– Kvinnene går i det såkalte glasstaket på HiOA også, sier Svanhild Aabø. På tross av stort flertall av kvinnelige ansatte, finner vi flest menn i toppstillinger. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
– Kvinnene går i det såkalte glasstaket på HiOA også, sier Svanhild Aabø. På tross av stort flertall av kvinnelige ansatte, finner vi flest menn i toppstillinger. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

To av tre ansatte er kvinner - to av tre professorer er menn

Det er dobbelt så mange kvinner som menn i vitenskapelige stillinger ved HiOA. Likevel er over 60 prosent av professorene menn.

Publisert Oppdatert

742 kvinner er ansatt i en vitenskapelig stilling ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HioA). Av dem er 34 professorer. Tilsvarende har 54 av de 356 mannlige vitenskapelige ansatte en professortittel, i følge tall fra HiOAs HR-avdeling. Mennene leder professorkampen 60-40 i prosentandel. Også blant dosentene, som er på samme nivå som professor, er mennene i flertall.

I stillingskategoriene under dette, er bildet motsatt. Blant førsteamanuensisene er kvinnene i flertall. 57 prosent av de ansatte i disse stillingene ved HiOA var kvinner i 2012.

– Det berømmelige glasstaket, hvor kvinner kommer et stykke, men ikke når helt til topps, finnes i akademia, sier Svanhild Aabø. Hun  er ansatt ved HiOA og ble i 2011 Norges første kvinnelige professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Aabø mener tallene for kjønnsfordelingene blant professorene er påfallende – og typiske.

 Dessverre er det helt normalt at det er så mange flere mannlige professorer enn kvinnelige, til tross for at kvinnene er i flertall ved høgskolen for øvrig, sier hun.

Dessverre er det helt normalt at det er så mange flere mannlige professorer enn kvinnelige, til tross for at kvinnene er i flertall ved høgskolen for øvrig.

Svanhild Aabø

Best i landet og kvinneandel øker

Få kvinnelige professorer er ikke et ukjent fenomen i utdanningsnorge. Og HiOA gjør det bedre enn landssnittet. På landsbasis var det i 2012 fortsatt kun 24,4 prosent kvinnelige professorer i Norge, ifølge Database for statistikk i høgere utdanning (DBH). Tilsvarende tall for høgskolesektoren var 28,5.

Antallet kvinner med professortitler har også øker jevnt og trutt. Ifølge tall fra DBH var det i 2007 29,8 prosent kvinnelige professorene ved daværende Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. I 2012 viser DBHs tall en andel på 40,6 prosent. Dette tallet er noe høyere enn HiOAs egne tall. Forskjellen bunner i at mens HiOAs HR-avdeling teller antall hoder uavhengig av stillingsprosent, måler DBH antall årsverk. Derfor opererer HiOA og DBH med ulik prosentandel.

Professor Aabø tror gapet mellom kvinner og menn i professorstillinger i utstrakt grad kan forklares med tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

 I tillegg kan det nok være at en del kvinner ikke er like ambisiøse som menn på egne vegne, sier hun.

Et ekstra puff

Hun mener at en del kvinner trenger et ekstra puff.

– De må få bekreftet at det vil være nyttig for fagområdet om de søker opprykk som professor. Slik var det i hvert fall for meg, og jeg vil tro at det også gjelder flere, sier Aabø.

Hun forteller at hun ikke ville søkt om opprykk til professor på tidspunktet hun gjorde, om det ikke var nødvendig for oppstarten av et ph.d.-program ved fakultetet.

Aabø har vært ansatt ved høgskolen siden 1992. Kvinner i ledende akademiske stillinger er både flere og mer synlige enn gang, sier hun.

– Vi har gått i riktig retning, men vi må fortsatt jobbe med dette. Jeg tror det viktigste er å være seg bevisst at det trengs flere kvinner i professorstillinger. Kvalifikasjoner må selvsagt  komme i første rekke, men det viktig også å tenke over at det trengs flere kvinner. Det er ikke naturgitt at balansen skal være som i dag, sier hun.

Vurderer tiltak

Seniorrådgiver Marianne Nalum leder høgskolens arbeid med å utvikle en handlingsplan for likestilling. Per i dag har skolen ingen konkrete tiltak for å høyne andelen kvinnelige professorer.

Nalum forteller imidlertid at høgskolen tidligere har hatt ordninger for å tiltrekke seg kvinner til professor II-stillinger. Professor II-stillinger er deltidsstillinger som gis til professorer som egentlig jobber ved en annen institusjon.

 Fakultetene er blitt gitt et økonomisk tilskudd for å rekruttere kvinner til disse stillingene. Dette er tiltak som vurderes videreført i den nye handlingsplanen, sier hun.

Men enn så lenge, før handlingsplanen er på plass, er det opp til det enkelte fakultet å iverksette tiltak for en bedret kjønnsbalanse

Færrest kvinner

Fakultet for teknologi, kunst og design har færrest kvinnelige vitenskapelige ansatte av alle HiOAs fakulteter. Med sin kvinneandel på 47 prosent, skiller fakultetet  seg ut fra høgskolens øvrige ved at de har færre kvinnelige enn mannlige vitenskapelige ansatte.

Fakultetsdirektør Birger Emblem forteller at de jobber aktivt for å ansette flere kvinner.

– Vi er opptatt av å ha en god kjønnsbalanse, men må selvsagt lyse ut stillingene på vanlig måte. Ansatte kontakter derfor gjerne kvinner de kjenner de vet kan være interessert og oppfordrer dem til å søke når vi lyser ut stillinger, sier han.

Han mener fakultetet i stor grad har lykkes med denne strategien.

– Vi har fått inn fem-seks kvinner på denne måten. For noen år siden var det ingen kvinnelige vitenskapelige ansatte ved enkelte av utdanningene våre. Nå har vi i hvert fall noen, sier han.

Emblem forteller at det først og fremst er ingeniørutdanningen, spesielt byggfag, maskin og elektro som har få kvinnelige ansatte.

– På kjemiingeniørstudiet er det motsatt. Der er nærmere 90 prosent av de ansatte kvinner.

Vil tiltrekke seg flere

Å få til en bedre kjønnsbalanse blant de vitenskapelige ansatte – enten det er å sikre seg flere menn eller flere kvinner – er selvsagt et mål, påpeker Emblem.

– I tillegg til de vitenskapelige ansatte har vi 18-20 laboratorieinstruktører som veileder studentene. Blant disse er det også et mål å ha flere kvinner. Det er viktig for studentene å ha kvinnelige forbilder, sier han.

Ifølge Emblem er det imidlertid en utfordring for fakultetet at både kvinner og menn forsvinner til næringslivet.

– Lønna vi kan tilby er 100 000 kroner lavere i året enn hva næringslivet  tilbyr. For å holde på kvinnene er det viktig at vi kan tilby dem andre goder enn lønn, slikt som forskningstid, fleksibilitet og frihet i arbeidshverdagen, sier han.

Emblem er også opptatt av at fakultetet må tiltrekke seg flere kvinnelige studenter, slik at det utdannes flere kvinner som senere kanskje vil jobbe ved fakultetet.

– På ingeniørstudiet er i dag 21 til 22 prosent av studentene kvinner. Dette tallet har ligget stabilt de tre-fire siste årene. Tidligere har vi vært oppe i 25 prosent.

Emblem forteller at fakultetet i dag jobber aktiv for å rekruttere kvinner fra videregående.

– Vi er også bevisste på å bruke kvinner på bilder når vi lager brosjyremateriell eller legger ut bilder på nett om de mannsdominerte studiene, sier han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!