Økonomi
Ledere med én bestemt utdanning tar fra ansatte
Ledere utdannet ved handelshøgskoler øker bedriftens lønnsomhet på bekostning av de ansatte, viser en undersøkelse.
— Studien som nylig er publisert, viser at effekten av å få en sjef fra en handelshøgskole ikke bidrar til økt produktivitet. I stedet skjer det en omfordeling vekk fra de ansatte til eierne, sier postdoktor Joel W. Berge ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Lederne lykkes altså ved å redusere de ansattes lønn sammenliknet med tilsvarende bedrifter med ledere som har en annen type bakgrunn.. At de øker bedriftens lønnsomhet på denne måten, fører til at disse lederne igjen får belønning i form av høyere lønn.
Det er økonomene Daron Acemoglu, Alex He og Daniel le Maire som har skrevet rapporten. Joel Berge og professor Kenneth Fjell, også fra NHH, omtaler rapporten i en kronikk i Dagens Næringsliv.
— Sheriffen av Nottingham
Handelshøgskoleeffekten kaller de to NHH-ansatte koblingen mellom økt lønnsomhet på bekostning av de ansatte.
Ifølge Joel W. Berge blir det i undersøkelsen gjort sammenlikninger mellom ledere med utdanning fra handelshøgskoler og ledere med annen type bakgrunn, for eksempel teknisk bakgrunn. De har sett på ulike faktorer, blant annet produktivitet og lønn.
Mens ledere men en annen bakgrunn deler noe av oppgangen med de ansatte i form av økte lønninger, sørger lederne med handelshøgskolebakgrunn for at økt lønnsomhet tilfaller eierne.
Én konklusjon er at denne effekten ikke har noe med at ledere har en slik tilbøyelighet før de valgte utdanning. Den er tillært.
Rapporten baserer seg på data fra USA og Danmark.
Mens de ansatte taper økonomisk på å ha en siviløkonom som leder, er det altså én lønn som utvikler seg mer positivt i disse bedriftene: Det er lederens lønn.
— Dette minner litt om Sheriffen av Nottingham, som tar fra de ansatte og gir til eierne. Vi ønsker å problematisere at for en handelshøgskole er det ikke det vi ønsker.
— Skyter oss kanskje litt i foten
Berge tror bildet ville vært lysere hvis vi så på ledere som nylig er utdannet fra handelshøgskolene. Studien baserer seg på toppledere som ikke ble eksponert for moderne handelshøgskoleutdanning.
— Vårt fokus i dag på etikk og ansvarlighet for bærekraftig utvikling vil skape en annen type ledere i framtida, tror han.
— Er denne undersøkelsen et varsko for dere som underviser ved handelshøgskolene?
— Det er derfor vi kanskje skyter oss litt i foten når vi begge er ansatt ved en handelshøgskole, men vi har vært frampå ved å legge opp kurs og undervise i etikk. Nå på NHH er vi veldig opptatt av bærekraft.
En del dilemmaer er det, ifølge Berge. Dersom de utdanner ledere med ikke fullt så mye omfordeling til eierne, så kan de de gå glipp av sine komparative fordeler: Bidra med profitt til eierne.
— Mye tyder på at verden er i stor endring. Det å ha en etisk kompetanse og evne til å reflektere er sterkt koblet til lønnsomhet. Å ikke ha en god forståelse for etikk, vil være problematisk i framtida. Samtidig er det ikke alltid lønnsomt med etikk. Spørsmålet må gå til eierne: Skal man fokusere kun på lønnsomhet, eller også hvordan lønnsomheten blir skapt?
— Effekt fra den gamle skolen
Joel W. Berge peker på Oljefondet under ledelse av Nicolai Tangen. Han har vært tydelig på at eiere må ta ansvar, det holder ikke å være passiv og håpe på så høye aksjekurser som mulig. Det blir satt krav til bedriftene om hvordan de tjener pengene og hvordan lønnsomheten skapes.
— Handelshøgskoeleffekten tror vi er en effekt fra den gamle skolen. Studenter ble trent opp til å maksimere profitt til eierne. Morgendagens ledere vil ha en annen bagasje.
— Hva med deg selv? Var denne mentaliteten som handelshøgskoleeffekten beskriver, noe som dominerte da du utdannet deg ved NHH?
— Jeg kom litt før bølgen av bærekraft på NHH. Da var det mer snakk om teknologi og hvordan den vil påvirke. Min opplevelse er at da jeg allerede var student, var det et budskap om det etiske aspektet og siden har det blitt sterkere, sier postdoktor Joel W. Berge ved Norges Handelshøyskole.
Nyeste artikler
Få fart på utdanningskvaliteten
Jeg savner mer mangfold i akademia
Venstres budsjett: Plusser på tre milliarder
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Forsettlig fusk, sier klagenemnda. Nå vurderer Kjerkol å saksøke staten
Mest lest
Student døde under fjelltur i regi av Nord universitet
Mange tomme studieplasser etter nye signaler om masterkrav
Ble avskjediget for å ha stjålet og solgt forsterker på Finn.no
Sjå kva arkeologen skreiv for 150 år sidan
Kjerkol fikk ikke medhold