Internasjonale eksperter mener finansieringen av lærermaster må utbedres

Det må dyptgripende kulturelle endringer til hvis Norge skal lykkes med de nye 5-årige integrerte masterstudiene i grunnskolelærerutdanningen, mener et internasjonalt ekspertpanel.

Det gjelder både lærere, lærerutdannere og også Kunnskapdepartementet og Nokut, går det fram av rapporten. Panelet påpeker at det vil kreves både tid og ressurser for å få til de dyptgripende kulturelle endringene som trengs.

Ekspertene kommer med to sett med råd; et til Kunnskapsdepartementet og Nokut, og et annet til universiteter og høgskoler som utdanner lærere og til skolene.

Rapporten ble offentlig mandag 18. mai 08.00 og lanserer digitalt av Nokut her.

Les også: Her kan du lese hele rapporten

Hev finansieringskategori

En av anbefalingene som Kunnskapsdepartementet får er å bedre finansieringen til grunnskolelærerutdanningene. I dag er de i finansieringskategori D, men ekspertene vil opp en kategori til C.

I tillegg til å bedre finansieringen av den generelle driften, mener ekspertene at det trengs mer penger til å bygge opp forskningskapasitet, bygge opp partnerskap og en lang rekke andre initiativer. Spesielt viktig mener de det er at skolene får direkte midler til skoleledere og lærere som jobber med lærerstudenter som er i praksis og for eksempel med oppgave og FoU-veiledning.

Et annet råd er å sette av nok tid før det gjøres tilsyn med de nye femårige grunnskolelærerutdanningene, slik at alle konsekvenser av reformen rekker å bli synlige. Ekspertene mener også at det først etter sju år, når tre årskull har fullført programmet, bør gjøres en omfattende evaluering av reformen.

Videre mener ekspertene at Kunnskapsdepartementet og Nokut bør la være å detaljstyre lærerutdanningene, og i stedet bidra til å bygge opp intern ansvarlighet.

Henrik Asheim: — I særklasse

Statsråd Henrik Asheim (H) og Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for rapporten som nå foreligger. I sine første kommentarer ved mottakelse av rapport trekker Asheim fram:

— Jeg er veldig glad for kunnskapsgrunnlaget denne rapporten nå gir oss. Jeg merker meg at rapporten slår fast at grunnskolelærerutdanningen i Norge er helt i særklasse internasjonalt. Det er godt å se at målrettet innsats gir resultater.

Ashiem understreker at de nå vil diskutere flere av innspillene med sektoren gjennom egnede møtearenaer.

— Forslag som omhandler praksis og styring vil for eksempel vurderes inn i det pågående arbeidet med stortingsmeldingene om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning og styringspolitikk for statlige universiteter og høgskoler. Når det gjelder forslag om finansiering vil dette vurderes i de ordinære budsjettprosessene, skriver Asheim i en epost til Khrono.

Asle Holthe, dekan HVL: — Glad for punkt om finansiering

Asle Holthe er dekan for lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Holte har ikke lest rapporten, men fått referert noen hovedpunkter. Han starter med å trekke fram at reformen av grunnskolelærerutdanningen er ambisiøs.

— Reformen er også svært kompleks, og skal vi lykkes må reformen utformes over tid. Institusjonene må sikres kapasitet, ressurser, tid, støttende system, til å iverksette reformen, skriver Holte i sine første kommentarer til rapporten i en epost til Khrono.

Han legger til:

— Derfor er jeg spesielt glad for at ekspertgruppen er så tydelig på at grunnskolelærerutdanningene er underfinansiert. Dette har institusjonene og Universitets- og høgskolerådet (UHR) påpekt over flere år. Forslaget om finansiering i kategori C er helt nødvendig, og jeg forventer at forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har sikret dette når statsbudsjettet for 2021 legges frem i oktober.

Holte trekker fram at de fortsatt er avhengig av mer forskningsmidler og midler til utvikling av partnerskap.

— På disse områdene har institusjonene fått midler, men det må forsterkes. Når departementet i revidert statsbudsjett 2020 har signalisert 250 nye rekrutteringsstillinger, bør en stor del av disse øremerkes lærerutdanning. Det vil bidra til betydelig økt forskningsintensitet innenfor lærerutdanning, skriver Holte.

