Læringsmiljø er studentenes arbeidsmiljø

I Khrono 20.02.20 problematiserer Bjørn Stensaker ordningen med læringsmiljøutvalg (LMU). Han argumenterer for at en lovfesting av læringsmiljøutvalgenes organisering går på akkord med institusjonens autonomi. Ingen problematiserer at organiseringen av arbeidsmiljøutvalg blir regulert i arbeidsmiljøloven §7-2. Læringsmiljø er studentenes arbeidsmiljø. Hvorfor er det problematisk at studentene sikres organisering av et utvalg som ivaretar vårt arbeidsmiljø?

Aune-utvalget har i sin NOU vurdert læringsmiljøutvalgenes rolle og deres ulike organiseringsmodeller. I Aune-utvalgets vurdering la de til grunn Oxford Research sin rapport fra 2017 om læringsmiljøutvalgene ved norske institusjoner. De to viktigste konklusjonene vi kan ta med oss fra denne rapporten er at læringsmiljøutvalgene er en viktig arena for studentinvolvering, og at organisering av utvalget fra institusjon til institusjon varierer stort. Med bakgrunn i denne rapporten har Aune-utvalget foreslått å videreføre ordningen med læringsmiljøutvalg. Utvalget skriver at «det mest problematiske med å avvikle lovkravet er at læringsmiljøutvalget er en arena for studentinvolvering». I tillegg argumenterer utvalget for at fjerning av LMU-ene kan sende et uheldig signal om at studentenes læringsmiljø ikke er viktig. Det er svært positivt at ordningen med læringsmiljøutvalg videreføres, men det er samtidig merkelig at utvalget ikke strekker seg lenger i å tydeliggjøre nettopp hvor viktig læringsmiljøet faktisk er.

Aune-utvalget skriver at kravet om læringsmiljøutvalg griper inn i institusjonenes autonomi. De ønsker derfor ikke å legge seg opp i organiseringen av utvalget. På lik linje med at studentenes rettigheter vektes tyngre enn autonomi i å lovfeste studentombud og deres mandat, burde utvalget vektet studentenes rettigheter tyngre i kapittelet om læringsmiljø. Aune-utvalget burde i sitt forslag til lovtekst inkludert et tydelig mandat til læringsmiljøutvalgene, og ikke minst et forslag til organisering av læringsmiljøutvalget.

Det er problematisk at læringsmiljøutvalg ved de ulike institusjonene er organisert og opererer ulikt. Dette svekker læringsmiljøutvalgenes mulighet til å jobbe aktivt, og deres mulighet til å følge opp arbeidet med læringsmiljø, velferd og sikkerhet på en god måte. Aune-utvalget har eksempelvis valgt å ta bort den direkte rapporteringen fra læringsmiljøutvalget til styret. Som øverste ansvarlig for studentenes læringsmiljø er det viktig at styret holdes orientert om saker som angår studenters læringsmiljø. Dette burde i utgangspunktet ikke skje gjennom én rapport i året, men gjennom løpende rapportering. I tillegg burde læringsmiljøutvalget kunne innstille direkte til styret i saker som angår deres ansvarsområde.

Læringsmiljøutvalgene må kjenne til sitt ansvar ved utdanningsinstitusjonen, og i tillegg ha god nok kompetanse til å utøve et slikt ansvar. Representantene bør få faglig veiledning i hvordan læringsmiljøutvalget kan jobbe for å fremme et godt læringsmiljø. For å kunne forvalte sitt ansvar er det også viktig at læringsmiljøutvalget kobles på arbeidet både nedover og oppover ved institusjonen. Både de store strategiske satsningene til institusjonene som påvirker studentene over tid og de lokale tiltakene ved fakultetene eller instituttene er viktig arbeid som læringsmiljøutvalgene må være inkludert i.

Som Aune-utvalget trekker frem, er studentinvolvering i læringsmiljøutvalgene helt essensielt all den tid læringsmiljøet er studentenes arbeidsmiljø. Likevel kan og bør ikke studentinvolvering være hovedmålet med læringsmiljøutvalg. Målet med læringsmiljøutvalg må være å sikre at arbeidet med studentenes læringsmiljø faktisk følges opp. Måten vi kan gjøre det på er å lovfeste læringsmiljøutvalgenes rolle, handlingsrom og mandat.