La oss ta med oss det beste fra vårens dugnadsånd inn i den nye digitale tidsalder

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Korona har gjort mer for digitalisering av høyere utdanning enn noen dekan, rektor eller forsknings- og høyere utdanningsminister har fått til». Det påsto jeg for et halvt år siden. Korona er beviset på at ytre motivasjon fungerer. Det kan oppsummeres enkelt. Må man, så må man.

Hva har det resultert i? Alle i høyere utdanning har nå fått mulighet til å ha en kvalifisert mening om digitalisering av høyere utdanning. Både de positive og negative konsekvenser. I tillegg har studenter og ansatte fått et løft i digital kompetanse.

Hvordan utnytte det vi har oppnådd i undervisningsarbeidet vårt? Hvordan kan vi ta digitaliseringen et skritt videre? Her er en enkel SWOT-analyse av nettbasert undervisning.

Først styrker: Mange av dagens høyere utdanningsinstitusjoner er geografisk spredt. Med digitalisering kan det undervises på flere campus samtidig. Asynkront læringsmateriell og synkrone forelesninger vil gi større fleksibilitet for undervisere og studenter. Forholdene vil bli lagt til rette for selvstudium som er en god og effektiv måte å tilegne seg lærdom på. Blanding av asynkron og synkron undervisning passer godt med omvendt klasserom som forskning og egne erfaringer viser er en god måte å lære på. Det kan lettere tas opp tema i randsonen av pensum. Det kan for eksempel lages ekstra ressurser drevet frem av studenters nysgjerrighet. Det vil bli mindre bruk for arealressurser og mer av arealene kan brukes til samhandling mellom små grupper av studenter og lærere. Også timeplanlegging blir mye lettere siden kollisjoner i timeplan kan unngås. I dag investeres det store summer i audiovisuelt utstyr i auditorier og lokaler. Med Zooms inntreden på markedet er det blitt unødvendig.

Så svakheter: Fravær av det sosiale og mangel på fysiske møteplasser gir frafall. Vincent Tinto sier det så viselig: «Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater». Mangel på fast struktur kan gi frafall. Hvorfor stå opp om morgenen når vi kan ta det senere? I sin ytterste konsekvens, kan det gi prokrastinering og skippertaksmentalitet. Samhandling via skjerm er vanskeligere en dialog i fysisk møte studenter imellom og mellom lærer og studenter. Studenter vil ha alt asynkront i tillegg til synkront noe som betyr vesentlig ekstraarbeid for lærerne. Nettundervisning setter helt nye krav til rammebetingelser. Studentene nå kunne tilbys rolige omgivelser og lærerne trenger hjemmekontor.

Digitalisering kan bidra til å forbedre og effektivisere undervisning. Studenter kan få flere veier til kunnskap, forståelse og ferdigheter. Det vil bli lettere å tilby et bredere studietilbud på alle campuser. Ulike institusjoner kan dele på undervisningsressurser noe som kan komme kunnskapssamfunnet til gode. Mulig gjenbruk av ressursmateriell vil gi rasjonaliseringsgevinster. Digitalisering vil gi større muligheter for å utvikle emnene over tid. Potensielt vil lærere trenge mindre tid til forberedelser. Med asynkrone ressurser kan studenter møte forberedt til synkron/normal undervisning. Bruk av digitalt verktøy forbereder studentene til samhandling slik den allerede foregår i arbeidslivet. Det vil bli lettere å få til variert undervisning og det kan bygges opp ressursbanker med tester, videoer og podkaster. Tilfanget av pedagogisk programvare er enorm. Det kan være lurt å velge programvare som er dominerende og som studentene kjenner fra før. Det finnes mye spennende, men samtidig kan det være vanskelig å vite hvilke løsninger og tjenester som er godkjente for bruk i undervisningen vår (GDPR).

Men mangler det sosiale, hjelper det lite med god digital undervisning. Vi må tenke på begge deler samtidig. Innsats og trivsel på studiet henger sterkt sammen med det sosiale. En del studenter foretrekker konvensjonelle forelesninger. Det handler om minste motstands vei og maksimalt utbytte med minst mulig innsats, selv om det er vist at egenarbeid gir bedre resultater. Med synkron digital forelesning kan det bli enda mer monolog. Det tar tid å utvikle gode digitale læringsressurser og den tiden må lærere bli tildelt. Mange undervisere frykter at deres rasjonalisering vil gi dem enda mer undervisning. Er digitaliseringen motivert av bedre læring eller ren rasjonalisering? Høyere utdanning har ikke tatt innover seg at primærproduksjonen av digitale læremidler vil foregå på lærernes hjemme- eller campuskontor.

Hva nå, og ikke minst hva bør vi gjøre post korona? Jeg har noen konkrete forslag til hvordan vi kan ta vare på samt forbedre de gode resultater vi har oppnådd.

Hvordan kan vi gjøre dette? Vi kan ansette studenter som kan drive flere sosiale og faglige samlinger for mindre grupper (klasser) på skole/universitet innendørs og utendørs. Eksempler på det kan være dataspillturnering med klassevise lag som konkurrerer i online dataspill, quizer og andre konkurranser på nett.

Utstyr til enkel digital produksjon er billig. Lærere som ønsker å digitalisere sin undervisning må få utstyr til å gjøre det både på hjemme- og campuskontor. La oss ta med oss det beste fra vårens dugnadsånd inn i den nye digitale tidsalder.

• Vi må få studentene til å hjelpe å ta vare på hverandre i større grad.
• Vi må hjelpe studentene med å finne flere møtesteder og knytte dem bedre sammen
• Det må settes av tid til utvikling av digitale ressurser på lærernes arbeidsplaner
• Lærere som ønsker å videreutvikle seg ved å lære mer om hvordan en bør digitalisere pedagogisk og rent teknisk må få tid til det.