Personlig er jeg for en vitalisering av førstlektor/dosent-løpet fordi jeg mener det vil være bra både for forskning og utdanning, sier <span class="caps">NTNU</span>-rektor Gunnar Bovim. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Personlig er jeg for en vitalisering av førstlektor/dosent-løpet fordi jeg mener det vil være bra både for forskning og utdanning, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Bovim framsnakker dosentene

— Jeg mener det er viktig og riktig å heve anseelsen til førstelektorer og dosenter og gjøre dem til noe mer enn «de som ikke har doktorgrad», sier NTNU-rektor Gunnar Bovim

Publisert   Sist oppdatert

Rektor ved landets største universitet, Gunnar Bovim, vil ha førstelektorer og dosenter opp og fram i lyset.

— Jeg mener det er viktig og riktig å heve anseelsen til førstelektorer og dosenter og gjøre dem til noe mer enn «de som ikke har doktorgrad», sier NTNU-rektor Gunnar Bovim til Khrono.

I et større intervju i papirutgaven av Forskerforum tar han til orde for å framsnakke førstelektorer og dosenter. Selv om det heter at førstestillingskompetanse (førstelektor/dosent og førsteamanuensis/professor red.mrk.) er på samme nivå, er det likevel ikke slik i praksis, mener NTNU-rektoren. 

Bovim vil endre kulturen

— Førsteamanuensis er litt gjevere. Det er et stort kulturelt arbeid å endre på det. Og vi skal gjøre det, sier han til forskernes fagblad.

Min observasjon er at vi har for få personer i systemet som har som sin største profesjonelle stolthet i å forbedre og fornye studie-programmene våre. Dette står mye høyere opp på stolthetsstigen hos mange av dem som kommer inn fra høgskolene.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Vi har to karrierestiger som er likestilte og jeg forholder meg helt uproblematisk til det.

Curt Rice
Rektor, HiOA

Det er slett ikke alle institusjoner som går den veien. Ved Nord universitet i Bodø, for eksempel, sa rektor Bjørn Olsen nylig i et intervju med Khrono at de skal tone ned førstelektor/dosent-veien selv om de i løpet av de neste fire årene må skaffe seg 100 ansatte til med førstekompetanse.

Nylig ble det også kjent via Khrono at rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge tolker et styrevedtak om krav til førsteamanuensiskompetanse dithen at førstelektorer og dosenter ikke er kvalifiserte til lederstilling på fakultetene, altså dekan-stillinger. 

Les også: 

Men ved NTNU i Trondheim, som fra årsskiftet fusjonerte med de tre høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag og ble landets største universitet, ønsker altså Bovim en oppgradering av den karrierestigen som har mest vekt på undervisning. 

— Vi må se på de ulike oppgavene som skal løses. På et universitet er det noen som skal være gode på forskning og søknadsskriving for eksempel, og noen som skal være gode på undervisning. Jeg er veldig positiv til at vi skal vitalisere løpet for førstelektorer/dosenter, sier han til Khrono.

For få til å fornye og forbedre

Han understreker imidlertid at dette er ikke et tema som er gjennomdrøftet eller ferdig konkludert ved NTNU, og det er ikke nødvendigvis enighet om dette internt heller. 

— Min observasjon er at vi har for få personer i systemet som har som sin største profesjonelle stolthet i å forbedre og fornye studieprogrammene våre. Dette står mye høyere opp på stolthetsstigen hos mange av dem som kommer inn fra høgskolene, sier Bovim.

Han viser til at det er få universiteter internasjonalt som holder seg med en så konform portefølje av kompetanse som det norske universiteter gjør.
— Det er sjeldent at man har så mange professorer som vi har ved norske universiteter, sier han.

— Vi bør heller se på oppgavene de enkelte skal løse, heller enn å ha en gradering av  hvor forskningsmessig kompetente de er, sier Bovim.

Dekanstilling på NTNU?

— Betyr det konkret at en førstelektor/dosent kan søke og få en dekanstilling på NTNU, for eksempel?

—Det formelle kravet som stilles til stillingen er førstekompetanse, så i prinsippet ja. Men jeg tror aldri at den problemstillingen er blitt satt på spissen. Så vidt jeg vet så har ikke noen førstelektorer eller dosenter søkt disse stillingene hos oss, sier Bovim.

Han understreker at det ennå ikke er ferdig konkludert internt på NTNU. Et utvalg er satt ned og skal vurdere nettopp dette. Og en arbeidsgruppe satt sammen av folk fra UiT Norges arktiske universitet og NTNU har nettopp kommet med en rapport der man foreslår et system for meritterende undervisning.

— Personlig er jeg for en vitalisering av førstlektor/dosent-løpet fordi jeg mener det vil være bra både for forskning og utdanning. Men hvis det for eksempel dukker opp mange og gode argumenter imot, så vil jeg ikke komme til  trumfe igjennom dette, sier Gunnar Bovim.

I sin spalte i Forskerforum viser leder Petter Aaslestad til at dosentene kun utgjør seks prosent av den samlede toppkompetansen i akademia. «Dosentstemmen har knapt nok sluppet til i debatten om kvalitet i akademia. På tide å løfte den frem igjen - og befri den fra de negative konnotasjoner som hviler over den i litteraturen, ihvertfall for dem som leser Peter Egge», skriver Aaslestad. (I Peter Egges fortelling Lænken (1908) forkommer det en lege som i en situasjon taler med «fet docentstemme», ifølge Aaslestads innlegg).

Meritterende utdanning

Bovim forteller også at NTNU og UiT Norges arktiske universitet sammen har hatt en arbeidsgruppe som nylig kom med forslag til hvordan undervisning også kan bli en del av et meritterende system, og ikke bare forskning. I rapporten som heter Innsats for kvalitet forslår utvalget  blant annet høyere lønn som et virkemiddel. De ser også for seg et meritteringssystem på to nivåer, kanskje tre. Nivå én er et pedagogisk basissystem og nivå to er «merittert underviser». Det bør også vurderes om det er behov for å opprette enda et nivå, der ansatte kan få status som «fremragende utdanner» heter det i rapporten.

Her finner du hele rapporten.

Må løfte 100 i Nord

Ved Nord universitet har andelen førstekompetanse gått ned etter at de fusjonerte inn blant annet høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag.

— Helt konkret betyr det at vi må ha vel 100 flere ansatte med doktorgrad eller professorkompetanse. Vi ønsker også at hovedregelen skal være at vi løfter egne ansatte, eller rekrutterer inn førsteamanuenser eller professorer. Og vi kommer til å prioritere ned veien gjennom førstelektor/dosent, sa rektor Bjørn Olsen i et intervju i Khrono nylig.

— Hvorfor det?

— Det er fordi vi vurderer det slik at flere professorer og førsteamanuenser vil veie tyngre i søknadsprosesser og dermed få størst ringvirkninger, også økonomisk, forklarer Bjørn Olsen, men legger raskt til:

— Når det er sagt, vi skal ikke stoppe den andre førstestillingsveien, men jeg vil at vi skal gå en ekstra runde før man vurderer den løsningen. Men vi skal levere utdanning i et marked og det kan hende førstelektor/dosent er den beste løsningen innenfor enkelte fagområder, sa han til Khrono den gangen. 

Les også: Omfattende planer om opprykk for over 100 tilsatte

Rice: Uproblematisk

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice (bildet over), ønsker ikke å uttale seg om debatten ved Høgskolen i Sørøst-Norge. 

— Jeg oppfatter at universitets- og høgskoleloven sier at vi har to karrierestiger som er likestilte og jeg forholder meg helt uproblematisk til det. Ved HiOA setter vi med andre ord like stor pris på bidraget fra en førstelektor som vi gjør fra en førsteamanuensis, og likeledes like stor pris på bidraget fra en dosent som fra en professor. Bidragene er forskjellige, men alle bidrar på gode og viktige måter til det universitetet vi skal bli, sier Rice til Khrono.

— Det er viktig at også lektorer opplever gode muligheter til å utvikle seg og bevege seg oppover karierrestigen. Jeg forutsetter at fakultetene og instituttene legger til rette for det, sier Rice til Khrono.

«Fortrinnsvis» førstekompetanse

Da styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus diskuterte kvalitetskrav til de ulike lederstillingene ved HiOA i 2014 endte de med en formulering som heter «fortrinnsvis førstekompetanse» til dekanstillinger. I praksis betyr dette at det p.t. ikke er et spesielt krav, men ønskelig.