La oss snakke litt tall

Statsråd Henrik Asheim har sagt at vi studenter får litt over 11.000 kroner utbetalt i måneden fra Lånekassen. Studenter får utbetalt 8.200 kroner i måneden i 11 måneder. Om vi legger til storstipendet på 22.000 kroner ved starten av hvert semester, stemmer dette. Asheim glemmer at disse pengene blir brukt til å betale bøker og andre store utgifter ved starten av et semester. At studentene ikke forutså at vi skulle bli rammet av ett livstruende virus og tviholdt på disse pengene, bør ikke falle inn i beregningen.

Jeg ønsker å legge frem de sosiale satsene til Nav (hva folk må ha for å leve et fullverdig liv). Nav har regnet seg frem til at dette er 6.250 kroner for en enslig person. Dette beløpet inneholder forbruksutgifter, kollektiv, strøm og forsikringer, men er ikke inkludert husleie. Så når studentene får 8.200 kroner utbetalt i måneden, sitter vi igjen med 1.750 kroner til å betale leie. Ifølge SSB sin undersøkelse fra 16 desember 2019, er gjennomsnittsleien for en ettroms på landsbasis 7.890 kroner. Det vil si at studenter mangler 6.140 kroner hver måned, og er dermed avhengig av en ekstrajobb.

Studentpolitikere fra utallige organisasjoner kjemper årlig for å øke studentenes støtte opp fra 1,2G, så langt uten hell. Støtten fra Lånekassen er ikke regulert etter konsumprisindeksen (kpi), og ettersom prisene i Norge øker, blir studentene hvert år fattigere. I 2008 fikk studenter ca. 8.500 kroner utbetalt i 10 måneder. Følger vi SSB sin kpi-kalkulator tilsvarer dette 9.729 kroner utbetalt i 11 måneder 2019.

Vi er stolte over jobben regjeringen gjør, og at de berger så mange arbeidsplasser. Det er helt fantastisk! Studenter har fått innvilget et ekstra lån på inntil 26.000 kroner der vi kan få omgjort opp til 35 prosent til stipend, som er ett steg i riktig retning. Dessuten får vi utbetalt stipendet for tre måneder i april, men vi føler oss fremdeles diskriminert. Om vi får alt stipendet vårt nå i april, hva gjør vi i mai og juni når vi kun får utbetalt lånet på resterende 60 prosent tilsvarende 4.920 kroner?

Ja, det er studenter som klarer seg på støtten fra staten, men det er utrolig mange som ikke gjør det. Dette handler ikke om at vi er kravstore, det handler om at vi forventer de samme rettighetene som en hvilken som helst arbeidssøker. Vi betaler like mye skatt og bidrar like mye til samfunnets «lommebok». Vi er mange unge, voksne, studenter og ikke-studenter som sliter med å forstå seg på argumentet om at studenter ikke blir sett på som reelle arbeidssøkere. Vi jobber og står på som alle andre arbeidstakere, men i tillegg gjør vi noe ekstra. Jeg vil oppfordre regjeringen til å se hvem landets studenter er, slik jeg skrev i ett innlegg på Framtida.no. Kanskje dette kan hjelpe med å forstå hvorfor denne gruppen, med stor variasjon i alder og livssituasjon, nå er så opprørte.

Jeg forstår problematikken dersom en 3-årig fulltidsansatt bestemmer seg for å studere og søker om dagpenger fordi hen er «arbeidsledig», noe hen ikke blir kvalifisert som fordi studiet er enn 100 prosent jobb. Derimot, når en student jobber ved siden av studiene for å kunne betale alle kostnadene sine og mister jobben sin på grunn av avskjedigelse eller permittering, så er dette en ekstraordinær situasjon der studenter bør ha krav på dagpenger på lik linje med alle andre, da dette er uforutsett tap av inntekt.

Det er veldig fint at dere åpner for at de som nå er permitterte kan løfte sitt kunnskapsnivå ved å studere. Samtidig føles det litt som om dere viser oss fingeren ved at de som er permitterte fra jobben sin og som får dagpenger, skal få studere. Mens vi som studerer og jobber, ikke får dagpenger. Skal jeg nå si fra meg min studieplass for å ha rett til dagpenger, og så søke meg tilbake på studiet? Det gavner ingen...

Vi burde heie på de studentene som bidrar til samfunnet samtidig som de opparbeider seg ny kunnskap for å bidra til Norges arbeidsmarked med mer dybde. Fortsett den flotte jobben dere gjør, kjære regjering, men husk å inkludere studenter i landets «alle»!