Her er de mest og minst fornøyde lærerstudentene

I Studiebarometeret blir studenter på andre året på bachelor og master stilt en rekke spørsmål, deriblant om alt i alt hvor fornøyd de er med utdanningen de går på.

Resultatene som ble lagt fram i februar viser at grunnskolelærerstudentene er de minst fornøyde studentene, målt etter utdanningsområder.

Lærerstudentenes karakter er 3,4 der studentene svarer på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Lektorstudentene følger der etter med en skår på 3,5, sykepleiestudentene er de tredje minst fornøyd og gir utdanningene en snittskår på 3,6.

Gjennomsnittet for hele landet, alle utdanninger, er 3,8, en liten nedgang fra de siste årene der resultatet har ligget på 4 og 4,1.

studiebarometeret 10 år

Studentene er mindre fornøyd. Profesjonsfag gjør det dårligst

Mest fornøyd på Nesna, minst på Stord

Det er grunnskolelærerstudentene på trinn 5-10 på Nesna ved Nord universitet som er landet mest fornøyde studenter. De gir utdanningen sin en skår på 4,1.

Nesna er tett fulgt av studentene ved grunnskolelærerutdanningen i Vestfold ved Universitetet i Sørøst-Norge Vestfold, som gir utdanningen en skår på 3,9, det samme gjør studentene ved NLA Høgskolen trinn 1-7 i Bergen.

I den andre enden av skalaen befinner begge grunnskolelærerutdanningene på Stord ved Høgskulen på Vestlandet seg.

Trinn 5-10 gir en skår på 2,3, mens trinn 5-10 studentene gir en skår på 2,5. Deretter følger to utdanninger ved nord universitet. Trinn 5-10 studentene i Bodø og Levanger gir utdanningene sine en skår på 2,8.

Mange søkere, ikke så mange etter opptaket

Da søkertallene fra det nyåpnede studiested Nesna kom i april i fjor var tallene høye og gledelige. Søkertallene viste at Nesna var det mest populære studiestedet for lærerstudentene ved nord universitet.

Opptakstallene i juli ble en kalddusj. Til det nettbaserte tilbudet for studenter som vil bli lærere for de minste barna (trinn 1.-7.) var det 25 søkere, men bare 10 av disse var kvalifisert. De utsendte tilbudene dekket bare opp 40 prosent av studieplassene. Tallene var langt bedre for trinn 5-10 og barnehagelærerutdanningen.

Sylvi Bratteng er studieprogramkoordinator for lærerutdanningen på Nesna, Nord universitet. Øyvind Steinslett er stedlig leder på Nesna. Som stedlig leder på Nesna er hans hovedoppgaver knyttet til reetableringen av virksomheten på stedet.

— I fjor var det nok mange som trodde at når 4-kravet i matte forsvant så forsvant alle karakterkrav på lærerutdanningen, men slik var de jo ikke. Mange søkere var ikke kvalifisert. Er det gjort noe lokalt eller nasjonalt for å opplyse søkerne bedre?

— Nord universitet har besøkt over 30 kommuner i en kampanje for å få flere til å bli lærere. På disse møtene blir man grundig informert også om opptakskravene, forteller Bratteng.

Lærarmangel

Nord-Noreg går tom for lærarar. Skal Gabrikke ha ein skule å gå til i morgon?

Steinslett legger til at man i fjor fikk gode opptakstall på barnehagelærerutdanning, der kravene ligger lavere enn grunnskolelærer.

— Så det kan se ut til at de som primært ville bli småskolelærer, men ikke var kvalifisert, valgte barnehagelærer som et alternativ, sier Steinslett.

Bratteng legger til at en annet moment det har vært positivt oppmerksomhet rundt på informasjonsarbeidet har vært lærerlønna.

— Begynnerlønna for en nyutdannet lærer er 564.000, men legger du på Nord-Norge-tillegget nærmer lønna seg 700.000. Læreren fortjener hver krone de får, poenget her er at mange blir overrasket over lønnsnivået, når tilleggene plusses på, sier Bratteng.

Glad for fornøyde studenter

Bratteng og Steinslett sier at de er veldig glade for de gode tilbakemeldinger de får fra sine studenter, og at det jo ikke er første gang Nesna-studentene er i topp i fornøydhet.

— Studentene våre blir veldig sammenspleisa på samlingene vi har, forteller de to.

