Paulsen utfordret Haugstad på verdiene i høyere utdanning

— Studentenes spørretime er en unik mulighet for deltakere på landsmøtet for å få svar på det de er mest interessert i, direkte fra politisk ledelse i departementet, sa leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, til Khrono tidligere fredag.

I sin innledning før statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, gikk på scenen, ga Andenæs mye ros, og salen jublet da Haugstad gikk på.

Halve spørretimen en forelesning

— Kvalitetsreformens løfter er ikke innfridd, sa Haugstad, og viste til at fremtidens utfordringer kun kan løses gjennom å bli flinkere på å utvikle og ta i bruk ny kunnskap.

Han advarte imidlertid mot at før spørsmålene skulle starte ble det en liten forelesning, og statssekretæren brukte omtrent 20 av studentenes 55-minutters spørretime på en innledning om kvalitetsmeldingen.

Haugstad fikk likevel applaus både for obligatorisk sensorveiledning på alle emner, og at han forventer at institusjonene innfører meritteringssystem for undervisere innen to år.

— Jeg mener NSO får gjennomslag fordi dere klarer å balansere det idealistiske med det realistiske, og dette er dere gode på. Men pass på å ikke bli for pragmatiske, sa han.

Les også:

• Gratulerte studentene med melding for bedre kvalitet
• Vil fagfellevurdere utdanning
• Kan bli økt konkurranse på bevilgninger til utdanning

Neste reform?

Alle de tre lederkandidatene til arbeidsutvalget til NSO det neste året stilte spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens nærmeste våpendrager, statssekretær Haugstad.

Pål Adrian Ryen spurte om hva det neste prosjektet for høyere utdanning vil være, etter strukturmelding og kvalitetsreform. Haugstad hadde ikke noe direkte svar:

— Jeg tror strukturreformen og kvalitetsmeldingen vil gi norske universiteter og høgskoler nok å jobbe med de neste årene, så jeg ser ikke helt den neste. Strukturendringene tar veldig mye kapasitet, og denne jobben er ikke ferdig ennå - det må gjøres mye arbeid ved institusjonene for å få ut gevinsten av strukturmeldingen. Dette er mye kulturbyggingsarbeid, og det tar tid, svarte han.

Psykisk helse

Mats Beldo stilte spørsmål om hva departementet ville gjøre for studenters psykiske helse.

— Dette er et felt der veien fra ord til handling er veldig lang, sa Beldo, og viste til sin egen erfaring da han aldri hadde bodd hjemmefra og endte med å treffe veggen i sitt første møte med høyere utdanning. Han viste også til at han har sett mange andre studenter oppleve det samme siden dengang.

Statssekretæren pekte på at mange studenters livssituasjon og alder tilsier at man gjerne trenger mer bistand.

— Jeg har ikke svar nå på hvordan vi vil gjøre det, men når et parti som vil beholde regjeringskontorene sier at vi vil styrke arbeidet med studenters psykiske helse, så ligger det noe i det. Men jeg har ikke et presist svar å gi nå, svarte han.

Nikab og skolepenger

Hans Christian Paulsen spurte statssekretæren om verdier og åpenhet i høyere utdanning.

— Dette er det jeg mener er aller, aller viktigst, nemlig verdiene vi står for i høyere utdanning, startet Paulsen, og fortsatte:

— Helt ærlig så er jeg bekymret for retningen vi er på vei i, mot skolepenger og forbud mot nikab. Disse tingene samsvarer ikke med hva jeg regner som mine grunnverdier, og som jeg vet mange studenter står for også. Mine verdier er en åpen utdanning, og lik rett til utdanning. Hvilke verdier mener du at norsk høyere utdanning skal ha som fundament, og hvordan ser du disse i forhold til nikab og skolepenger, spurte han.

Haugstad startet med at skolepenger og nikab kan ha en sammenheng, knyttet til åpenhet.

