Lite budsjettjubel på  britiske universiteter: — Tynn suppe

— Var dette alt?

Nick Hillman, direktør i tenketanken Higher Education Policy Institute, sukker tungt i en kommentar i Times Higher Education om det britiske statsbudsjettet som ble lagt fram denne uken.

Ledsaget av den karakteristiske røde kofferten som inneholder budsjettdokumentene, presenterte Storbritannias finansminister Rachel Reeves onsdag morgen Labour-regjeringens første statsbudsjett. Det har vært knyttet stor spenning til hva det ville inneholde etter at Keir Starmers Labour gjorde et brakvalg i sommer og tok over regjeringskontorene etter 14 år med konservativt styre i landet.

Britiske universiteter og universitetsansatte har lenge varslet om krise i høyere utdanning i Storbritannia, og universitetsrådet Universities UK har krevd reformer i sektoren. Bakteppet er at den økonomiske situasjonen for mange universiteter er svært vanskelig — utdanningsinstitusjoner har stått i fare for å gå konkurs og flere universiteter har gjennomført nedbemanninger det siste året.

Mange i sektoren hadde derfor store forhåpninger til at Starmer og utdanningsminister Bridget Phillipson skulle rette opp i dette, og det store spørsmålet var om disse ville bli innfridd i det første røde budsjettet på lang tid.

Økonomi

Trangere økonomi i Europa: Flere varsler underskudd og oppsigelser i 2024

Et budsjett med klare utdanningssatsinger

Hovedlinjene i statsbudsjettet handler etter regjeringens retorikk om å «gjenoppbygge Storbritannia». Finansministeren la fram økte offentlige investeringer på nærmere 1.5 billioner norske kroner (over 100 millioner pund).

Utdanningsprofilen i budsjettet er synlig. Utdanningsminister Bridget Phillipson vil gi over 25 milliarder kroner (1.8 millioner pund) til bygging av barnehager og over 32 milliarder kroner (2.3 millioner pund) til skoler. Disse midlene skal blant annet brukes til mer spesialundervisning og en lønnsøkning på 5,5 prosent for landets lærere. Regjeringen bevilger også ekstra midler til vedlikehold av skolebygg, inkludert universitetsbygg. Et annet tiltak er at regjeringen vil åpne frokostklubber på skoler over hele landet for å sikre at alle har tilstrekkelig med næring før undervisningen starter.

Men for universitetene er satsingene ikke like enkle å få øye på. Regjeringen satser 4,3 milliarder kroner (300 millioner pund) på å styrke videreutdanninger, men finansminister Reeves nevnte ellers ikke universitetene med et ord i løpet av sin timelange tale.

Avisen The Guardian lister opp universitetene blant budsjettets tapere, til tross for at lekkede interne dokumenter fra Labour viste at tilstanden i høyere utdanning står høyt på regjeringens bekymringsliste.

Mest iøynefallende var det at regjeringen ikke går inn for å øke studieavgiftene. Dette har vært en debatt i Storbritannia i månedene før valget, hvor flere rektorer og Universities UK har gått offentlig ut med anbefalinger om at taket for hva universitetene kan kreve av studentenes egenbetaling økes. I statsbudsjettet er ikke dette nevnt, men det spekuleres i om regjeringen planlegger å øke studieavgiftene i neste års budsjett ettersom økte inntekter fra dette er skrevet inn i offentlige fremskrivninger i økonomien fra 2025.

På forhånd var det fryktet at forskningsbudsjettet ville kuttes, men disse rapportene ser ut til å ha vært overdrevne. Forskningsbevilgningene ligger omtrent på nivå med tidligere, og kanskje noe høyere. I tillegg starter regjeringen opp med «forskningsmissions». I budsjettet ligger en pott på rundt 350 millioner kroner (25 millioner pund) som er øremerket fem områder regjeringen ønsker å satse på.

En viktig endring i statsbudsjettet som har fått mye oppmerksomhet, er at arbeidsgivernes avgifter til den nasjonale forsikringsordningen øker. For universitetene vil det si økte utgifter på over 5 milliarder norske kroner (372 millioner pund), skriver Universities UK i en e-post til Khrono.

VALG

Ny britisk regjering kan bli den høyest utdannede noensinne

Ansatte fortviler

Den britiske fagforeningen University and College Union (UCU) var tidlig ute med å markere misnøye mot budsjettet.

— Dette statsbudsjettet er tynn suppe for de som jobber i universitetssektoren. Universitetene trenger økt offentlig finansiering for å sikre sin fremtid som Storbritannias siste verdensledende sektor, men finansministeren leverte ikke, uttalte UCUs generalsekretær Jo Brady i en melding onsdag.

Det er særlig økningen i nasjonale forsikringsavgifter som vil ramme sektoren hardt, mener UCU. De peker på at høyere utdanning allerede er i en presset situasjon. 

— Det vil ikke bli et tiår med nasjonal fornyelse hvis regjeringens holdning til universiteter fortsetter å være en form for indirekte nedprioritering, uttalte hun og viste med det til statsminister Starmers første tale etter valget, som åpnet med ordene: «Denne regjeringen har blitt valgt for å levere intet mindre enn nasjonal fornyelse.» 

Blant de mer positive sidene ved statsbudsjettet, ifølge UCU, er at flere lønninger økes, blant annet øker lærling- og minstelønn og lærerlønningene med 5,5 prosent. Men fagforeningen peker samtidig på at faglærere i videreutdanninger ikke får del i denne lønnsøkningen og krever at regjeringen tar grep.

— Hvis lønnen ikke øker, vil høyere utdanningsinstitusjoner fortsette å miste ansatte, og det vil ikke være noen igjen til å utdanne morgendagens arbeidskraft.

Rektorer forvist til venterommet

På forhånd hadde rektorforsamlingen i universitetsrådet Universities UK (UUK) lagt fram en omfattende plan for forandring av sektoren. Målet for planen var å stabilisere universitetssektorens økonomi og deretter bidra til å endre sektoren for å mobilisere og øke universitetenes bidrag til landet.

Statsbudsjettet som ble lagt fram denne uken sender derimot rektorene tilbake til venterommet, skriver Nick Hillman, direktør i tenketanken Higher Education Policy Institute i Times Higher Education.

— Mange av oss satt igjen med en følelse av å vente og ønske mer, selv etter at finansministeren var hadde satt seg, skriver han. 

Bekymret for økonomisk press

I en uttalelse til Khrono skriver Universities UK at organisasjonen «forstår de vanskelige valgene finansministeren står overfor i dette budsjettet.» Landets rektorer er særlig bekymret for at det økonomiske presset på dem, som noen av landets største arbeidsgivere, vil bli enda større med de økte nasjonale forsikringsavgiftene.

Samtidig mener de det var oppløftende å se at finansministeren anerkjenner «høyere utdannings transformative kraft», gjennom satsing på forskningsfinansiering og livslang læring.

— Men vi kan ikke stoppe der. Hvert investerte pund i høyere utdanning gir 14 pund i avkastning, så vi må gjøre mer for å støtte universitetene for å bidra til økonomisk vekst. Vi håper dette budsjettet markerer starten på en ny samtale om universitetsfinansiering, og vi ber nå regjeringen om raskt å ta ytterligere grep for å sikre at vår verdensledende sektor kan fortsette å være en nasjonal motor for muligheter og vekst, skriver organisasjonen. 

Storbritannia

Slik velger Oxford sin nye frontfigur: — Ta meg, jeg lover at du skal få alt du ønsker deg