Kjære Lånekassen

Ingenting underholder meg mer enn å kunne være passiv-agressiv, ironisk og sarkastisk i brev til det offentlige. Derfor er jeg euforisk lykkelig over at Lånekassen valgte nettopp meg ut til tilfeldig bokontroll.

Da kan jeg skrive ting som:  «Jeg er blitt trukket ut til tilfeldig bokontroll hos Lånekassen, og i dette brevet skal jeg forklare leieforholdet mitt for vårsemestret 2014. Gjeldende datoer er tiden mellom 16.01.14-15.06.2014. I og med at jeg ikke hadde samboerkontrakt med min tidligere samboer og eks-kjæreste, er jeg bedt om å beskrive boforholdene nærmere. Jeg ønsker med det å dele intime detaljer fra mitt kjærlighetsliv, da Lånekassen kan finne det mer sannsynlig at jeg fortsatt bodde hos foreldrene mine på Nordmøre, 452,6 kilometer unna Oslo og studiestedet mitt, enn at jeg bodde på den adressen jeg var registrert med hos Lånekassen.» 

Nå er jeg snart på tre sider. Det er kanskje litt for langt. Lurer på om jeg skal kutte ut setningen om «Naboene som bodde i C-blokka hadde soverom på andre siden av veggen fra soverommet vårt. De kan nok vitne om høylydt elskov på tider som er høyst usannsynlig for en som pendler mellom Nordmøre og Oslo for å studere.» Og «Dersom du spør “den ikke så gode”-naboen, så vil du kanskje heller få til svar at jeg var en pain in the ass, og at bikkja vår var bråkete. Men også han må nok vedgå at jeg var jævlig god til å bo i leiligheten jeg var folkeregistrert i.»  

Dersom poenget ikke kom tydelig nok fram i starten har jeg denne avrundingen: «Å skrive dette brevet har fått meg til å tenke. Nå er jeg dessverre ferdig med bacheloren i juni, men dersom jeg bestemmer meg for å studere mer, så vil jeg sterkt vurdere å bli togpendler og tilbringe 13 timer på toget hver dag, og to timer i bil, for å kunne bo hjemme hos foreldrene mine. Dersom jeg skulle pendlet fra Grøa i Sunndal på Nordmøre i Møre og Romsdal til Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet i Oslo, så burde stipendet mitt vært tre ganger så høyt for å dekke utgiftene. Håper Lånekassen kan hjelpe meg med å finanisere dette.»  

PS: «Forøvrig er også lærdommen av dette at jeg i fremtiden skal være flink til å skrive samboerkontrakt med fremtidige elskere jeg bor sammen med. Da blir det kanskje lettere å finne ut hvem som skal ha TVen eller sofaen om kjærligheten skulle ta slutt, og det er på tide å flytte på seg igjen. Og jeg skal også i fremtiden være flink til å melde fra til Lånekassen at jeg bor på den adressen jeg faktisk bor på.»  

Kjære mamma, kjære pappa: Jeg har nesten alt jeg trenger, men send mer penger.

Innlegget er først publisert på dagbladet.no, og republiseres i Khrono med tillatelse fra Dagbladet og forfatteren. 

Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm. Foto på Facebook: Ann Bækken (Flickr, Creative Commons)