Debatt ● urd anderstad
Lavere krav til regneferdigheter på sykepleiestudiet kan øke feilmedisinering
Med to daglige tilfeller av feilmedisinering mener vi det er direkte farlig å fjerne kravet om feilfri medikamentregning på sykepleierstudiet uten at andre sikkerhetstiltak er på plass.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I norske sykehus ble det i 2016 og 2017 meldt om nesten to tilfeller av feilmedisinering om dagen. 27 personer døde, og 177 personer fikk alvorlige og/eller varige skader. Disse tallene inkluderer ikke tall fra kommunehelsetjenesten og man antar at det er en underrapportering, slik at det reelt sett er flere tilfeller.
På tross av dette melder sykepleien.no at høgskolen i Innlandet, høgskulen på Vestlandet og NTNU fjerner kravet om feilfri prøve på medikamentregning, Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) mener dette er uforsvarlig.
Krav om feilfri prøve i medikamentutregning kan kanskje synes strengt; det er alt riktig eller ikke bestått. Og prøven krever et klart hode. I følge sykepleien.no er strykprosenten mellom 0 og 60 prosent mellom de ulike studiestedene. Hvis opptil 60 prosent av sykepleierstudentene i sin beste alder ikke kan beregne en legemiddeldose på dagtid i et rolig eksamenslokale, kan da vedkommende beregne dette på slutten av en slitsom vakt, etter våkenetter med småbarn i en stresset situasjon? Sykepleierens håndtering av legemidler kan bety liv eller død for pasienten som mottar legemiddelet. Da må det stilles strenge krav!
Farmaceutene synes det er positivt at studiestedene vil utvikle opplæringen og tar i bruk innovative løsninger for å lære studentene beregning av doser og legemiddelutdeling. Men forutsetningene for å fjerne kravet om feilfri medikamentregning er ikke til stede. Så lenge sykepleieren deler ut legemidler, må sykepleieren kunne kvalitetssikre at det som deles ut er riktig, og kunne kontrollere at dosen er rett.
Så lenge sykepleieren deler ut legemidler, må sykepleieren kunne kvalitetssikre at det som deles ut er riktig, og kunne kontrollere at dosen er rett.
Urd Andestad, Norges Farmaceutiske Forening
Norske kommuner og sykehus kan øke sikkerheten rundt legemiddeldosering og utdeling med bruk av farmasøytiske tjenester og kompetanse. Dette være seg løsninger hvor legemidlene kommer ferdigdosert og dobbeltkontrollert fra apotek direkte til avdeling eller pasient eller systematisk gjennomgang av legemiddelrutiner og opplæring av personalet. Det vil gi et bedre utgangspunkt for sykepleieren som deler ut legemidlene og redusere risiko for feil. Men uansett vil det fremdeles være sykepleieren som skal sikre at det blir riktig og fjerning av kravet er direkte farlig. Både for pasientene og for sykepleiernes helse.
To pasienter som får feil legemiddel hver dag er to for mange. Det er antallet vi har med krav om feilfri medikamentprøve. Hvordan vil dette se ut om fire år, når alle sykepleierne som tidligere ville strøket, er ute i helsetjenesten? La oss fortsette å ha høye krav til studentene og iverksette strukturelle tiltak for å øke sikkerheten rundt legemiddelutdeling. Da kan systemet bistå sykepleieren slik at pasienten kan få riktig legemiddel i riktig dose, hver gang.