Felles ansvar for lærerutdanningen

Ekspertene skriver i den ferske rapporten at partnerskapene mellom lærerutdannerne og skolene bør utvikles, og de mener det bør være et krav at lærerstudentene får utforskende praksisopplæring på 4. og 5. året i perioder som er lange nok og sammenkoblet nok til at lærerstudentene kan delta i de sentrale aktivitetene i undervisningen, heter det.

I det hele tatt mener de internasjonale ekspertene at det er lærerutdannerne og skolene i fellesskap som er ansvarlige for at kvaliteten på lærerutdanniungen blir god.

«Gi de ressursene, mekanismene og verktøyene som lærerutdanningsinstitusjonene og skolene behøver for å kunne fungere som genuint likestilte partnere med felles ansvar for lærer-utdanning», heter det i rapporten.

Bygg opp forskning

Lærerutdannerne og skolene får i rapporten en rekke råd om hvordan de skal bygge opp forskningskapasiteten, noe ekspertene mener er helt nødvendig for at reformen skal bli vellykket. Et av rådene er å bygge opp forskningssamarbeid på tvers av institusjonene. Videre å samarbeide på tvers av institusjonene om programdesign og integrering.

Ekspertene har også mange råd om hvordan utvikle forholdet og samarbeidet mellom lærerutdannerne, praksisskolene og lærerstudentenes praksis i skolen.

«Erkjenn at lærerutdanning er et fellesansvar for lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonene og praksisskolene. Bli enige om hvordan «god» lærerutdanning ser ut og hvordan den blir utført», heter det for eksempel.

Morten Ørbeck, dekan Innlandet: Glad for kategoriendring

Morten Ørbeck er dekan på Høgskolen i Innlandet. Han har heller ikke lest rapporten, men fått referert noen hovedpunkter.

— Med forbehold om at jeg ikke har lest rapporten, kun fått referert noen hovedpunkter, virker det som den internasjonale ekspertgruppen har skaffet seg god innsikt i norsk grunnskolelærerutdannings utfordringer og kommer med flere forslag som er i tråd med hva lærerutdanningsinstitusjonene selv har fremmet, skriver Ørbeck til Khrono.

Han legger til:

— Det må gjøre inntrykk på regjeringen når denne ekspertgruppen, i likhet med UHR og en rekke universitets og høgskole-rektorer, så tydelig understreker at kategoriheving er helt nødvendig for at den store lærerreformen skal lykkes.

Ørbeck trekker fram at Kunnskapsdepartementets finansieringssystem klart skiller mellom bachelor- og masterutdanninger og han mener det bør være åpenbart at endringen fra bachelor til master for lærerutdanningen må følges opp med kategoriendring.

— Når vi også må bruke mye av finansieringen fra departementet til å betale praksisskolene og -barnehagene, blir det uten kategoriendring enda mindre igjen til den hevingen av forskningskapasitet og undervisningskvalitet som alle er enige om nødvendigheten av, skriver Ørbeck.

Han trekker også fram at styrking av samarbeidet med praksisfeltet, større institusjonelt ansvar og mindre detaljstyring er det også lett å slutte seg til. Det samme gjelder behovet for en reformpause og grundig evaluering om noe tid.

— Grunnskolelærerutdanningen har hatt fem store reformer de siste 25 år og da sier det seg selv at man ikke har kunnet høste mye erfaring imellom reformene. Jeg gleder meg også til å lese de konkrete forslagene ekspertgruppen har til oss som driver lærerutdanningene, mener Ørbeck.

Steffen Handal, Utdanningsforbundet: — Mye å diskutere

Steffen Handal er leder av Utdanningsforbundet. Han trekker fram at forholdet mellom praksisfeltet og lærerutdanningsinstitusjonene er et tema som ekspertgruppa tar opp.

— Hvordan kan lærerutdannere i skolen og i lærerutdanningene oppnå større likeverdighet? Her er det mye å diskutere for våre medlemmer, skriver han til Khrono.

— Dette er en rapport fylt meg mange gode råd til myndighetene, til lærerutdanningen og til skolene . Vi i Utdanningsforbundet vil følge opp rapporten gjennom vårt samarbeid med myndighetene, og vi skal være både konstruktive og krevende, skriver han og legger til:

— Ekspertgruppen har forslag til tiltak som vil koste en del, for eksempel styrket finansiering. Skal vi lykkes med å løfte grunnskolelærerutdanning til et høyt nivå, må det friske penger til. Dette er et langsiktig mål, mener Handal.