Bratteng legger til at hun gjennom månedlige samtaler med tillitsvalgte får tilbakemelding på at noe av de er aller mest fornøyd med er at det er kort avstand til lærerne, både når de er på samling, men at lærerne også er veldig tilgjengelige i periodene mellom samlingene.

læreropptaket

Svært få vil bli lærer for de minste barna på Nesna

— Våre studenter har ønsket seg at dagene på samling er fullpakket av program slik at tiden de er borte utnyttes best mulig. Vi gjør vårt beste for å tilrettelegge for dette. Det betyr jo også at det er en noe mindre belastning undervisningsmessig når man ikke er på samling, forteller Bratteng.

Hun forteller også at de på Nesna har god tilrettelegging for studentene med tanke på praktiske forhold.

— Vi tilbyr studenter med barn at de kan være med og ha midlertidig plass i barnehage her. Studentene betaler bare for studenthybel de dagene de faktisk er her, og så er det et veldig bra og aktivt studentsamfunn som tilrettelegger med aktiviteter, forteller Bratteng.

Bratteng forteller også at hun får mange gode tilbakemeldinger om hvordan undervisningen er lagt opp, men Nesna-studentene som andre lærerstudenter kunne ønske seg enda bedre tilrettelegging opp mot praksis.

Forsøk med trinn 1-10-utdanning

På Nesna jobber de med et utviklingsprosjekt de håper både Nord universitet og Kunnskapsdepartementet skal si ja til. Foreløpig har begge parter sagt at dette høres interessant ut. Det var Helgelands Blad som først omtalte piloten.

— Vi vil lage en utdanning for trinn 1-10. Bakgrunnen er en behovsmelding både fra Helgelandsrådet, men også Indre Helgeland Regionråd her hos oss. Det de forteller er at den todelte utdanningene ikke harmonerer helt med det behovet de har på mindre skoler. Over halvparten av våre skoler har alle trinnene på samme skole, og mange har også flere aldersgrupper i samme klasse, forteller Bratteng.

Ut ifra dette behovet har hun jobbet med å se på hvordan man kunne bygge opp en trinn 1-10 utdanning, som både tar med seg kompetanse på begynneropplæring, samtidig som man ivaretar kompetansekravene i sentrale fag, og også vektlegger tverrfaglighet mer enn dagens utdanninger gjør.

— Norge er jo et distriktsland, så det er nok ikke bare her på Nordlandskysten de kjenner på disse utfordringene, sier Bratteng.

Hun legger til at en ny trinn 1-10 utdanning ikke vil skille seg veldig fra de to andre, men vil bære preg at man tenker et 1-10-løp. Tilknytta dette har de lyst til at det blir etablert ets senter for distriktsretta senter for utvikling og forskning på lærerutdanning på Nesna.

— Vi har fått positive signaler fra universitet og Kunnskapsdepartementet, så vi er spente på fortsettelsen. Etableringen ligger nok likevel noen år fram i tid, sier Bratteng.

Her er de minst fornøyd

På utdanningstilbudet rettet mot trinn 5-10 i grunnskolen og trinn 1-7 på Stord ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har mange studenter som er mindre fornøyd enn gjennomsnittet.

Skårene på henholdsvis 2,3 og 2,5 ligger godt under snittet for lærerstudentene på 3,4.

Ved HVLs fire andre utdanningstilbud for grunnskolelærere er lærerstudentene mer fornøyd.

I Sogndal gir trinn 5-10 studentene og trinn 1-7 gir en karakter på 3,3.

I Bergen gir trinn 5-10 3,2, mens trinn 1-7 studentene svarer 2,9 på spørsmålet om hvor fornøyd alt i alt de er med utdanningen sin, der skalaen er 1-5, der 5 er mest fornøyd.

Jobber på ulike fronter på Stord

Prodekan for utdanning Gunn Haraldseid i Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett trekker fram at Høgskulen på Vestlandet (HVL) er veldig glad for at de kan tilby komplett grunnskolelærerutdanning både på Stord, i Sogndal og i Bergen.

— Og vi ønsker oss flere studenter til Stord. Derfor har vi satt i gang et nytt og spennende prosjekt som vi også har fått forskningsmidler til, både fra Norges forskingsråd og EU, forteller Haraldseid.

