Debatt ● Kai Erik Jensen
Kvotering kan gi flere kvinnelige lokførere
Lokførerskolen ønsker å kvotere kvinner inn i lokomotivførerutdanningen, og oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å gjøre dette mulig, skriver rektor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
En bedre kjønnsbalanse i yrker er viktig av flere grunner. Balanse bidrar til å bryte ned kjønnsstereotypier, og oppmuntrer kvinner til å forfølge karrierer innenfor fagområder som tradisjonelt har vært dominert av menn. Dette åpner opp for mer mangfold og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn.
Å ha en mer balansert kjønnsfordeling blant lokførere bidrar til å speile mangfoldet i samfunnet. Det gir mulighet for ulike perspektiver, erfaringer og kompetanser som kan berike beslutningsprosesser og forbedre kvaliteten på utøvelsen av yrket.
Videre vil en økt andel kvinnelige lokførere bidra til å skape en mer inkluderende og representativ arbeidsstyrke. Mennesker med ulike bakgrunner og erfaringer bringer med seg ulike perspektiver og kompetanser, noe som kan føre til bedre problemløsning, innovasjon og kvalitet i arbeidet. Det kan også bidra til å skape et arbeidsmiljø preget av likestilling, respekt og samarbeid.
Lokførere spiller en viktig rolle for samfunnssikkerheten og beredskapen. Å ha en mangfoldig gruppe av lokførere bidrar til å sikre at det finnes tilstrekkelig med kvalifiserte personer som kan ta ansvar for jernbanedrift i ulike situasjoner, inkludert i krisetider.
De siste årene har universitet- og høyskolemyndigheter diskutert utfordringene og lagt fram to offentlige utredninger uten at det har blitt særlig debatt i det offentlige rom.
Målet er å skape et mer kjønnsbalansert arbeidsliv der alle har like muligheter til å bidra til vekst og mangfold innenfor lokomotivføreryrket, uavhengig av kjønn.
Kai Erik Jensen
Norsk offentlig utredning (NOU) 2020:3 (Ny lov om universiteter og høyskoler) trekker frem likebehandling av kjønn som det viktigste, og at særbehandling må være unntak.
To år senere i NOU 2022: 17 (Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler) diskuterte universitets- og høyskoleutvalget kjønnspoeng og konkluderer med «at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn, er en legitim grunn til å bruke spesielle kvoter for kjønn i opptaket til høyere utdanning.» … «Ved å sette av noen studieplasser til en bestemt gruppe kan vi sikre at samfunnsmessige forhold av stor betydning blir ivaretatt. Slike forhold kan være – at det utdannes en viss andel yrkesutøvere av begge kjønn». Disse to offentlige utredningene gjelder høyere akademisk utdanning på universitet og høyskoler, men ikke høyere yrkesfaglig utdanning på fagskoler.
I tilknytning til dette har Norsk fagskole for lokomotivførere (Lokførerskolen) tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet gjennom NOKUT, for å undersøke muligheten for positiv særbehandling av kvinner ved opptak til lokomotivførerutdanningen.
NOU-en diskuterte kun universitet og akademiske høyskoler og ikke høyere yrkesfaglige utdanninger, slik Lokførerskolen er en del av. Forespørselen reiste derfor spørsmålet om hvorfor det er forskjeller mellom universiteter, høyskoler og fagskoler når det gjelder muligheten for å tilrettelegge basert på kjønn ved opptak til utdanninger.
Fagskolesektoren er kjent for å ha store forskjeller i kjønnsfordelingen på ulike studier. Lokførerskolen mener at det i noen tilfeller er viktig og riktig å kunne gi positiv særbehandling for å oppnå en bedre balanse. Dette kan bidra til å bryte ned kjønnsstereotypier og oppmuntre flere kvinner og menn til å forfølge karrierer innenfor fagområder som tradisjonelt har vært foretrukket av det andre kjønnet.
De forskriftfestede opptakskriteriene til Lokførerskolen gir ekstra rangeringspoeng til søkere med teknisk fagbrev og erfaring. Det er flest menn som har et teknisk fagbrev, og flest menn som søker med denne bakgrunnen. I opptaket 2022 var det 1002 kvalifiserte søkere til 168 studieplasser. Blant de som hadde flest rangeringspoeng og fikk tilbud om studieplass, var det 91 prosent som hadde søkt med fagbrev som grunnlag. Det var 7 kvinner med fagbrev og 4 med studiekompetanse som fikk studieplass, selv om det var 106 kvalifiserte kvinnelige søkere.
Dersom Norge ønsker en bedre kjønnsbalanse, må vi starte med utdanningsinstitusjonene. Positiv særbehandling gjennom kvotering kan være et midlertidig tiltak for å oppnå dette målet.
Ved å iverksette kvotesystemer som favoriserer kvinnelige søkere til Lokførerskolen, kan skolen aktivt jobbe for å øke kvinneandelen i yrket. Dette vil hjelpe til med å rette opp skjevhetene som har oppstått over tid og sikre en jevnere representasjon av begge kjønn i lokføreryrket.
Kvotering vil innebære å sette av et visst antall plasser til det underrepresenterte kjønnet i en begrenset periode, slik at balansen nås. Det er viktig å merke seg at positiv særbehandling eller kvotering ikke er ment som en permanent løsning, men som et midlertidig tiltak for å adressere eksisterende ubalanser og fremme likestilling.
Lokførerskolen ønsker å kvotere kvinner inn i lokomotivførerutdanningen, og oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å gjøre dette mulig.
Målet er å skape et mer kjønnsbalansert arbeidsliv der alle har like muligheter til å bidra til vekst og mangfold innenfor lokomotivføreryrket, uavhengig av kjønn.
