Debatt ● breiby, ericsson, mathiesen, andersen
Løft fram reiselivsforskningen
«Forskningsrådets nye porteføljeplaner er en stemoderlig behandling av en bransje som står overfor betydelige omstillings- og innovasjonsutfordringer.»
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Pandemi og klimautfordringer rammer norsk reiseliv hardt. Ny kunnskap for omstilling er en avgjørende faktor for framtidig drift og bærekraftig utvikling. Det er derfor viktigere enn noen gang at det offentlige tar et større ansvar for å løfte fram næringen med egne forskningsprogram og tilpassede forskningsmidler.
I Forskningsrådets nye porteføljeplaner adresseres reiseliv som deler av andre satsingsområder. Dette er en stemoderlig behandling av en bransje som står overfor betydelige omstillings- og innovasjonsutfordringer. En vesentlig utfordring reiselivsnæringen møter, er stadige krav om store egenandeler i forsknings- og innovasjonsprosjektene. Denne bransjen har ikke midler på bok!
Reiselivsnæringen ligger nå nede med brukket rygg som resultat av en knallhard pandemi. En fragmentert næring bestående av små og mellomstore bedrifter har ikke muligheter til å sette av midler til forskning og innovasjon.
Reiseliv har stor betydning for sysselsetting i både byer og distrikter. I disse dager kan næringen dessuten være en god integrator for flyktninger. En rekke strategier og handlingsplaner har de siste årene pekt på at reiselivet er en viktig eksportnæring for Norge og har et betydelig vekstpotensial. Samtidig bremses bransjen av kunnskaps- og innovasjonsutfordringer.
To år med pandemi, permitteringer og reiserestriksjoner har stilt reiselivet ovenfor ekstra store utfordringer. Behovet for tilpassede midler til forskning og utvikling er nå mer aktuelt enn noen gang. Krav om 40 til 60 prosent egeninnsats i Forskningsrådets programmer oppfattes som nesten umulig.
Norge har et godt omdømme som et ledende land innenfor bærekraft. Det skaper forventninger til at det opplevde møtet med Norge står i forhold til det internasjonale omdømmet. Reiselivet er en sentral del av «det grønne skiftet» der utvikling av næringen må bidra til et mer klima- og miljøvennlig samfunn.
Reiseliv kan sees både som en del av problemet når man snakker om for eksempel klimautslipp, men også som en del av løsningen ved å kunne tilby miljøvennlige tjenester til ansvarlige reisende. Da må overforbruk av både natur og kultur avdekkes og forhindres.
En fremtidig forskningssatsing må også handle om hvordan reiselivet kan bidra aktivt til å verne ressursene. Et bærekraftig reiseliv utvikles dessuten i et komplisert samspill mellom hensyn til miljø, økonomiske og sosiale forhold på et sted.
Det er ikke bare de tekniske- og naturvitenskapelige næringene som trenger forskning på innovasjon. Små og fragmenterte tjenestenæringer som reiseliv-, kultur- og opplevelsesnæringer har også behov for et kunnskapsløft.
Mangel på næringsrelevant forskningsbasert kunnskap om innovasjon og omstillingsevne reduserer næringenes muligheter for bærekraftig utvikling og verdiskaping. Det er derfor et paradoks at det ikke lyses ut mer målrettede forskningsmidler til disse næringene.
Alle fire forfatterne er tilknyttet Senter for reiselivsforskning, Lillehammer
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
