Den norske modellen for kommersialisering av forskning er uheldig: De norske universitetene har mistet ansvaret for kommersialiseringen av sin egen forskning, skriver Kyrre Lekve. Foto: Eskil Wie
Den norske modellen for kommersialisering av forskning er uheldig: De norske universitetene har mistet ansvaret for kommersialiseringen av sin egen forskning, skriver Kyrre Lekve. Foto: Eskil Wie

Kyrre Lekve: Leverer TTO-ene godt nok?

Kommersialisering. Er universitetene fornøyd med den økonomiske avkastningen av de om lag 400 millionene som årlig investeres i TTO-ene, spør Kyrre Lekve.

Publisert Oppdatert

Simula har sammenliknet kommersialisering av forskning fra gode europeiske universiteter. I tillegg har vi gjennomgått regnskapstall for norske Technology Transfer Offices (TTO).

Det som kommer ut fra TTO-ene er svært beskjedent.

Vår konklusjon er at den norske modellen for kommersialisering av forskning er uheldig: De norske universitetene har mistet ansvaret for kommersialiseringen av sin egen forskning – det ansvaret er «outsourcet» til TTO-ene. Dessuten finner vi at det som kommer ut fra TTO-ene er svært beskjedent.

I dag er det 10 TTO-er i Norge som mottar støtte fra Norges forskningsråd. I det norske systemet har disse organisasjonene fått ansvaret for å omsette forskningsresultater fra universiteter og enkelte sykehus til lønnsom aktivitet.

De seks eldste TTO-ene er Inven2 i Oslo, Vestlandets innovasjonsselskap i Bergen, Kjeller Innovasjon i Akershus, Norinnova i Tromsø, NTNU technology transfer og Sintef TTO i Trondheim.

Til sammen hadde disse seks en årlig samlet omsetning på 332 millioner kroner i gjennomsnitt i perioden 2011-2018. I størrelsesorden halvparten av dette er finansiert fra Norges forskningsråd, mens også eierne (universiteter og sykehus) er betydelige bidragsytere.

Offentlig tilgjengelige regnskapstall for disse seks TTO-ene viser at bedriftene de har eierandeler i, til sammen omsetter for omtrent 540 millioner kroner i gjennomsnitt per år i samme periode. Men TTO-ene eier svært lite av disse selskapene: Dersom vi multipliserer omsetning med TTO-enes eierandel i hvert enkelt selskap, finner vi at TTO-ene «eier» en omsetning på 57 millioner.

Leverer TTO-ene godt nok? I etterkant av at Simula presenterte synspunkter på det norske TTO-systemet, har det kommet mange reaksjoner. Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, peker i Aftenposten på at «UiO er et breddeuniversitet, der næringsrettet kommersialisering av forskning ikke utgjør den eneste formen for verdiskapning.»

Alle er enig med Stølen i dette – også Simula. Spørsmålene knytter seg til om de kommersielle resultatene av TTO-enes virksomhet er så sterke som det er naturlig å forvente. Og hvis de ikke er sterke nok; hva kan være grunnen til det? Simula, og andre, har pekt på at de norske TTO-ene har annen tilknytningsform enn tilsvarende organisasjoner ved vellykkede universiteter i Europa.

I sitt svar antyder direktørene for disse seks TTO-ene at de er tilfredse med sine resultater, men at det er behov for sterkere virkemidler for å øke innovasjonen fra universitetene. Vi er enige i betydningen av å få en sterkere strøm av resultater ut fra universitetene til kommersiell virksomhet, men vi deler nok ikke TTO-enes oppfatning av tilstanden.

Etter å lest svarene både fra TTO-ene og fra Stølen sitter vi igjen med noen spørsmål til begge:

1. Er TTO-ene fornøyd med omfanget av den kommersielle virksomheten de selv eier?

2. Er universitetene fornøyd med den økonomiske avkastningen av de om lag 400 millionene som årlig investeres i TTO-ene?

TTO-direktørene mener også vi burde har spurt forskerne om hvor fornøyde de er med kommersialisering av forskningsresultater. Det syns vi er en utmerket idé.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!