andre utdanningsinstitusjoner. Fra v.: Sinziana Rasca, Martin Holen, Darshana Abeyrathna, Ahmed Abdulrahem Othman Abouzeid, Saba Mirza Alipour, Jivitesh Sharma, og Saeed Rahimi Gorji. Foto: Privat

Lokalt lønnsoppgjør: Bare noen har valgt å løfte stipendiatlønningene

Lønn. Etter de sentrale lønnsforhandlingene før sommeren, fikk ferske stipendiater flere tusen kroner mer i årslønn enn kolleger med lenger fartstid. I lokale lønnsforhandlinger har enkelte utdanningsinstitusjoner valgt å løfte de andre stipendiatene opp på samme nivå. Men ikke alle.

Publisert   Sist oppdatert

I oktober skrev Khrono om protestaksjoner mot økte lønnsforskjeller blant stipendiater. Ferske ph.d.-kandidater fikk flere tusen kroner mer i årslønn enn kolleger med lenger ansiennitet.

I lønnsforhandlingene i staten før sommeren fikk nemlig doktorgradsstipendiater ansatt etter 1. mai i år tre lønnstrinn ekstra, og hadde dermed en startlønn på 479 600. Mange fikk høyere lønn enn kollegaer som ble ansatt før dem.

Hvis vi skal satse på forskning, så er vi faktisk nødt til å løfte stipendiatene opp. Vi må gjøre det å være stipendiat mer attraktivt.
Gjert-Anders Askevold
Leder, Forskerforbundet HVL
Fakta

Sentralt lønnsoppgjør

24. mai 2019 kom LO Stat, Unio og YS Stat til enighet om lønnsoppgjøret i staten.

Samme dato kom Akademikerne også frem til en enighet med staten.

De to avtalene skiller seg fra hverandre. I avtalen inngått mellom LO Stat, Unio og YS Stat er fordelingen mellom det sentrale oppgjøret og det lokale oppgjøret på 60/40. Det betyr 60 prosent av tarifftillegget fordeles gjennom sentrale tillegg, mens 40 fordeles lokalt.

I lønnsoppgjøret mellom Akademikerne og staten blir hele potten fordelt lokalt i virksomhetene.

De sentrale forhandlingene satte også av en stor sum til lokale forhandlinger, som nylig ble gjennomført. Forskerforum skrev først at de lokale forhandlingene førte til løft også for stipendiater som begynte før mai i år både ved NTNU og Universitetet i Bergen (UiB).

Svært fornøyde på HVL

Khrono har snakket med leder av Forskerforbundet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gjert-Anders Askevold, som bekrefter at det samme skjedde der.

Han er svært fornøyd med at de greide å få stipendiatene som ble ansatt før 1. mai opp på lønnstrinn 54.

— Det var utrolig viktig at vi fikk dette gjennom. Vi hadde et klart mål om å få det til, og da er det selvsagt ekstra moro at vi lykkes, sier Askevold til Khrono.

Han forteller at Forskerforbundet stod sammen med LO, Unio og YS, og at de i tillegg var samsnakket med Akademikerne, om å kreve at stipendiatene som ble ansatt før 1. mai også skulle heves opp til lønnstrinn 54.

— Det at vi var såpass samsnakket kan nok ha vært avgjørende for at vi fikk gjennomslag, sier Askevold.

— Var det tøffe forhandlinger?

— Jeg vil helst ikke svare på akkurat det, men det jeg kan si er at forhandlingene varte i tre dager og at disse tre dagene ble brukt godt, svarer Askevold.

— Hvis vi skal satse på forskning, så er vi faktisk nødt til å løfte stipendiatene opp. Vi må gjøre det å være stipendiat mer attraktivt, fastslår fagforeningslederen avslutningsvis.

— Ja vi løftet alle stipendiater som lå under lønnstrinn 54 til lønnstrinn 54, skriver organisasjonsdirektør ved HVL, Tage Båtsvik i en SMS til Khrono.

