Klima
Ligger bak skjema for å nå klimamålene sine
Universitetet i Oslo skal kutte utslippene sine med 50 prosent innen 2030. Ved utgangen av 2022 er utslippene redusert med 8 prosent.
Denne uka legger ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) fram klimagassregnskapene for 2021 og 2022 for universitetsstyret, og må konkludere med at universitetet er bakpå.
Siden 2018 har UiO gjort en rekke grep og kuttet klimagassutslippene sine med 8 prosent ved utgangen av 2022. Likevel er universitetet et stykke unna å nå målet om å redusere utslippene sine med 50 prosent innen 2030, ifølge sakspapirene til styremøtet.
For å nå målet burde utslippsreduksjonen vært på over 17 prosent hvert år fram mot 2030.
Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Mette Halskov Hansen, forklarer at det er mer optimisme å spore enn det tallene kanskje viser.
— Vi har hatt store oppussingsprosjekter de siste årene som er med på å øke utslippene innenfor materialer, innkjøp og møbler. Oppussingsprosjektene var blant de største i UiOs historie. Ser vi på energiutgifter og flyreiser, er det langt mer positivt, sier Hansen til Khrono.
Følg styremøtet ved UiO her fra klokken 10.00.
Ned med 33 prosent
Prosjektene hun viser til er blant annet renoveringen av Eilert Sundts hus, som huser SV-fakultetet, og Brøggers hus i Botanisk hage.
Klimaregnskapet for 2022 viser at UiO øker utslippene i kategorien «bygg» med 58 prosent.
— De neste årene er det ingen større oppussingsprosjekter planlagt før Livsvitenskapsbygget står klart i 2027 og en rehabilitering av byggene på Nedre Blindern kan skje, sier Hansen.
— Er målet om å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030 realistisk?
— Ja, det tror og håper jeg. Det er i hvert fall det vi fremdeles jobber mot.
Flere underliggende tall er positive.
Sammenlignet med 2018-tallene har UiO redusert klimagassutslippene fra lyreiser med 33 prosent i 2022, det første fulle koronafrie året. Også her er målsettingen å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030. Det ligger UiO an til, slås det fast i rapporten.
Uenige om flyreiser
Da strategien ble vedtatt i 2022, var flyreiser et av punktene som skapte debatt. Styremedlem Maria Strömme stilte spørsmål ved ambisjonen.
— Det kan lett tolkes som et forbud mot konferansereiser og andre typer reiser. Om vi vedtar det, må vi ha tiltak som gjør at vi greier det. Det er et fint mål, men er det mulig å innfri? spurte Strömme.
I regnskapet for 2022 står transport og reise for 18 prosent av de totale klimagassutslippene, og flyreiser utgjør nesten hele andelen utslipp under denne posten.
Et videre dykk ned i tallene viser at interkontinentale flyreiser utgjør 36 prosent av klimautslippene, mens flyreiser i Europa står for 20 prosent. Flyreiser i Norden og innenlands flyreiser står for seks og fire prosent av klimautslippene, mens 34 prosent er fra flyreiser bestilt utenom reisebyrå og derfor ikke er uten destinasjon i regnskapet.
Pandemien har hjulpet
Hansen er tydelig på at pandemien har vært en god hjelper for universitetet.
— Under pandemien lærte vi oss å ta i bruk digitale verktøy, og unngå å dra til korte konferanser og forelesninger. Det er mitt klare inntrykk at terskelen for å ta et fly til for eksempel USA for en to timer lang forelesning, er ganske høy. Samtidig kan vi ikke regne med at det vil holde seg.
UiO-ledelsen skal derfor legge fram nye retningslinjer for reise denne høsten.
— Vi skal gjøre det lettere å reise klimavennlig, og skjerpe kravene til vurderingen av hvilke reiser som er nødvendige og for hvem. Samtidig opplever vi at det har blitt vanskeligere å reise med tog i Europa fordi det er vanskelig å booke reiser gjennom leverandører. Det skal vi legge et press på dem for å utbedre, sier Hansen.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm