Utdanning for omstilling

Digitale verktøy blir stadig viktigere i utdanning, men det er viktig at disse blir brukt på en slik måte at de understøtter læring, skriver rektor Dag Rune Olsen og viserektor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen.

Publisert   Sist oppdatert

Det er særdeles gledelig, og etterlengtet, at regjeringen fokuserer på utdanningskvalitet gjennom en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er vi opptatt at utdanning ikke reduseres til passiv overføring av faktakunnskap fra lærer til student. Derfor ønsker vi også at studentene skal komme i kontakt med forskning og forskningsmiljøene våre så tidlig som mulig i studiet.

Forskningen skal ikke bare bidra til ny innsikt og kunnskap; den skal også komme studentene våre til gode i utdanningssituasjonen. Vi mener at utdanning av høy kvalitet best utvikles når den bygger på og integreres i solide forskningsmiljøer.

Forskning forutsetter kritisk tenkning, analytiske ferdigheter, kreativitet og nyskapende ideer i tillegg til solid teori- og metodekunnskap. Møte med forskning og forskere i utdanning gir derfor studentene et godt utgangspunkt for å tilegne seg kunnskap gjennom hele livet og å omstille seg i er skiftene arbeidsmarked.Derfor ligger egen forskning til grunn for all utdanning ved UiB.

Det finnes imidlertid noen forutsetninger for at forskningsbasert utdanning skal ha noe for seg og en av disse er at forskningen selv holder en høy standard. Hvis ikke vil utdanningskvaliteten kunne forringes. Blant annet derfor er det så viktig å hegne om kvalitetsambisjonene og våge å prioritere kvalitet også når det gjelder forskning.

Vi er også overbevist om at større variasjon i undervisnings- og vurderingsformer er et viktig bidrag til å øke utdanningskvaliteten. Ved det Det juridiske fakultetet på UiB har vekslende arbeid i smågrupper som deretter samles i storgrupper, kombinert med forelesninger, vært brukt systematisk i over 10 år.

Det er på høy tid at eksamenene i universitets- og høgskole-sektoren blir digitale.

Dag Rune Olsen og Oddrun Samdal
Rektor og viserektor, Universitetet i Bergen

Resultatene fra dette arbeidet viser at vel 70% av studentene fullfører inntil ett semester over normert tid. Sammenlignet med før omleggingen, da fullføringsprosenten var under 40%, er dette en betydelig positiv endring som det er rimelig å tilskrive tettere studentoppfølging og varierte læringsformer.

Vi tror også at utdanning i form av problem- eller teambasert læring er noe som gjør studentenes utdanning mer relevant og spisset. Dette er en læringsprosess som forutsetter høy egenaktivitet i tett samspill med gruppeveiledning og oppfølging.

Den nye studieplanen for medisinstudiet ved UiB har integrert team-basert læring som det bærende prinsipp i kombinasjon med mer praksis og profesjonell utøvelse. bioCEED, som er et Senter for fremragende utdanning (SFU), har arbeidet systematisk med innføring av studentaktive læringsformer der gruppeaktiviteter kombineres med tekstutvikling og tilbakemelding på tekst til medstudenter i vår nye læringsplattform MittUiB.

Styret ved UiB har i vår vedtatt at innen 2019 skal alle studenter ved universitetet ha tilbud om en mentor. Dette gjør vi fordi vi mener at det er viktig med en enda tettere oppfølging av studentene. Resultatene fra Studiebarometeret har vist at oppfølging og veiledning er noe av det norske studenter er minst fornøyde med.

Gjennom en slik mentorordning tror vi at studentene vil komme tettere på fagmiljøene og dermed bli en mer integrert del av det akademiske felleskapet. Med tettere oppfølging og større variasjon i lærings- og vurderingsformene tror vi at vi svarer på det studentene etterspør, samtidig som vi mener at kvaliteten vil gå opp og frafallet ned.

Kvalitet i utdanning blir utviklet i en kontinuerlig prosess av ansatte og studenter i fellesskap og som en integrert del av det daglige virket i universitetet. Videreutvikling av en kollegial kultur for utdanningskvalitet står sentralt ved UiB. En god kollegial kvalitetskultur fremmer god undervisning og god læring, gjennom arbeidsinnsats og egenutvikling hos både studenter og ansatte med vekt på sammenheng og samhandling.

Vår erfaring er at god utdanningsledelse blant annet handler om å etablere felles fora og arenaer for å dele god praksis og diskutere felles satsninger for faglige og administrative ledere fra alle organisasjonsnivå, med vekt på å diskutere relevans for og ansvar i egen rolle.

Kvalitetsarbeid tar tid og vi må derfor jobbe systematisk for å heve statusen til utdanning og undervisning. Dette kan blant annet gjøres gjennom en meritteringsordning for undervisere som har en forskningsbasert tilnærming til utvikling av egen undervisning.

I tillegg må man sikre at man har et godt universitetspedagogisk miljø, som også har solid kompetanse på bruk av digitale læringsressurser, som kan stimulere underviserne til kontinuerlig utvikling av sin undervisningskompetanse.

Digitale verktøy blir stadig viktigere i utdanning men det er viktig at disse blir brukt på en slik måte at de understøtter læring. DigUiB, som er navnet på UiBs digitale satsing, tilbyr en lærings- og formidlingslab som forvalter en tverrfaglig kompetanse i undervisning og teknologiutvikling.

Laben skal støtte UiBs fagmiljøer med kompetanse og opplæring, samt produksjon av digitale lærings- og formidlingsressurser. Det er også på høy tid at eksamenene i UH-sektoren blir digitale.

Siden høsten 2014 har vi jobbet systematisk med digitalisering av våre skoleeksamener, og målsettingen er at samtlige skoleeksamener skal være digitale i 2017. Neste steg er å videreutvikle digitale eksamensformer hvor nettresurser tas i bruk og nye vurderingsformer utvikles. Høy utdanningskvalitet krever også at vi har gode vurderingsformer der studentene får vist frem det de har lært.

 

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.