Det gjaldt 28 stipendiater forteller han.

— De fikk lønnsøkning i størrelsesorden 1-4 lønnstrinn. Dette var et lett punkt å bli enige med organisasjonene om, skriver han.

Stipendiater ved UiA misfornøyde

Mange utdanningsinstitusjoner valgte likevel ikke å løfte stipendiatene i de lokale lønnsforhandlingene. Heller ikke Universitetet i Agder (UiA). Det var her underskriftskampanjen for likelønn ble startet av organisasjonen UiAdoc. Den fikk over 600 underskrifter.

UiAdoc er en organisasjon for stipendiater og post.doc.-er på UiA. De skriver i en uttalelse på sine nettsider, på vegne av alle phd-kandidater, at «initiativet for å løse situasjonen med lønnsulikhet for stipendiater ikke har blitt løst på en tilfredsstillende måte».

Sinziana Rasca er medlem av UiAdoc og stipendiat ved Institutt for ingeniørvitenskap ved UiA.

— Alle medlemmene av Akademikerne fikk et generelt tillegg på 1,65 prosent. Dette er positivt, men det hjalp ikke på lønnsulikheten som kom i mai, sier Rasca til Khrono.

— Dette er vi veldig misfornøyde med. Vi opplevde ikke at fagforeningene prioriterte lønnsulikheten mellom stipendiatene i de lokale forhandlingene, sier hun.

Rasca mener dagens modell ikke er bærekraftig.

— Hvis nyansatte stipendiater får en slik lønnsøkning igjen, vil de som begynte tidligere komme enda lenger bak, sier hun.

Hun ønsker å jobbe for en ordning der man går opp et lønnstrinn hvert år, istedenfor at det blir gjort store endringer med store tidsintervaller. Rasca mener det da vil bli det kontinuitet, og lettere å vite hva man kan forvente.

— Hvorfor tror du stipendiatene fikk gjennomslag ved andre utdanningsinstitusjoner, men ikke ved UiA?

— Fagforeningsrepresentantene er nøkkelen her. De har nok klart å kommunisere bedre med dem på NTNU og UiB. Vi diskuterte med dem her på UiA før vi laget underskriftskampanjen, men de har ikke støttet oss tilstrekkelig, sier hun.

— Stipendiatene er på ingen måte i en særstilling

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiA, Tom Eikebrokk er ikke enig i at Forskerforbundet ikke støttet stipendiatene.

— Hvis målestokk er om vi klarer å løse problemet de kommer med eller ikke, tror de nok at vi har mer innflytelse enn vi faktisk har. Det er gjennom tariffsystemet at forhandlingene foregår, sier Eikebrokk til Khrono.

Eikebrokk mener stipendiatene ikke er i en særstilling.

— Vi har argumentert for deres sak, men hvis vi skal legge en helhetsvurdering til grunn er det og andre grupper som slåss for det de oppfatter som urimelig, sier han.

Eikebrokk forteller at Forskerforbundet har pekt på mulighetene i systemet til å vurdere lønnen til de som har vært ansatt i under ett år på nytt. Arbeidsgiver har anledning til å gjøre det, forteller han.

Ville vært dyrt om alle skulle blitt løftet

I hovedtariffavtalen med staten, punkt 2.5.5 står det nemlig at arbeidsgiver skal vurdere lønn på nytt innenfor stillingens lønnsalternativer inntil 12 måneder etter ansettelse. Dette er ikke en forhandlingsbestemmelse, men noe som ensidig er opp til arbeidsgiver å vurdere.

Eikebrokk sier at han opplevde at mange av medlemmene av UiAdoc ikke hadde god nok kjennskap til tariffsystemet i Norge.

— Det er bra at UiAdoc har blitt etablert. At stipendiater og postdoktorer har organisert seg. Man trodde da at man kunne forhandle lønn som en interesseorganisasjon, men slik fungerer ikke det norske systemet. Stipendiatene ble løftet tre lønnstrinn i fjor. Det ville vært fryktelig dyrt om alle skulle blitt løftet. Jeg tenker det er bedre med en halv seier enn ingen seier, sier han.

