Politihøgskolen

Ledelsen vil fjerne obligatorisk pensum. Fagforening reagerer

Studenter ved Politihøgskolen skal ikke lenger forholde seg til pensum, men heller lese anbefalt litteratur. — Et lite sjikt i ledelsen kan ikke sitte og ta slike beslutninger på egen hånd, sier tillitsvalgt.

Politihøgskolen
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Amanda Schei
Tekst:
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Politihøgskolen (PHS) har bestemt at de ikke lenger skal bruke begrepene pensumlitteratur og pensumliste.

Beskjeden ble sendt ut via den interne kommunikasjonskanalen Portalen før sommeren og skal gjelde fra studieåret 2021-22.

Studentene på bachelorgraden ved PHS skal i stedet bli tilbudt en liste over «anbefalt litteratur».

Avgjørelsen har blitt møtt med kritikk fra fagforeninger ved høgskolen.

— Jeg ante ikke at det pågikk en prosess før resultatet ble offentliggjort, sier PHS-tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Åsmund Birkeland.

— Provoserende

NTL, sammen med Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet, reagerer på at avdelingslederne i Bodø, Oslo og Stavern har fattet beslutningen uten medvirkning fra fagansvarlige.

— Det er provoserende at ledelsen har bestemt at våre tanker, erfaringer og kunnskap om dette ikke er relevant. Et lite sjikt i ledelsen kan ikke sitte og ta slike beslutninger på egen hånd, sier Birkeland.

Det er kritikk studieleder ved PHS, Philip Tolloczko, tar til seg.

— Vi har i forkant av beslutningen hatt dialog med flere av fagmiljøene og fagansatte om behovet for anbefalt litteratur, også på tvers av lokasjoner. Saken har vært oppe til drøfting i lokalt IDF i etterkant av beslutningen. Vi ser i midlertid at prosessen kunne vært bedre med tanke på medvirkning. Det skal vi ta lærdom av, vi ønsker medvirkning i vår utvikling av studieprogrammet og fagene ved Politihøgskolen, skriver Tolloczko i en epost til Khrono.

Birkeland presiserer at NTL ikke er motstandere av en diskusjon om pensum, vurderingsformer og undervisning, men han mener faglærerne bør være selvskrevne deltagere i en prosess der ikke bare arbeidsoppgaver og innholdet i arbeidshverdagen står på dagsorden, men «der et så prinsipielt element som eksistensen av pensum blir avgjort».

Ingen endringer i krav til studentene

I meldingen avdelingslederne la ut på intranettet viser de til Kvalifikasjonsrammeverket. Da rammeverket ble vedtatt i 2011 ble læringsutbyttebeskrivelser det styrende element for studentenes læring, heller enn innsatsfaktorer.

Philip Tolloczko forteller at de ser behov for denne endringen ut i fra blant annet føringer som kvalifikasjonsrammeverket, stortingsmeldingen om «kultur for kvalitet» (2016-2017), studietilsynsforskriften, som ifølge ham alle peker mot hva som skaper best læring og faglig utvikling.

— Vi ser dette også i sammenheng med vår egen ambisjon om økt faglig utvikling, skriver han.

— Hvorfor mener du det er viktig å få gjennom denne endringen?

— Det er ingen endring i kravene til studentene. Kravene til studentene består, i form av læringsutbytter, og studentene vurderes fortsatt ved eksamener. Kvalifikasjoner skal beskrives gjennom studentenes læringsutbytte og ikke gjennom innsatsfaktorer som for eksempel antall undervisningstimer eller pensum, skriver han.

Birkeland i NTL, som også er høgskolelektor ved PHS, mener å erstatte pensumbegrepet med anbefalt lesing vil ha en betydelig effekt på eksamen.

— Vi kan ikke legge til grunn at studentene har lest pensumtekstene. Det betyr at vi ikke kan ta utgangspunkt i begrepene brukt i pensum når vi utformer eksamensoppgavene, for eksempel.

Hva er pensum?

Diskusjonen rundt pensum-begrepet gikk også i Khronos spalter i 2018.

Daværende viserektor ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, tok til orde for å fjerne pensumbegrepet. Hun mente «pensumbegrepet kommuniserer lett begrensning og kontroll der underviseren er den aktive premissleverandøren, mens anbefalt litteratur indikerer selvstendighet og aktive studenter i læringsprosessen».

Daværende universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet, Nanna Hauksdottir, mente studenter og undervisere sto overfor et dobbeltkrav: «Vurdering av sluttkompetanse via læringsutbyttebeskrivelser på den ene siden og samtidig gjengivelse av innhold i en gitt mengde litteratur. Hva blir da det styrende element, læringsutbytte eller pensum?» spurte hun

Professor Gunn Engelsrud ved Høgskulen på Vestlandet mente på sin side at det skal mye mer til enn å bytte navn på pensum for at studenter skal lese og fordype seg fagstoff.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Mener man gikk for fort fram

Birkeland opplever at de fleste fagansatte han har snakket med om saken er imot endringen. Han kan ikke skjønner hvorfor det haster å fjerne pensum-begrepet nå, ti år etter at Kvalifikasjonsrammeverket ble innført.

— Det kan da umulig haste? Vi mener at det er bedre å sette foten i bakken og si at dette har gått litt fort fram. Jeg kan heller ikke se at mange andre universiteter og høgskoler har endret dette, sier Birkeland.

Han mener en del av grunnen til at ledelsen står på sitt er fordi man mangler en forståelse for prosessene ved en høgskole.

— Vi er stolte over å jobbe som lærere ved en akademisk høgskole og være en del av universitet- og høgskolesektoren. Derfor forventer vi vitenskapelige ansatte å være sentrale når spørsmål som angår faglighet blir besluttet. I denne saken fremstår lederne som lederne i en politiavdeling, som forventer at vi setter ut i live en ordre når den kommer. Slik kan man gjøre det i politiet, men ikke ved en høgskole.

Birkeland fortsetter:

— Dette er ikke kun et brudd på vanlige standarder ved en vitenskapelige institusjoner, men det bryter også med Hovedavtalens punkt om medbestemmelse.

politihøgskolen pensum student nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS