Debatt Bjørg o. hALLÅS, arne Orvik, Ove Ronny Olsen Sæle og Carl Fredrik Dons

Dosent og professor bør samles til én toppstilling

Manglende likeverdighet og status har vist seg å være vanskelig å få gjort noe med. Det trengs nye og radikale tiltak, mener dosentene.

I dag er det omtrent 15 titler som brukes om faglige stillinger ved universitet og høgskoler. Selv ansatte kan ha problemer med å skille disse fra hverandre, skriver dosenter fra HVL og NTNU.
I dag er det omtrent 15 titler som brukes om faglige stillinger ved universitet og høgskoler. Selv ansatte kan ha problemer med å skille disse fra hverandre, skriver dosenter fra HVL og NTNU.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag er det omtrent 15 titler som brukes om faglige stillinger ved universitet og høgskoler. Selv ansatte kan ha problemer med å skille disse fra hverandre. Det er på høy tid å forenkle dette, og et godt sted å begynne er å samle dosent og professor til én toppstilling.

Hvorvidt vi i fremtiden skal gå for bare en toppstilling, er en debatt som har pågått over lengre tid, hvor undertegnede har deltatt tidligere. Vi ønsker å ta denne debatten opp igjen i forbindelse med at utkast til ny Universitets- og høgskolelov er ute til høring.

Fristen til lovforslaget er 14. oktober. I høringsutkastet til den nye loven ble det foreslått noen mindre justeringer knyttet til gradsstrukturen, hvor det i lovsform fortsatt skal være hovedstrukturen bachelor–master–Ph.D. eller Ph.D. i kunstnerisk utviklingsarbeid.

I høringsutkastet refereres det til at gradsstrukturen har vært et førende prinsipp siden systemet ble innført. I dag er det to veier til toppstillinger i akademia: fra førstelektor til dosent eller førsteamanuensis til professor. Førstelektorkompetansen er ikke nevnt i gradsstrukturen, selv om det er en formelt etablert karrierevei innenfor akademia.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Underdalutvalget, Husebekkutvalget (også kalt stillingsstrukturutvalget) og et utvalg ved NTNU har gått inn for at professorer, dosenter og forsker 1 burde slåes sammen til én toppstilling: professor. Stillingsstrukturutvalget ønsket et bredere løp, som leder mot én professortittel.

Stillingsbetegnelsen professor, og ikke minst dosent, kan virke svært uklar både for den som står innenfor og utenfor akademia. Toppstillingene er formelt sett likestilte, men er det slik i praksis?

I dag opplever sannsynligvis de fleste dosenter å ha gode vilkår innenfor akademia, ofte på lik linje med professorer. Samtidig vet vi at på noen områder opplever dosenter at det er en forskjellsbehandling. La oss nevne noen eksempler.

I dag er det uklart hvorvidt dosenter kan veilede PhD-studenter. Ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) er det laget formelle føringer som ikke gjør dette mulig. Som leder av en forskergruppe kan vi ikke veilede medlemmer som har fått tildelt en PhD-stipendiatstilling, fordi vi er dosenter. Vi kan imidlertid veilede dem ved å skrive artikler sammen eller når de søker på stipend.

Vi erfarer også at dosenter kan veilede kandidater som søker opprykk til professor, som søker om professorstipend eller som skriver pedagogisk mappe etter avlagt PhD. Professorer kan også lede kommisjoner for opprykk eller ansettelse til dosent. Det gjelder ikke motsatt. Dosenter kan ikke lede slikt arbeid for å vurdere kandidater til opprykk som professor, selv om pedagogiske kvalifikasjoner har blitt stadig viktigere i kvalifiseringen til professor.

Ved HVL erfarer vi at førstelektor-dosent-løpet bygges ned, mens PhD-professor-løpet styrkes. Tidligere hadde vi et førstelektorprogram, som med et pennestrøk ble lagt ned, til tross for at det fungerte svært godt. I dag tildeles førstelektor fortsatt stipend, men de er stort sett overlatt til seg selv i hvordan de skal nå en slik kompetanseheving.

Det står i stor kontrast til våre etablerte PhD-programmer som ytterligere er blitt styrket ved HVL de siste årene. Vi finner det underlig at ikke HVL-ledelsen har tatt opp debatten om de to veiene til toppstillinger vi har i akademia, og drøftet stillingsstrukturutvalgets innstilling som gikk for sammenslåing. Spesielt når HVL tar sikte på å bli et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet i fremtiden. Det er jo en målsetning som vil passe som hånd i hanske for slik dosenter arbeider, med forsknings- og utviklingsarbeid innrettet mot yrkesfeltet.

Det er også slik at dosenter og professorers kvalifiseringskrav har nærmet seg hverandre, mens ansatte i dosentløpet har fått økte krav til vitenskapelig produksjon. Ansatte i professorløpet derimot, har fått økte krav til pedagogisk kompetanse. Dette kjennetegnet tidligere dosentløpet.

Når forskjellene krymper, svekkes også grunnlaget for å opprettholde to løp, ifølge rektor Curt Rice. Vi deler derfor Rice sitt budskap om at vi trenger flere veier til færre titler. En forenklet stillingsstruktur er rasjonell og lettere å kommunisere, både internt og eksternt.

Vi tror videre at forsknings- og utviklingsarbeid med innretning mot yrkesfeltet, pedagogisk virksomhet og formidling, som er grunnlaget for dagens dosentløp, kan videreføres som en ny karrierevei i et felles professorløp.

Vi vet at i dag brukes betegnelsen professor allerede på svært ulike områder, om stillinger på høyeste vitenskapelige- eller kunstneriske nivå. Det er også formelt mulig i dag å bli professor uten å ha tatt en doktorgrad. Derfor er det fullt mulig å bruke professortittelen også om forsknings- og utviklingsarbeid innrettet mot yrkesfeltet, pedagogisk virksomhet og formidling.

Professor er den internasjonale betegnelsen for dosent. Dette er også et motargument mot de som tidligere har hevdet at inkludering av dosenter i et felles professorløp kan utvanne professortittelen og skape misforståelser ved deltakelse i internasjonalt samarbeid. Vi har også erfart at den norske dosentordningen er krevende å kommunisere i internasjonal sammenheng.

Manglende likeverdighet og status mellom de to løpene har vist seg vanskelig å få gjort noe med, og vi mener derfor at det trengs nye og radikale tiltak. En felles stillingsstruktur vil være et viktig grep i så måte.

Politiske signaler i kunnskapsdepartementet tyder på at det ingen planer i nærmeste fremtid å revidere stillingsstrukturen, men det legges til at kompetansekravene til alle stillinger vil bli revidert i forbindelse med at tilsettingsforskriftene i UH-sektoren skal gjennomgås og samles til en ny forskrift. Alt håp er på ingen måte ute.

Powered by Labrador CMS