Eikebrokk er positivt til at det jo har skjedd en lønnsutvikling.

— Det har konsekvenser høyere opp i systemet, forteller han.

Direktør på UiA, Seunn Smith-Tønnessen sier til Khrono at de har fått med seg at det ble gjort endringer i de sentrale lønnsforhandlingene som påvirker stipendiatlønningene, og at UiA har diskutert om de skulle gjøre noe med dette på universitetet.

— Vi var nødt til å prioritere, og hadde andre ting vi måtte bruke midlene på. Det som kommer inn fra sentralt er ikke en føring for hva vi skal gjøre lokalt. Vi måtte gjøre vår egen vurdering, sier hun.

Smith-Tønnessen sier det ikke er unikt at de som blir ansatt sist får bedre lønninger enn ansatte som har vært på arbeidsplassen lenger.

— Slikt skjer innenfor alle stillingskategorier, sier hun.

UiB: —Jeg vet ikke om det noensinne har vært så jevn lønn

Resultatet av de lokale lønnsforhandlingene ved NTNU ble at stipendiater ansatt før 1. mai i år løftes opp på samme nivå som de som ble ansatt etter 1. mai, altså lønnstrinn 54. De som ble ansatt fra mellom 1. mai og 31. desember i 2018 har fått ett lønnstrinn ekstra, hvis de hadde lavere lønn enn de nyansatte. Øvrige stipendiater får ikke noe utover det generelle tillegget de allerede har fått sentralt.

— Det blir ikke full kompensasjon, men vi kommer ganske nærme, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, Gry Eva S. Alterskjær til Forskerforum.

Lokallagsleder i Forskerforbundet på Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, sier til Forskerforum at arbeidsgiver selv kom med forslag om å løfte stipendiatene.

— De som har jobbet mer enn ett år vil ligge på lønnstrinn 53 og de som her er nyansatte vil ligge på lønnstrinn 54. Jeg vet ikke om det noensinne har vært så jevn lønn for stipendiater, sier Vagstad til Forskerforum.

UiT-stipendiat: — Her var det ingen vilje til å legge inn ekstra penger i potten

Verken ved UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo eller OsloMet - storbyuniversitetet har de valgt å løfte stipendiatene.

Ingvild Mageli er stipendiat i samfunnsøkonomi ved UiT Norges arktiske universitet og styremedlem i stipendiatorganisasjonen, Todos, på UiT. Hun er ikke fornøyd med utfallet av forhandlingene på sin institusjon.

Hun forteller at medlemmer i Forskerforbundet fikk minimum 2,7 prosent totalt i forhandlingene og 7800 kroner mer i året. Uorganiserte fikk 2 prosent og de som var organisert i Akademikerne fikk et 2 prosent tillegg, og 3930,- i kronetillegg.

Mageli sier at hun liker det de gjorde på UiB.

— Der hevet de alle som lå under det nye lønnsnivået, sier Mageli.

Og hun liker at ved både NTNU og UiB valgte de å gjøre noe.

— De tok grep med egen ordning. På UiT får stipendiatene det samme som andre fagforeningsmedlemmer. Her var det ingen vilje til å legge inn ekstra penger i potten, sier hun.

Mageli forteller at de spurte arbeidsgiver om stipendiater i år kunne bli prioritert. Ifølge Mageli la de ansvaret over på fagforeningene. UiT ville ikke gå inn med egne midler.

Likevel sier Mageli at mange av stipendiatene nå har innfunnet seg med situasjonen.

— Jeg startet på 45 000 under det de får i dag, men jeg har hatt en jevn vekst og er nå bare 10 000 under, sier Mageli.

UiT: Har tolket loven annerledes

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet på UiT, Olaf B. Styrvold er tydelig på at det som skjedde under behandlingene er taushetsbelagt.