Prosjektet går ut på og hente elever fra skolen og inn på campus, og lage øvingslab, litt à la det som sykepleieutdanningene har. På den måten får studenten øve på det å være lærer, som en læringsaktivitet på campus.

— Vi forsøker å utvikle et varemerke for lærerutdanningen på Stord knyttet til at den er praksisnær og fremtidsrettet. Vi håper det vil øke rekrutteringen til lærerutdanningen på Stord, forteller Haraldseid.

— Hva tror dere årsaken til at studentene på Stord uttrykker slik misnøye?

— Vi tror noen av forklaringen ligger i noen uheldige omstendigheter sist høst som kan ha påvirket svarene. For det første kom studiebaromterespørsmålene under streiken. Det var lenge uavklart hva som skulle skje med praksis, og om vi fikk unntak. Det var litt vanskelig å få informert studentene når vi ikke visste hva som skulle skje, men her kan vi bli flinkere, sier prodekanen.

Ser fram til nye rammeplaner

Haraldseid trekker også fram at det var noen uavklarte punkter til et fagvalg som de også i etterkant ser at de kunne informert enda bedre om.

— Vi er veldig godt fornøyd med at vi kan tilby lærerstudentene, også på de mindre campusene, mange fagvalg, og det får vi til gjennom prosjektet Vestlandsklasser, forteller Haraldseid.

Vestlandsklasse er svært kort fortalt undervisning der studentene fra alle tre campus deltar i samme «klasse», mye foregår digitalt på tvers av campus, men også ved samlinger på campus.

— I tillegg til at vi gjennom dette kan tilby studentene flere fag, så gir det også unik digital læring for våre studenter, trekker Haraldseid fram.

Når det gjelder fornøydheten forteller hun at de også har tilbakemeldinger fra studentene på Stord, og ellers på HVL der de uttrykker at de også er fornøyd med mye.

— Men lærerutdanningene generelt skårer ikke så bra, og kanskje særlig dårlig på dette med organisering. rammeplanene er veldig rigide og gir oss liten fleksibilitet med tanke på hvordan vi bygger opp utdanningene. Nye nasjonale rammeplanene er nå under utarbeidelse, og det blir spennende å følge dette arbeidet, sier Haraldseid.

På disse spørsmålene er de minst fornøyd

I en spesialrapport utarbeidet av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som er ansvarlig for Studiebarometeret kommer det fram hva grunnskolelærerstudentene nasjonalt er mest misfornøyd med, og hvor de skiller seg mest fra andre studenter på andre utdanningsområder.

Les også: Spesialrapport om grunnskolelærere

Disse tre spørsmålene gir grunnskolelærerstudentene lavest skår (skala fra 1-5, der 5 er best):

• Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen (f.eks. som gjesteforelesere/kursholdere) 2,7
• Det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet 2,6
• Jeg får innføring i hvordan jeg kan formidle min egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere 2,6

Nokut har også sett på hvilke spørsmål lærerstudentene skiller seg mest fra snittsvarene fra andre studenter. De trekker her fram på spørsmålene «Jeg er alt i alt fornøyd med utdanningen min» og «Jeg møter godt forberedt til undervisningen», er avviket 0,4 i skår.

På spørsmålene «Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy», «Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys» og «Den faglige sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet Med faglig sammenheng mener vi at emnene utfyller hverandre og gir god faglig progresjon», er avstanden mellom svarene fra grunnskolelærerstudentene og snittet for alle studenter på 0,5 poeng.

På disse spørsmålene er de mest fornøyd

Men grunnskolelærerstudentene er ikke bare misfornøyd. På disse spørsmålene svarer de mest positivt

• Har krevd forståelse og resonnement 3,9
• Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 3,8
• Har handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) 3,8
• Jeg får god informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for meg 3,7
• Undervisningen dekker sentrale deler av lærestoffet/pensum godt 3,6

Også her har man sett på hvilke spørsmål de skiller seg mest fra landsgjennomsnittet, her på en positiv måte. På spørsmålet «Jeg får god informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for meg» gir de 0,3 bedre skår enn snittet. og på spørsmålene «Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet» og «Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet», gir grunnskolelærerstudentene 0,2 bedre karakter en landsgjennomsnittet.

Endringslogg:

08.04.2023, kl. 00.50: Tabellen under er oppdatert med tall fra Høgskulen i Volda.