lærerutdanning

Slik jobber de for å få flere til å velge lærerutdanning

Høgskulen på Vestlandet leder et nasjonalt prosjekt for å få flere til å velge læreryrket. Men to år etter oppstarten har pandemien ført til at de ikke har fått kjørt opplegget fullt ut enda.

På tampen av 2019 ga Kunnskapsdepartementet et oppdrag til Høgskulen på Vestlandet for å få flere til å velge grunnskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning. Førstnevnte var eneste av lærerutdanningene med økning i søkertallene til høsten.

I 2019 kom OsloMet med en rapport om årsaker til manglende kjønnsbalanse blant lærere i grunnskolen. Der kom de med en rekke forslag til tiltak for å øke rekrutteringen og utdanne flere mannlige lærere.

Rapporten var på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som noen måneder senere ga Høgskolen på Vestlandet jobben med å lede et nasjonalt rekrutteringstiltak i samarbeid med Nord universitet, UiT - Norges arktiske universitet og Høgskolen i Innlandet. Målet er å få få flere til å velge grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn og barnehagelærerutdanning.

— Helt konkret samarbeider vi om et såkalt rollemodelltiltak som foreslått i rapporten til OsloMet. I rapporten så forskere nærmere på hva som skal til for å rekruttere flere menn til lærerutdanningene for trinn 1-7. Et av tiltakene foreslått i rapporten var bruk av mannlige rollemodeller for å endre kjønnsstereotypiske oppfatninger i forhold til yrkesvalg, forklarer Bente Cathrine Janby Bakke, prosjektleder for jobben.

Besøker skoler

Rollemodellene er mannlige studenter fra utdanning til grunnlærere 1-7, barnehagelærerutdanning og studenter med innvandrerbakgrunn. De kurses av dramapedagoger til å utvikle sin egen fortelling om hvorfor de valgte lærerutdanning.

— Denne personlige fortellingen presenterer de når de møter elever på videregående skoler og folkehøyskoler for å inspirere dem til å velge lærerutdanning, forklarer prosjektlederen.

Planen var å starte opp i 2020, og da forhåpentligvis se en effekt på søkertallene til lærerutdanningene, spesielt blant menn. Men som resten av Norge fikk de en annen utfordring i fanget på våren.

— Vi stod på startstreken til å sende rollemodellene ut på oppdrag akkurat i det Norge stengte ned i mars 2020. Det har vært krevende å legge om til digitale kurs og digitale inspirasjonsbesøk, innrømmer Bakke.

Men de fikk omstilt seg etter hvert. I dag har de 22 aktive rollemodeller som har nådd ut til rundt 2500 elever totalt på videregående skoler og folkehøyskoler i fire fylker. Prosjektlederen mener det er vanskelig å si om det har hatt noen effekt enda. Men søkertallene til samordna opptak som kom i mars viser en oppgang på 6,5 prosent søkere til grunnskolelærerutdanningen 1-7, som de fokuserer på. De andre lærerutdanningene hadde nedgang i søkere.

— Det blir imidlertid gjennomført en mixed metodestudie på årets kull (GLU 1-7) og de to neste kullene for å se om studenter har blitt motivert eller inspirert av en rollemodell til å velge lærerutdanning.

Selv to år etter oppstart har pandemien ført til at de fortsatt ikke har fått testet ut tiltaket gjennom et helt år. Det er planen nå, før man eventuelt vurderer å utvide med andre tiltak. Til høsten inviterer HVL til kurs for fagansatte ved landets lærerutdanningsinstitusjoner som ønsker å sette i gang med rollemodelltiltaket på egen institusjon.

— Prosjektet har også bestilt en kunnskapsoppsummering ved Elaine Munthe fra Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger (KSU). Rapporten tar for seg forskningsbasert kunnskap om strategier for å rekruttere og beholde lærere.

Disse resultatene blir publisert under Arendalsuka.

Mange ledige plasser

Mens søkertallene til grunnskolelærerutdanningene trinn 1-7 var oppløftende, viser de første tallene fra årets opptak at det er mange ledige studieplasser ved grunnskolelærerutdanningene.

Per 21. juli var det 21 av 34 ulike studietilbud for trinn 1-7 som hadde ledige studieplasser. De samme tallene gjelder også for trinn 5-10. Dette er tall som endrer seg etter hvert som studenter kan søke på disse plassene fortløpende.

Pedagogstudentenes daværende leder, Elise Håkull Klungtveit, var bekymret for lærerutdanningene da de første søkertallene ble presentert i vår.

— Vi må ta den unge generasjonen på alvor, de søker seg til utdanninger de vet er gode. Vil vi ha flere søkere til lærerutdanningene, må vi lytte til tilbakemeldingene fra studentene, sa hun.

— Det er jo gledelig at utdanningene for trinn 1-7 går mot strømmen og opplever vekst, hvorfor tror du det skjer?

— Opptakskravene er jo nå endret, i tråd med det Pedagogstudentene har ønsket seg. Det kan jo ha medvirket, men dette vet vi ikke enda, sa Klungtveit til Khrono.

HVL er også bedt om å legge til rette for et prosjekt om informasjonsarbeid om lærerutdanningene. Ved hjelp av et reklamebyrå prøver de å nå unge med kampanjer i sosiale medier. Hovedtrykket der var mot søknadsfristen 20. april, men det vil også være kampanjer frem mot studiestart mens det er ledige studieplasser.

Khrono snakket tidligere i uken med Frida Thorp som er en av de som skal starte på lærerutdanning til høsten.

Førstevalget til Frida var nok fysioterapi, men da hun ikke fikk plass der, forteller hun at hun er godt fornøyd med en plass på lektorutdanningen. Hun har takket ja til en studieplass ved Universitetet i Bergen.

— Hvorfor vil du bli lærer?

— Det er et godt spørsmål. Men jeg synes det er et viktig yrke, og jeg ser mye mening i å få en utdanning der jeg i etterkant kan hjelpe unge mennesker til å få seg en god utdanning, sa Torp til Khrono.

Powered by Labrador CMS