— Universiteter og høgskoler har ansvar for å løse samfunnsutfordringene vi står overfor, og det er helt avgjørende for legitimiteten. Dette med nikab er et interessant, krevende og litt filosofisk spørsmål, svarte han, og fortsatte:

— I hvor stor grad skal man være tolerante overfor intoleranse? Det er en forskjell mellom hijab og nikab. Jeg klarer ikke å se nikab som noe annet enn intoleranse, av den typen som vi ikke skal ha i Norge. Jeg klarer ikke å forsvare retten til å skjule ansiktet, vi vet utmerket godt hvor mye kommunikasjon som skjer utover det muntlige gjennom kroppspråk og ansikt. Nikab er motsetningen til det åpne og inkluderende, sa han, og la til at den som ikke tviler i dette spørsmålet har ikke tenkt godt nok gjennom det.

Skolepenger allerede adressert?

Årsaken til at Haugstad ikke adresserte skolepengedelen av spørsmålet er enten fordi han på studentenes landsmøte ikke akkurat preker til koret, eller fordi Morten Ludvik Antonsen fra UiT allerede hadde adressert det ved å vise til Sverige, til applaus fra salen.

Men da kjøpte ikke Haugstad premisset, og viste til at Høyre vil ha moderate skolepenger:

— Sverige har innført en avgift som skal dekke faktiske kostnader, og da er vi oppi 200.000 kroner - det er ikke det vi snakker om, sa han, og fortsatte:

— Når man skal prioritere fellesskapets midler så ser man at norske skattebetalere må betale når norske studenter skal studere i USA, òg når amerikanske studenter studerer i Norge. Så det er norske skattebetalere som tar regningen uansett.

Deretter viste han til Senterpartiets (Sp) landsmøte, som denne helgen kan komme til å vedta at de vil ha skolepenger for internasjonale studenter:

— Regnestykkene våre er forskjellige. Da vi foreslo dette i statsbudsjettet for for 2015, doserte vi det til cirka 80 milloner. Senterpariets regnestykke er på et par milliarder. Vår beskjedne formulering vil ikke forhindre internasjonalisering, avsluttet han.

Ingen tvil om egenbetaling for studieturer

Eigil Hole Lønning fra Studenttinget på Vestlandet stilte spørsmål om egenbetaling for obligatoriske studieturer. Statssekretæren var derpå krystallklar:

— Det er ingen tvil: En studietur som er obligatorisk for å ta eksamen, skal ikke ha egenandel. Frivillige turer kan ha egenandel, men da må den være reelt frivillig - man må ha et alternativt opplegg som er faglig like godt, sa Haugstad, og la til:

— Vi har et ganske tydelig gratisprinsipp i loven, som ble innført av min tidligere sjef Kristin Clemet, under Bondevik II. Det finnes gråsoner, og da må man finne løsninger, men obligatoriske studieturer er ikke en gråsone.

Oppfølging av kvalitetsmeldingen

Amund Thomassen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSOs arbeidsutvalg, stilte spørsmål om oppfølging av kvalitetsmeldingen:

— I denne meldingen stiller regjeringen krav og forventninger til institusjonene. Hvordan vil dere følge opp, og hva vil konsekvensen bli for å ikke leve opp tilforventningene, spurte han.

— Det kommer an på hvilke deler av kvalitetsmeldingen man snakker om. To års frist på å innføre meritteringsordninger for undervisning kommer til å komme på plass. Institusjonene er lojale til det Stortinget beslutter, og det departementet ber om på Stortingets vegne, startet han.

Studentene sørge for det

— Men samtidig er det fullt mulig å innføre det uten at det får effekt i praksis for studentene. Problemet vårt er at det er veldig vanskelig for en statssekretær å si «hør her rektor, dette kan bli bedre». Vi er avhengig av at fagmiljøene selv følger opp dette.

Han mente at mottakelsen meldingen har fått gir inntrykk av at mange nå har fått en etterlengtet unnskyldning til å jobbe mer med studiekvalitet.

— Det hadde vært mer interessant å se på hva dere som studenter kan gjøre for å sørge for at det følges opp. Studentene kan være avgjørende for dette - dere har to studenter i hvert institusjonsstyre, representasjon på alle nivåer og i alle formelle organer. Bruk disse til å etterspørre studiekvalitet - jeg er sikker på det vil virke, oppfordret han.