Samdal: Bort med pensumbegrepet

Vi må ikke undervurdere verdien av god begrepsbruk. Bruk av pensum istedenfor litteratur gir feil inntrykk til både studenter og undervisere. Pensumbegrepet kommuniserer lett begrensning og kontroll der underviseren er den aktive premissleverandøren, mens anbefalt litteratur indikerer selvstendighet og aktive studenter i læringsprosessen.

«Du går ikke på skole, dette er et universitet!» En velkjent frase levert av veiledere, undervisere og studierådgivere, til studenter som blander de to begrepene. Men hvordan harmonerer dette med at vi selv bruker ordet pensum som begrep om faglitteraturen ved våre kurs og emner?

Alternativet til pensumbegrepet er å bruke anbefalt litteratur eller kjernelitteratur. I betydningen av ordene ligger to helt ulike forventninger til studentens forhold til faglitteratur. Pensumbegrepet forbindes med et nærmest kanonisk tekstutvalg som elever i grunnskolen og videregående skole skal tilegne seg kunnskap fra. Når vi snakker om anbefalt litteratur, impliserer vi et langt friere forhold til tekstene som er valgt ut for studenter av emneansvarlige og undervisere. Distinksjonen er grunnleggende for hvilken rolle vi ønsker at våre studenter skal ha.

Som student ved et universitet skal man lære å velge ut, lese og vurdere faglitteratur. Man skal gjennom en kritisk tilnærming være i stand til å identifisere hvilke tekster man kan feste lit til, og hvilke tekster som bør anvendes i ulike sammenhenger. Studentenes rolle skal være utforskende i større grad enn elevers rolle. Dette må undervisere legge opp til og utfordre studentene på. Den anbefalte litteraturen er et godt redskap for dette. I tillegg bør studentene utfordres på å finne selvvalgt litteratur for å nå deler av læringsutbyttebeskrivelsene.

Arbeid med litteratur der egen supplering av den anbefalte kjernelitteraturen står sentralt, utfordrer også underviseres valg av undervisnings- og vurderingsform. Pensumbegrepet inviterer i stor grad til gjennomgang av faglitteraturen i forelesninger som forberedelse til eksamen, og der eksamen har i seg elementer av kontroll av at studenten har lest pensum. Slike eksamener gjennomføres da i lukket rom uten tilgang til hjelpemidler.

Anbefalt og selvvalgt litteratur vil naturlig stimulere til mer studentaktiviserende undervisning der studentene forventes å anvende litteraturen i arbeid med faglige problemstillinger. Det kan gjøres gjennom muntlige diskusjoner mellom studenter og med underviser eller gjennom skriving av tekster. I slik undervisning kan vurdering inngå ved at studenter har muntlige fremlegg som vurderes. Eller studentene kan levere inn essay de har skrevet og der underviser bruker undervisningstid til å gi tilbakemelding på tekstene. En revidert versjon av teksten kan da leveres inn som vurdering, dvs. eksamen.

Vi må være bevisste på hva slags kompetanse vi ønsker å utvikle og dermed vurdere, er det evnen til å huske eller evnen til å vurdere og benytte seg av tilgjengelige ressurser som er viktigst? De fleste vil vel si seg enig i det siste. Da bør vi også tillate bruk av litteratur under eksamen, enten den gjennomføres som en tekstinnlevering basert på utvikling over tid eller den gjennomføres mer tradisjonelt som en skoleeksamen innenfor en fire-seks timers ramme. Begrepet skoleeksamen hører vel heller ikke hjemme i høyere utdanning?

Jeg ønsker at vi arbeider målrettet med å komme bort fra eksamen som kontroll, til fordel for vurdering som del av læringen. Ved UiB har vi startet et slik arbeid. Erstatning av pensumbegrepet med anbefalt litteratur mener jeg et steg på veien da det bedre kommuniserer hva vi forventer av studenter i høyere utdanning, og dermed også av underviserne.

Vi må tydeliggjøre studenters rolle som studenter og ikke elever, både gjennom å forvente at de selv skal supplere anbefalt litteratur, og ved at de forventes å være aktive i undervisningen og ved at vurderingen synliggjør deres selvstendige bruk av litteratur. Det vil kreve mer av både undervisere og studenter, men det vil også gi bedre læring og forskningsbasert kompetanse, som er hva høyere utdanning skal bidra med.