Vil fagfellevurdere utdanning

Torbjørn Røe Isaksen hadde fått med seg statsminister Erna Solberg som «oppvarmingsband» under åpningen av tirsdagens kontaktkonferanse for universiteter og høgskoler.

Fredag 27. januar skal kvalitetsmeldingen passere statsråd, og både statsminister Solberg og Isaksen selv brukte sin taletid til å snakke om kvalitet og tiltak som kommer i meldingen.

Flere lekkasjer

Det har vært flere lekkasjer fra meldingen tidligere. Det har blant annet vært varslet og omtalt at det skulle komme noe på merittering, tilsvarende omtale av muligheter for lokalt tilpassa og strengere opptakskrav, og tiltak på utviklingsavtaler.

Les også:

• Kvalitetsmeldingen kommer i januar
• Isaksen lar høgskoler og universitet selv avgjøre opptakskrav
• Har gitt 200 status som fremragende undervisere
• Innfører forpliktende avtaler med alle innen 2019

De konkrete beskjedene fra Isaksen tirsdag handlet om å åpne for muligheten til å opprette praksisprofessorater, og at alle institusjoner skal innføre merittering for gode undervisere innen to år.

Departementet vil etter modell, blant annet fra Nederland, at det skal åpnes for fagfellevurdering av utdanning, undervisning og studieprogram ved de enkelte institusjonene. Dette blir ikke et krav, men en oppfordring. NTNU er i gang med dette blant annet gjennom sitt nordiske «Nordic five tech» samarbeid.

Isaksen trakk også fram at det skal opparbeides en kvalitetsportal der alle tall og data som er relevant for å vurdere kvalitet i utdanningen skal samles og presenteres, og studentene skal få innsyn i vurderinger og forskjeller institusjonene imellom.

Solberg: Økt kvalitet avgjørende framover

Erna Solberg poengterte i sin innledning at det gjøres mye bra på universiteter og høgskoler, men at utfordringene Norge og verden står overfor, gjør at vi alle må strekke oss enda litt lenger og se hvordan man skal løfte kvaliteten ytterligere framover.

— Vi har folk og arbeidstakere i Norge med høy og relevant kompetanse og med god omstillingsevne. Men vi må jobbe enda bedre på omstilling. Studentene må rustes til å tenke enda bredere rundt sammenhenger og potensiale i digitalisering og utnyttelse av teknologi innenfor alle fagområder, understreker Solberg.

Statsministeren trekker fram bredden av realfag som må inn når man skal forstå klimautfordringene og jordas kretsløp.

— Men i kjølvannet av dette oppstår det etiske, filosofiske, økonomiske og juridiske utfordringer vi også må løse. Vi trenger hele bredden av alle fagområder også framover.

— Får studentene god nok ballast?

Statsministeren takker institusjonene for deres bidrag til Akademisk dugnad for flyktninger, men utfordrer dem samtidig:

— Det må bli lettere for de som kommer til landet og gå inn i utdanningsløpet på riktig sted. For mange må bruke mer tid enn nødvendig på å ferdigstille sin kompetanse, sier Solberg.

Hun trekker også fram uttalelser fra rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, om at utfordringene i dag vel så mye handler om hvordan man skal få teknologi inn i andre fag, som å satse på ren ikt-utdanning. Utfordringer hun selv også vektlegger.

— Vi må sikre at studentene er innovative og attraktive også om 20 år. Gir dere dem god nok ballast, spør hun forsamlingen, og legger til:

— Og sikrer vi at de har en god nok kritisk sans? Klarer de å reflektere godt nok etisk?

Solberg avslutter med å slå fast at høyere utdanning og forskning har vært svært viktig for hennes regjering.

— Kvalitetsmeldingen er tredje trinn på en tretrinnsrakett. Det startet med at vi la fram langtidsplanen for forskning og utdanning, så kom strukturreformen og stortingsmeldingen «konsentrasjons for kvalitet». Kvalitetsmeldingen som blir lagt fram denne uken er da tredje og siste trinn på denne raketten, sier Solberg.

Vil ha nasjonal merittering av undervisning

Marianne Aasen, medlem for Arbeiderpartiet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier at hun og hennes parti er helt enig i at det bør innføres merittering for undervisere på universiteter og høgskoler, men hun er helt uenig i at disse systemene skal utvikles lokalt.

