Kvalitet er et felles prosjekt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne uken la Riksrevisjonen frem sin rapport om kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Det er institusjonene og de som jobber med studieprogrammene som selv som har ansvar for kvalitet og kvalitetsutvikling. Rapporten viser at de har jobbet godt for å øke andel studenter som gjennomfører på normert tid. Samtidig viser den at det fremdeles er mer som kan og bør gjøres i arbeidet med utdanningskvalitet.

Nokut og Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har sammen, men på ulike måter, et ansvar for å følge opp og bidra til at norske universiteter og høgskoler tilbyr utdanning som holder høy nasjonal og internasjonal kvalitet. HK-dir støtter utviklingen av kvalitet og innovasjon i høyere utdanning, blant annet gjennom rådgivning, forvaltning av tilskuddsordninger, utvikling og formidling av kunnskapsgrunnlag og tilrettelegging for samarbeid og erfaringsdeling på tvers av institusjoner, fagmiljøer og sektorer. Nokut bidrar på sin side til å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene gjennom akkreditering, tilsyn, evaluering og forvaltning av regelverk. Nokut er en pådriver for kvalitet, setter kvalitetsutfordringer, gode praksiser og andre viktige temaer på dagsorden og gir fagpolitiske råd.

kvalitet

Refser universiteter og høgskoler for ikke å prioritere kvalitetsarbeid

Vi har derfor lest den grundige rapporten og Riksrevisjonens anbefalinger med stor interesse. Rapporten bygger på et godt datagrunnlag, som også omfatter intervjuer med blant annet vitenskapelig ansatte, studenter, ledere ved høyskoler og universiteter og ansatte i HK-dir, Nokut og Kunnskapsdepartementet.

Rapporten gir oss nyttig informasjon om status for sektorens arbeid med utdanningskvalitet og faktorer som fremmer og hemmer kvalitetsarbeid. Den viser at det er god kvalitet i mye av den høyere utdanningen i Norge, samtidig peker rapporten på at både HK-dirs kvalitetsvirkemidler og Nokuts periodiske tilsyn med kvalitetsarbeid kan innrettes på måter som gjør at effekten på utdanningskvaliteten blir bedre. Dette er tilbakemeldinger vi kan kjenne oss igjen i og som vi vil bruke i videreutviklingen av tjenestene våre.

Kort oppsummert skriver Riksrevisjonen at Nokuts tilsyn oppleves som nyttige og bidrar til å skape oppmerksomhet om kvalitetsarbeid, men at det også er omfattende prosesser som skaper store mengder dokumentasjon. Det samme ble påpekt av ENQA, paraplyorganisasjonen for kvalitetssikringsorganer i Europa, som nylig evaluerte Nokut. Nokut skal nå starte et arbeid med utviklingen av neste generasjons periodiske oppfølging av kvalitetsarbeidet ved norske universiteter og høyskoler. I dette arbeidet vil tilbakemeldingene fra både Riksrevisjonen og ENQA være viktige. Begge peker på behov for å gjøre prosessene slankere, noe som også er i tråd med Nokuts nye strategi.

evaluering

Nokut internasjonalt godkjent, med forbedringspunkter

Riksrevisjonen framholder videre at kvalitetsprogrammene som HK-dir har ansvar for gir oppmerksomhet til kvalitetsarbeidet, men at effekten utover de fagmiljøene og studieprogrammene som får prosjektstøtte er begrenset. Spredning av resultater og god praksis er en viktig forutsetning for at programmene skal ha effekt i bredden av norsk høyere utdanning, og her har programmene ikke lykkes godt nok. Statsråd Ola Borten Moe har varslet en nedskalering av den nasjonale konkurransearenaen der institusjonene i dag søker støtte til innovasjon og kvalitetsutvikling gjennom programmer i HK-dir som selv må prioritere kvalitetsarbeidet innenfor egne rammer. HK-dir bidrar blant annet med data og kunnskapsgrunnlag om kvalitet, rådgivning, erfaringsutveksling og spredning av god praksis, og støtte til institusjonenes arbeid med kvalitetsutvikling og internasjonalisering gjennom Erasmus+.

Utdanningskvalitet handler til syvende og sist om å sikre at studieprogrammene er satt sammen og blir gjennomført slik at studentene oppnår læringsutbyttet innen avtalt tid, samtidig som utdanningen dekker samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov.

Stadig rask omstilling i arbeids- og samfunnslivet krever at universiteter og høgskoler jobber aktivt med de mange sidene ved utdanningskvalitet: forsknings- og utdanningsfaglige kompetanse, bygging av nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidspartnere, god infrastruktur, studieprogramdesign, læringsmetoder og samarbeid med arbeids- og samfunnsliv. I tillegg er studentmedvirkning og studentenes engasjement i egen utdanning sentralt for å heve kvaliteten på utdanningene. Summen her utgjør institusjonenes og studieprogrammenes kvalitetsarbeid og sentrale sider ved HK-dirs og NOKUTs kunnskapsområder, og understreker at utdanningskvaliteten påvirkes av mange faktorer.

Riksrevisjonen viser flere positive utviklingstrekk i sektoren siden forrige gang de gjorde en slik forvaltningsrevisjon i 2015.

Studentenes gjennomføringsgrad har utviklet seg positivt og andel studenter som faller fra har gått ned. Måloppnåelsen på disse områdene har altså økt, i samme periode som stadig flere har startet i høyere utdanning, og der studentgruppen har blitt mer mangfoldig. Denne utviklingen er et godt skussmål for institusjonenes kvalitetsarbeid, og vi ser at høyskolene og universitetene har tatt ulike grep og jobbet målrettet for å bedre gjennomstrømming. Dette kan dreie seg om bedre integrering av studenter i studiemiljøet og oppfølging av studenter som er forsinket, eller andre tiltak rettet mot arbeid med utdanningskvalitet.

Riksrevisjonen

Riksrevisor etterlyser bedre gjennomføring av studiene

Samtidig er det enda mer som kan gjøres, og som rapporten viser er det mange ulike grunner til at studenter ikke gjennomfører. Det kan handle om alt fra sosial bakgrunn, psykisk helse og økonomi, til hvilken livsfase studentene befinner seg i, om de ønsker å ta en hel grad eller om de bare ønsker litt faglig påfyll ved siden av jobb.

Arbeidet med å bedre gjennomføring henger dermed tett sammen med innsatsen for å styrke studiekvalitet og tilgjengeliggjøre høyere utdanning for en mer mangfoldig studentgruppe med ulike behov. Å finne gode løsninger på dette vil kreve nytenkning og nye måter å jobbe med utdanningskvalitet på. Her vil vi gjerne bidra og tenke nytt sammen med sektoren.

Utvikling av god utdanning krever engasjement og aktiv deltakelse fra både fagmiljø, ledelse og studenter. I tillegg må HK-dirs og Nokuts virkemidler være innrettet slik at vi på best mulig vis kan bidra til å støtte kvalitetsarbeidet. Rapporten gir en god beskrivelse av rollen til de ulike aktørene og hvordan dynamikken dem imellom styrker arbeidet med utdanningskvalitet. Det påpekes at studentene må involveres mer, og at det må legges til rette for kollektivt kvalitetsarbeid i fagmiljøene. I dag ser vi at innovasjon og kvalitetsutvikling ofte drives av ildsjeler, de som er særlig interessert i å arbeide med utdanning, og at feltet preges av ressursmangel og tidspress fordi det er mange konkurrerende oppgaver som skal løses av fagmiljøene.

Det er mye positivt å hente frem fra Riksrevisjonens rapport, og vi kjenner oss også igjen i tilbakemeldingene. Det er nyttig. Konstruktiv og kritisk tilbakemelding gir grunnlag for at høyere utdanning blir enda bedre, men det krever en felles innsats. HK-dir og Nokut er klare for å bidra slik at høyskolene og universitetene har best mulig forutsetninger for å levere utdanning av høy kvalitet.