Debatt Ole Gimse Estenstad

Leietakere fortjener bedre

Selv om man betaler nesten hele stipendet til utleier betyr ikke det at man får en bra bolig for pengene. Drittleiligheter er noe mange bare må finne seg i.

Ola Gimse Estenstad.
Ola Gimse Estenstad.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ingen hemmelighet at det private leiemarked suger for veldig mange. I det siste har det vært mye snakk om bosituasjonen for studenter. Dyre leiepriser, drittleiligheter og diskriminering er bare noen av stikkordene man assosierer til tema. Det er viktig at politikerne gjør noe for å bekjempe disse problemene. Selvfølgelig finnes det gode utleiere, men skrekkhistoriene er altfor mange blant norske leietakere.

De fleste studenter må jobbe ved siden av studiene fordi leieprisene er så høye og studielånet for lavt. Skal du for eksempel studere i Oslo er det stor sannsynlighet for at du må betale hele beløpet du får fra lånekassen til leie og andre bo-relaterte kostnader. Studentboliger presser leieprisen noe ned i de store byene, men man har ikke stor nok dekningsgrad for at dette skal ha en reell virkning. Ønsker man å bedre bosituasjonen til studenter må leieprisene ned og dekningsgraden opp.

Ønsker man å bedre bosituasjonen til studenter må leieprisene ned og dekningsgraden opp.

Selv om man betaler nesten hele stipendet til utleier betyr ikke det at man får en bra bolig for pengene. Drittleiligheter er noe mange bare må finne seg i. Mulighetene for de studentene som har en jævlig utleier er ofte få, og mange må ta mye ansvar selv. Det virker ofte som politikere ønsker å gjøre noe med saken, men viser ikke handlingskraft nok til å ta tak i problemet. Instagram-kontoen «min drittleilighet» har satt lys på situasjonen noen leietakere befinner seg i. Ikke alle er sikre på sine rettigheter, så det å bli utnyttet kan skje mange. Det er likevel ikke holdbart at studenter skal bli utsatt for dårlige forhold som er utleiers ansvar. Med tanke på korona er det spesielt viktig at boforholdene til oss studenter skal være gode når man har mer hjemmebasert undervisninger.

Diskriminering er også noe som er for vanlig blant utleiere. Amanuel, som fikk høre at de «ikke leide ut til afrikanske gutter», er bare et av mange eksempler på diskriminering i det private leiemarkedet. Utleier poengterte at hun ikke var rasist, men hun «bare» var kritisk til den etiopiske bakgrunnen Amanuel hadde. For meg høres det veldig rasistisk ut.

Jeg husker selv da jeg skulle flytte til Oslo. I flere uker hadde jeg søkt og sett på mange dyre leiligheter, hvor en god del påpekte eksplisitt at de bare ville ha jenter. Ofte fikk jeg ikke engang snakket med de jeg søkte hos, fordi legemet mellom beina mine hadde så stor betydning for om jeg kunne bo med dem eller ikke. Det at jeg er hvit ga meg likevel et privilegium som ikke alle andre har når de skal søke bolig. Det er trist og fælt å tenke på at det er slik det er.

Studentsamskipnadene bidrar heldigvis til å gjøre det private leiemarkedet litt bedre. Siden boligene de tilbyr er billigere, må også private utleiere senke prisen sin noe. Søknadsprosessene deres er også anonyme, som forhindrer personlig diskriminering. Samskipnadene er ikke perfekte, men de sørger for en bedre boligsituasjon for mange studenter.

I tiden fremover er det viktig at vi bygger flere studentboliger, øker studiestøtten og sikrer ordninger som hindrer studenter fra å bli diskriminert og utnyttet på det private leiemarkedet. Ønsker vi en satsning på kunnskap i Norge, må vi også sørge for at studentene får et trygt sted å bo.

Powered by Labrador CMS