— Det bør lages et nasjonalt system, som alle kan benytte seg av. Dette er en typisk oppgave for departementet, sier hun og legger til:

— Det er ikke god utdanningspolitikk at institusjonene hver for seg skal bruke mye tid og ressurser på å utvikle slike systemer. Det stimulerer også til økt byråkrati i sektoren.

Hun er i tillegg bekymret for at det blir vanskeligere for ansatte når de skifter arbeidsplass.

— Hvis de har oppnådd økt status og lønn ett sted, men søker seg til en annen institusjon med et annet system, hvordan skal dette da løses, spør hun.

Aasen viser til tidligere rapporter som trekker fram behovet for økt nyrekruttering og mobilitet i sektoren, og mener dette forslaget ikke vil hjelpe på.

Hun sier i tillegg at Arbeiderpartiet er fornøyd med at utviklingsavtalene nå kommer på plass, men på dette punktet ønsker hun Isaksen og regjeringen velkommen etter.

— Da det nye finansieringssystemet var oppe i Stortinget fremmet vi forslag om dette, men ble nedstemt. Vi er likevel glad for at det nå kommer på plass, sier Aasen.

Spent på fagfellevurdering av studieprogram

— Du har trukket fram fire konkrete tiltak fra kvalitetsmeldingen. Hvilket er viktigst sett fra kunnskapsministerens øyne?

— Jeg tror det blir spennende å komme i gang med fagfellevurdering av studieprogram og utdanning, sier Torbjørn Røe Isaksen til Khrono.

Kunnskapsministeren forteller at departementet har vært i Nederland og sett på tilsvarende ordninger som har vært praktisert en stund der.

— Nederland er helt relevant å sammenligne seg med. Vi ser ofte til England og USA men der er det store forskjeller på utdanningssystemene sammenlignet med vårt. Nederland er et land der det er mer relevant inspirasjon å hente, og dette tror jeg kan bli veldig spennende, sier Isaksen.

Han understreker at dette er et tiltak som blir løftet fram som en mulighet og ikke et krav.

Bra for mindre fagmiljø og institusjoner

Isaksen trekker også fram at han tror det blir bra å få en kvalitetsportal. Der skal tall og data og vurderinger, som sier noe om studiekvalitet, som i dag er spredt i mange ulike databaser og på forskjellige nettsteder, samles.

Selv trekker også Isaksen fram at han tror den nye oppmerksomheten på kvalitet rundt selve utdanningen og undervisningen kan bli svært spennende også for små fagmiljøer og mindre institusjoner.

Det blir også bra å få en nasjonal konkurransearena der utdanningsmiljøer kan konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning.

— Man har kanskje ikke muskler til å nå opp i de store konkurransene om forskningsmidler i EU eller nasjonalt. Men nå etablerer vi en ny og viktig arena som de kan hevde seg på og gjøre seg bemerket, mener Isaksen.

Fornøyde studenter

Marianne Andenæs er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun var veldig fornøyd etter å ha hørt Solberg og Isaksens innledninger.

— Jeg føler at vi studenter har blitt hørt og har fått gjennomslag for mye av det vi selv fremmet i vår kvalitetsmelding sist vår, sier Andenæs til Khrono.

Hun trekker fram at studentene blir inkludert og involvert i det faglige fellesskapet i meldingen.

— Det er med stor glede vi ser at det nå blir mer attraktivt for faglige ansatte å satse på undervisningsarbeid. Meritteringssystem sammen med høyere krav til utdanningskompetanse for professorstillinger og dosentstillinger er de viktigste tiltakene for å gi studentene bedre undervisning, oppfølging og veiledning i studiene, sier Andenæs.

Hun trekker også fram krav til sensorveiledninger og krav til samarbeid med arbeidslivet som viktige elementer i meldingen og tiltak som NSO selv har spilt inn.

— Spennende balansekunst

Terje Mørland, er direktør for NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og selveste kvalitetssjefen i sektoren.

— Hva er din første reaksjon?

— Jeg tror timingen på meldingen er meget bra, og at målene statsråden og statsministeren trekker fram er svært viktige, sier Mørland.

Han trekker fram at statsråd Isaksen har kjørt en veldig åpen og inkluderende prosess i arbeidet med meldingen, og derfor er det heller ingen store overraskelser for sektoren her.

— Jeg tror det Isaksen var inne på avslutningsvis, nemlig balansekunsten mellom statlige direktiver og selvstyre for institusjonene blir svært viktig i det videre arbeidet med å bedre kvaliteten, sier Mørland til Khrono.