— Det kan jeg ikke kommentere. Saken er diskutert, men resultatet er kjent, sier han til Khrono.

Organisasjons- og økonomidirektør ved UiT, Odd Arne Paulsen, sier til Khrono at de var klar over problemstillingen og at det er en muntlig enighet mellom arbeidsgiver og alle organisasjonene om at lønnsplasseringen for stipendiater som ble ansatt mellom 1. mai 2018 og 30. april 2019 skal sees på.

— Det er riktig at det ikke ble løftet kollektivt i forhandlingene eller tatt i bruk tillegg med bruk av midler fra potten, sier Paulsen til Khrono.

Han sier at dette ble vurdert, og at UiT har hatt god dialog med fagforeningene.

— Det er en formell grunn til at det er vanskelig å benytte adgangen i punkt 2.5.5, sier han og forteller at UiT har tolket det slik at dette krever vurdering på individuelt grunnlag.

— Selv om vi ikke kan si noe om utfallet, har vi sagt oss villige til å gjøre en sånn vurdering på personnivå, sier han.

Paulsen sier at han ikke ønsker å omtale resultatene fra de sentrale forhandlingene på en negativ måte.

— Det er jo et positivt løft som i år er gjort av de sentrale partene, sier han.

— Vi har fått med oss at UiT har en del penger på bok. Ville ikke et lønnsløft for stipendiater vært en fin måte å løse dette på?

— Det er riktig at UiT jobber med å redusere avsetninger, og det har institusjonen gode planer for. Lønnsløft til grupper har ikke vært vurdert i denne sammenhengen. I lønnsforhandlinger er det også slik at midler som legges til fra virksomheten ikke kan knyttes til en bestemt gruppe, men må stilles generelt til rådighet for forhandlingene, sier han.

OsloMet: — Vi prøvde

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren, sier til Khrono at de sterkt ønsket å løfte stipendiatene som startet før 1. mai opp noen hakk, men at de til slutt dessverre måtte sette strek.

— Når vi opplever at mer enn halvparten av stipendiatene av forskjellige grunner ikke er organisert, er det klart at det til slutt kommer et spørsmål om hvor vi som fagforening skal bruke kreftene våre, sier Dahlgren, og fortsetter:

— Samtidig er det viktig for meg å understreke at vi prøvde. Og selvsagt at vi synes det er synd at vi ikke fikk det til.

Dahlgren forteller at de løsningene som de har fått til ved NTNU og Universitetet i Bergen, ble vurdert gjennom forhandlingene.

— Dessverre lyktes vi ikke, sier Dahlgren.

— Som forskerforbund er vi avhengig av stipendiatene. Det er disse som skal være forskerne våre i framtiden, så det leit av vi ikke lyktes, avslutter han.

Misfornøyde på UiO

Ved Universitetet i Oslo (UiO) tilbød arbeidsgiver 7600 kroner for stipendiatene som lå på den gamle minstelønnen på lønnstrinn 51, men de ble ikke løftet opp på samme nivå som de nyansatte stipendiatene, slik som ved UiB.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO, Belinda Eikås Skjøstad, sier til Forskerforum at når staten kommer til en enighet med partene sentralt om å tilgodese stipendiatene, burde staten også kunne gi et signal ut til institusjonene om å følge det opp i de lokale forhandlingene.

Hun skulle ønske at UiO også benyttet seg av muligheten UiB tok i bruk.

— Vi opplever at UiO har manglende vilje til å løfte stipendiatene, og de har ikke blitt vurdert høyt nok ved ansettelse, ser vi tilbake i tid. De blir også sjelden vurdert innen 12 måneder etter ansettelse, noe arbeidsgiver skal i henhold til hovedtariffavtalen, sier Skjøstad.

(Artikkelen ble oppdatert 20.11.19 kl. 09.23 med kommentarer fra organisasjonsdirektør på HVL)