Lektortittelen er også viktig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Melissa Geelmuyden Andersen spør i Khrono om alle skal være lektorer. Lektorlaget har alltid hatt to spørsmål i hodet samtidig: Hva vil skape en best mulig skole? Og hvordan kan våre medlemmer få gode lønns- og arbeidsvilkår?

Siden vi ønsker en best mulig skole, applauderte vi utvidelsen fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning. Lærere med mastergradsfordypning er en styrke for norsk skole. Vi støtter også høye inntakskrav til verdens viktigste yrke. 

Debatt ● Melissa Geelmuyden Andersen

Skal alle være lektorer?

Så er det slik at de ni rammeplanstyrte lærerutdanningene skaper lærere og lektorer som har ulik grad av fordypning i fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Vekting av elementene i utdanningene er ulik, og det er forskjell på vitenskapsfag og skolefag. Ingen tjener på at slike forskjeller stikkes under stol. 

Akademikere som har tatt en mastergrad i vitenskapsfag og er interessert i å undervise i skolen, kan ta praktisk-pedagogisk utdanning og bli lektorer. De har en sterkere fordypning i vitenskapsfagene enn for eksempel en kandidat fra grunnskolelærerutdanningen som har fått undervisning i skolefagene og mer pedagogikk og elevkunnskap. Torbjørn Røe Isaksen, som var kunnskapsminister i perioden grunnskolelærerutdanningene lå i støpeskjeen, gjorde et poeng av at de nye utdanningene skulle kalles grunnskolelærerutdanninger for å markere at de ikke var lektorutdanninger, med den ekstra faglige tyngden lektorene står for.

Debatt ● Thom Jambak

Utdanningsforbundet: — Arbeidsforhold og lønnsnivå er viktigere enn om man kalles lektor eller ikke

Stillingstitlene som brukes i skolen, som lektor, adjunkt og lærer, er en annen skål. De reguleres ikke av rammeplaner eller utdanningspolitiske beslutninger nasjonalt, men i tariffavtalene som partene blir enige om i kommunesektoren. Stillingstitlene i tariffavtalene graderes etter antall studiepoeng og akademisk grad, og det skilles ikke mellom innholdet i studiepoengene. Du plasseres inn i stillingskoden lektor uavhengig av om du har tatt grunnskolelærerutdanning eller integrert lektorprogram. Lektorlaget jobber for et nytt lønnssystem for våre medlemmer, som tilsvarer det andre med høyere akademisk utdannelse har. Vi ønsker også bedre muligheter for karriereveier i skolen som ikke leder gode lærere og lektorer ut av klasserommet. Dette mener vi både vil sikre bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene våre og vil skape en bedre skole. 

Geelmuyden Andersen har rett i at universitetsstudiene har vært en sentral identitetsmarkør for de norske lektorene. Det er det fortsatt for mange av våre medlemmer. Identiteten som lektor er en viktig grunn til at de velger å være medlem i Lektorlaget. Stolthet over fordypningen i vitenskapsfagene og vektlegging av fagdidaktiske verktøy, av og til over pedagogiske teorier, kjennetegner mange av våre medlemmer. Hvem lektoren er, endrer seg i takt med endringer i samfunnet og i skolen. Men vi vet det fortsatt er plass for — og behov for — fagbevisste lektorer i norsk skole. 

Lektorlaget vil fortsette jobben for å sikre at ikke hvem som helst kan kalle seg lærer eller lektor. Den utstrakte bruken av begrepet «lærerutdannet lærer» er dessverre symptomatisk for dagens kompetansesituasjon i skolen. Altfor mange settes til å undervise elever selv om de ikke er lærer eller lektor. Regjeringens forslag til nye tilsettingskrav i opplæringsloven stenger dessverre ikke bakdøra til skolen. Om forslaget som er på høring nå, går gjennom, vil skoleeiere fortsatt kunne ansette vårens russedresser i undervisningsstilling midlertidig. Det undergraver alle innsatser for kvalitetsutvikling og lærerrekruttering. 

Lektorlagets ønske om tittelbeskyttelse bør også ses i dette perspektivet. En beskyttet tittel vil være en god vaksine mot den økte andel ufaglærte som settes til å undervise i norsk skole. Det er først når alle elever i norsk skole, uavhengig av hvor de bor i landet, undervises av kvalifiserte lærere med fordypning i undervisningsfaget, at elevens beste er ivaretatt.